Jonine Christine kom til verden 15 juni 1821 og ble døpt[i] 21 november samme år. Fadrene hennes var Madame Wilh: Hvidt; Jomfr: Kistine Bøckman fra Laurvig; B: Hagemann; C: Waale; og Otto Maylænder fra Frederiksværn.
Foreldrene var Fuldmægtig Ludvig Høst og Mad: Anne Pernille Bøckman; fra Sandefjord. Når de to hadde giftet seg er ikke slått fast: hun var fra Sandefjord, så det er vel rimelig at vielsen fant sted der omkring. Han var hos Christopher Hvidt på denne tiden, hun var datter av Abraham Bøckman, som i sin tid var en av byens ledende menn, men som døde forholdsvis ung.
Aaret efter fikk Jonine lillesøsteren Christopha Wilhelmine. Hun kom til verden 13 mai og ble døpt[ii] 30 desember 1822 og fikk da fadrene Fru Warendorph; Frøken Augusta Gaarder; Mathias Berg; Anth. Grøn; og Skipper [?] Johan Andersen fra [NN].
I 1825[iii] bor familien i hus 33 i Sandefjord – det beskrives som Christopher Hvidts hus – med to barn og to tjenestepiker: Anne Christensdatter som er 51 aar gammel, og Maren Anne Nielsdatter som er 27. Ludvig er «Handelsfuldmægtig» og i hus nummer 32 bor det en tømmermann, mens hus 34 er bebodd av en garvermester.
To aar senere fødte Anne Pernille en tredje datter, Othilia Henriette. Dette barnet saa dagens lys i Sandefjord 1 juni 1827 og ble døpt[iv] mer enn et halvt aar senere: 7 januar 1828. Da fikk hun fadrene Mad: Maria Myhre, Sandefjord; Jomfru Marthe Bøckmann; Hr. Major Ager; Hr: C: Lorns Sørensen; Hr. Konsul Hvidt; og Hr. Abraham Bøckmann.
Anne Pernille og Ludvig forsatte med aa levere døtre til verden: Jenny Abrahamine Elisabet ble født 13 august 1829 og døpt[v] 31 mai 1830; hennes fadre ble Mad: Barbara Høst fra Saltværket; Jomfru Emilia Hagemann; Hr Consul Hvidt; Hr Kjøbmand Andersen; og Cadet Jon Hvidt.
Omkring disse tider gikk Christopher Hvidt overende, og da neste barn ble født var Ludvig Høst ikke lenger fullmektig, men Kjøpmand for egen regning. Det kommer frem i forbindelse med at datteren Hanna Mathilde ble født 21 august 1830 og døpt[vi] 31 mai 1831. Ved denne anledningen ble fadrene Moderen Selv, Mad: Anne [NN] Høst; Jomfru Anine Wilhelmine Berg; Faderen selv Hr Høst; major Ager, From; og Wilhelm Hvidt – alle uten major Ager i Sandefjord.
Nesten fire aar senere fikk Ludvig og Anne Pernille hva som synes aa være den enste sønnen: Fredrik Ludvig. Han ble meldte sin ankomst 18 mai 1834 og ble døpt[vii] 28 november samme aar. Fadrene var Overtoldbetient, Lieutenant F: Bruneck; Toldbetjent J: Breda; Kjøbm: B:C: Hagemann; Handselsbetjent Peder Søeberg; Fru Majorinde Ager; og og Jomfru Magrethe Hvidt.
To aar senere var det en datter igjen: Caroline Mathilde ble født 24 november 1836 og hjemmedøpt av sognepresten. Daapen ble bekreftet[viii] i kirken 21 mai 1837. Denne gangen ble fadrene Madme A:P. Høst; Jomfru Mariane Bøchmann; Dr Medicin Henrik Thaulow; Kandid: Glad; Søren Heiberg; og Kand. [NN] Høst.
Året efter ble Jonine konfirmert[ix]. Det skjedde 30 september 1838. Hun er ført opp som den første – foran søsteren Wilhelmine – av 45 piker; medregnet guttene var det 85 ungdommer som stod for presten denne høsten.
En syv-åtte år senere giftet hun seg: sted og tidspunkt er ikke avdekket, men brudgommen var Bernt Olaus Christian Grønvold, opprinnelig fra Sannidal, der han ble født 3 april 1819.
Jonine og Christian – han brukte visst helst det fornavnet – fikk sitt første barn omkring 1846/47: sønnen Hans Aimar Mow ble født i Sauherad 22 juni 1846. Han ble hjemmedøpt av sognepresten 19 juli, og fikk dåpen[x] bekreftet i Nes kirke – en stavkirke som ble revet noen år senere – 30 samme måned. Da var fadrene Madame Høst fra Sandefjord; Frøken Mari Grønvold; Oberst Hans M Grønvold; Capit: Waldemar Rye; og Lensmand N. G. [NN].
