Peder Henrich så dagens lys for første gang 9 september 1821. Da han ble døpt[i] 23 samme måned var fadrene Anne Cathrine Fredriche Holtan; Berte Kistine Tolvsdatter Kamfiord; Peder Larsen Holtan; Tolv Fredriksen Kamfiord; og Gullik Pedersen i Sandefjord.
Foreldrene var Peder Fredriksen Kamfiord og Johanne Marie Johnsdatter – de hadde giftet[ii] seg 28 desember 1805. Peder selv var fra Kamfjord, men som en yngre sønn valgte han å bo i byen (Berg, s. 398).
Peder og Johanne ser ikke ut til å ha fått flere barn. Antagelig døde hun, for Peder forlovet seg med Anne Pernille Pedersdatter[iii] 12 oktober 1817: noen forlovere er ikke oppgitt. Vielsen[iv] fant sted 13 mars 1818.
I 1825[v] finner man Peder Henrich hjemme hos familien i hus nummer 16 i Sandefjord. Der var faren, nå 45 år og fraktemann, moren, den 31 år gamle Anne Pernille; halvsøsteren Maren Kirstine og halvbroren Thor (begge 19, de var tvillinger) som var blitt matros – samt søsknene Johan Fredrik (6) og [NN] Maria.
Dette huset er beskrevet i branntakstene fra 1817 og 1827: den fra 1827 simpelthen viser til den tidligere, og er for så vidt gyldig for 1825, også:
«Waanhuuset er opført af Tømmer og Taget belagt med Steen, 12 alen langt og 8 alen dybt, deri er Stue med 2 Fag Vinduer og enkelt Jernkakkelovn samt Kiøkken med Skorsteen og Bagerovn. I Kiøkkenet er et Fag Winduer, under Huuset Kjælder og til Huusets Indgang er et Bislag[vi]»
Det var altså forholdsvis trange kår i «Østre Quarteer under Bjerget vestre Side»: huset hadde en brutto grunnflate på 38 kvadratmeter.
Efter folketellingen i 1825 er det ikke sett noen spor efter Peder Henrich: man må nesten gjette at han døde som liten, men noe belegg for dette er ikke funnet.