Obersten blant fadrene var Christian Grønvolds far, og het selv Hans Mow til fornavn, i forbindelse med dåpen er Christian bare notert som «Candidat Theol»: grunnen til hans nærvær på Søndre Nes var vel at han hadde kommet hjem – halv-permanent eller på besøk. I en bygdebok[xi] for Sauherad der familien omtales får man også vite at faren opprinnelig var fra Tjølling og gift med Juni Olfasson, datter av en professor ved Bergakademiet på Kongsberg. Boken gir inntrykk av et relativt livlig miljø, med tjenerskap, gartner, årlige juleball og sognepresten som svirebror.
Som offiser trengte Oberst Grønvold en ekserserplass og den
«… låg sudaust for tunet på gården. Hans Gurstad var og ekserserte for obersten, men blei lei heile greia. Han skulle pusse støvlane til obersten om kvelden, men pissa i dei i staden. Det blei eit fælt bråk da obersten tok dei på seg om morgonen. Etter ein slik «forbrytelse», fann Hans det best å dra til Amerika».
En annen anekdote, apokryf den også vil man tro, handler om Grønvolds kone:
«Ein gong var Obersten ute på reise. Fru Grønvold gjekk inne og så ut gjennom vindaugo. Da fekk ho se ein kjekk, ung husmann som gjekk og slo nede på jordet. Ho ropa på han og spurde om han ville komma inn. Det gjorde han. Om han ville ligga med henne, skulle han få en stor bolle med fløyte. Det blei fløyte og meir god mat i husmannsstugo både den kvelden og andre kveldar».
Hvordan det var eller ikke var, fikk Christian Grønvold, som hadde fått sin eksamen i 1844, snart en stilling, som klokker og førstelærer i Tønsberg[xii] tidlig i 1847. Han var visstnok en dyktig lærer og katekiserte godt – kanskje det var derfor han ofte preket i kirken på søndagene[xiii] ().
Jonines mann, Chr. Grønvold, var en av stifterne[xiv] av «Tønsberg Missionsforening» da denne kom til våren 1848, og ble formelt stiftet 14 mai det året.
Samme år, en drøy måned senere, fødte Jonine sønnen Ludvig Høst, oppkalt efter morfaren; han ble født i Tønsberg 20 juni 1848. Da han ble døpt[xv] 16 juli var fadrene Fru Jonine Christine Marie Grønvold; Jomfr: Wilhelmine Christopha Høst; Kjøbmand Ludvig Høst; Handelsbetjent Johan Georg Meilænder Grønvold; og Barnets Fader.
Tredje barn ble en pike; Anna Jonine kom til verden 29 november 1851 og ble hjemmedøpt av Prosten. Denne dåpen[xvi] ble bekreftet i kirken 21 mars 1852 og da var fadrene Madame Marie Nørregaard; Jfr: Ottilia Høst; Kjøbmand Johan Brueneck fra Drammen; Handelsbetjent Frederic Høst fra Sandefjord; og Dr Johan Georg Meylænder Grønvold.
To år senere, 14 juni 1854, så Wilhelm Benedict dagens lys. Han ble døpt[xvii] 20 juli samme år. Denne gangen var fadrene [NN] Abrahamine Elisabeth [NN]; jomfru Caroline Høst; Cand. theol. Hans Seeberg; Kjøbmand Johan Henrik Christiansen; og Faderen.
Wilhelm Benedict døde som liten, 12 oktober 1755 – 1 1/3 år gammel. Han ble begravet 18 samme måned. Dødsårsaken var skarlagensfeber.
Neste barn var også en gutt: Kristian Wilhelm meldte sin ankomst 23 november 1856 og ble døpt[xviii] 5 april året efter. Fadrene hans var Moderen; Jomfr: Lena Hesselberg; Cand Theol Hans Seeberg; Cand Theol Hans Rynning; og Doctor Joachim Bye.
Enda en gutt, Magnus Gjør, ble født 2 mars/februar 1860 og døpt[xix] 11 april samme år. Som fadre valgte Jonine og Christian Fru Julie Hoff; Jomfru Thrine Friesenberg; Provst Beylegaard; Kasserer Nørregaard; og Katheket Monrad. Siden forrige dåp er Christian Grønvold blitt «Stiftscapellan».
Som stiftskapellan hadde Christian Christiania som tjenestested, og sikkert en del reisevirksomhet: det er vel derfor ser ut til at resten av familien flyttet til Sandefjord mens han innehadde den stillingen. Det var vel naturlig: hennes far bodde der, så og hennes søster, Caroline, som var blitt gift med presten Castberg[xx].
Der var der yngstegutten, Magnus Gjør, døde og ble begravet, knappe tre år gammel. Han gikk bort 25 oktober 1862 og ble begravet[xxi] 1 november samme år. Det kan se ut til at kirkebokføreren knytter dødsfallet til røde hunder – men kanskje det er en feil, og at det var en annen sykdom, meslinger, for eksempel.
Syv måneder efter nedkom Jonine med Anfin Magnus, det skjedde i Sandefjord 6 juni 1863. Han ble døpt[xxii] 15 juni og fikk fadrene Mad: Caroline Castberg; Jfr: Wilhelmine Høst; Kjøbmand Fr. Høst; Aimar Grønvold; og Barnets Fader.
Det var vel ikke helt naturlig å bo hver for seg på dette viset, og nokså snart klarte Christian å finne seg en annen stilling, og ble residerende kapellan på Modum – der den tidligere Sandefjordingen Henrik Arnold Thaulow, også bodde – han som grunnla kurbadet.
Og det er på Modum man finner Jonine – for anledningen under navnet Janine – i folketellingen for 1865[xxiii]. Her bor de på gården Komperud i Vestre Sponefjerdingen tellingskrets, med alle barna. De nyter for øvrig godt av at de har tatt inn en huslærer, den 23 år gamle teologistudenten Gerhard Heiberg Wolf Christie fra Lyngen. De holder seg med hele seks medlemmer av tjenerskapet, fire kvinner og to menn.
Kvinnene er husjomfruen Emilie Augusta Olsen fra Modum, hun er 23 år gammel; tjenestepikene Hjertine Sophie Halvorsdatter (20) fra Nøtterø og Nicoline Jacobsdatter (28) fra Hallingdahl. Den fjerde var «Buddeie», en 22-åring fra Gol – hun het Gunvor Ingebretsdatter. Mennene var drengen Ole Jakobsen (25) og vise-drengen Christian Pedersen (16) – begge fra Modum.
Der, på Modum,skulle Jonine – bortimot 46 år gammel – få sitt siste barn, en pike. Jenny Otilie kom til verden 13 april 1867 og ble døpt[xxiv] 28 juli samme år. Da var fadrene Fru Jenny Harbo; Frøken Anne Thaulow; Docent [?] [NN]; Svend Houg; og Student [?] Grønvold.
10 år – i 1875[xxv] – senere var Christian Grønvold, endelig, blitt sogneprest og familien var flyttet til gården Heggen. Tre av barna bodde fremdeles hjemme. Nitten-åringen Christian Vilhelm var blitt handelsbetjent. Anfin Magnus hadde ikke noe definert yrke ennå, men så var han bare 12 år gammel. Og Jenny Otilie åtte. Sønnen «Lødvig» – eldstegutten Ludvig – var litt skibsfører, og hvorfor han er ført opp hos foreldrene er ikke kjent: han var ugift og hadde vel ingen annen fast bolig. De hadde tatt til seg et fosterbarn, 14-åringen Leonhard Kristensen fra Modum. Og de hadde en gjest, bankkasseren Thomas Stang fra Nes i Hallingdal.
Tjenerskapet bestod av fire kvinner, hvor av en – 20 år gamle Helga Charlotte Harbou fra Rendsborg – er nevnt som lærerinne. De andre tre var husjomfruen Nikoline Randine Gregersen, som var fra Modum Nykirke og 18 år gammel; samt tjenestepikene Kristi Olsdatter (21) og Johanne Andersdatter (16) – fra, henholdsvis, Sigdal og Modum.
Efter dette forsvinner Jonine fra kildene frem til folketellingen av 1891[xxvi]. I den finner man henne og mannen samme sted som ved forrige, og med to av barna hjemme. Anfin Magnus er «i dekorationsmalerlære» og, nesten mer interessant, Jenny Othelia er «Fotografistinde».
De har fremdeles et betydelig tjenerskap, men nå redusert til fem personer – fire kvinner og en mann. Mannen var gårdsgutten Ole Rejersen, en 23 år gammel lokal kar. Nitten-åringen Live Rejersdatter Leer var husjomfru; hun var fra Sigdal. Trine Pedersdatter 17 og fra Modum, var vel nærmest til opplæring. I fjøset fant man Ingebor Halvorsen Liodden fra Nes i Hallingdal, hun var 26. Og, tilslutt, 19 år gamle Berte Marie Evensd. Dalen fra Modum, hun var 19.
Jonine var efterhvert en gammel kvinne, og 13 mars 1894 – like før hun var 73 år gammel – døde hun. «Gift Frue Jonine Christine Grønvold f. Høst» ble begravet[xxvii] 20 samme måned. Hun hadde hatt mavekreft, og selv om hun hadde legetilsyn var det altså slutt.
Mannen rykket inn en annonse i Aftenposten:
Christian var nå over 70 år gammel, og han hadde vel ikke holdt ut så lenge til. Og mot slutten av 1896 meldte Dagbladet[xxviii]:
«Afskedsansøgning er indgivet af Sognepræst til Modums Præstegjeld Bernt Olaus Christian Grønvold. Sognepræst Grønvold er født 1819 og teologisk Kandidat fra 1844. Han blev i 1847 ansat som Klokker og Folkeskolebestrer i Tønsberg og udnævntes i 1859 til Stiftskapellan i Kristiania Stift, i 1863 til residerende Kapellan i Modum og i 1875 til Sognepræst sammesteds».
Efter at han var gått av, flyttet Sogneprest Grønvold til Sandefjord der sønnen Ludvig Høst bodde, i 1900[xxix], i Hjertnæsgade 342.
Sogneprest Grønvold døde i eller nær Sandefjord i 1900: han er oppgitt med oppholdssted Gogstad. Han gikk bort 11 januar. Dødsårsaken var «Forsnævring i Struben og Alderdomssvaghed». Begravelsen[xxx] er oppgitt til 19 januar – og det er notert at han ble begravet på Modum.
