Kisten kom til verden 25 juli 1821 og ble döpt[i] 12 august samme aar. Foreldrene var Sveno Svendsen[ii] og Anne Marie Thorsdatter[iii]. Ved daapen fikk hun fadrene Anne Olsdatter; Berte M Reinert; Ole Hansen; Abraham Fredriksen; og Thor Jonsen – alle fra Sandefjord.
Foreldrene hadde giftet seg bare en maaneds tid för Kisten kom til verden: hun var eldste barn og det skulle komme flere. Nestemann kom 11 januar 1825 og fikk navnet Gunnild Maria. Hun ble döpt[iv] 30 samme maaned.
I 1825[v] er Sveno Svendsen – naa utstyrt med efternavnet ”Svennings.” vel etablert i Sandefjord med konen og de to barna, av yrke er han dagarbeider. Familien er leieboer hos Skomakeren Tosten Johannesen i hus nummer 9 – det er vel han som var fadder for Gunild Maria, ovenfor – og familien. Tosten hadde ellers en familie til i huset: det var matrosen Mathias Andreasen og konen Kristine Larsdatter og de fire barna deres. Mathias og Kristine var paa omtrent samme alder som Sveno og Anne Marie.
Fire aar senere fikk de en sönn som de kaldte Thor Henrik. Han kom til verden 18 mars og ble döpt[vi] 12 april 1829; Og tilslutt, efter at familien var flyttet fra byen og Sveno hadde slaatt seg ned som husmann paa östre Wirik: Anders Christian som saa dagens lys 22 april 1835 som og döpt[vii] 14 juni samme aar.
Kirsten ble konfirmert[viii] 2 oktober 1836, hun fikk karakteren „god” og ble fört opp som nummer 17 blandt de 45 pikene i kullet. I forbindelse med konfirmasjonen oppgis farens yrke aa väre gartner – sikkert en relativet sjelden foreteelse i Sandefjord: man kan vel tenke seg at han var knyttet til badet.
Saa gikk det tretten aar: man ser ikke Kirsten i kildene som er tilgjengelige. Men i 1849 ble det bryllup: hun giftet seg med Jacob Johnsen som er utenbysfra – muligvis födt i Drammen – 30 aar gammel og oppholdt seg i Sandeherreed: han var sönn av en John Olsen. Kirsten bodde med familien paa Virik Eiet. Som forlovere hadde de Anders Virik og Christen Nyboe. Vielsen[ix] fant sted 2 November.
Det ser ikke ut til at det ble noen barn av dette ekteskapet: det er ingen hos paret i 1865[x], da de bodde paa Pindsle: eventuelle sönner eller dötre ville alle värt under 15-16 aar gamle, men de er likevel alene. I denne folketellingen blir det bekreftet at Jacob var födt i Drammen, og han blir ogsaa utsyrt med yrke: „Pladsmand, Selveier og Smed”. Paret har en ku, og de dyrker litt bygg, havre og en del poteter.
Ni aar senere döde Smed og Gaardbruker Jacob 55 ½ aar gammel. Han gikk bort 7 og ble begravet[xi] 12 august 1874. Det var en nyresykdom som krevet ham.
Aaret efter, i 1875[xii], har Kirsten kontroll: hun „Har Jordbrug, er Selveier” og har tatt in en 22 aar gammel smed fra Hedrum som leieboer: han driver vel „bedriften”. I tillegg har hun en tjenestepike, den 13 aar gamle Ingeborg Helene Mathiasdatter fra Sandeherred. Naa har hun 2 kuer, dyrker fremdeles litt rug og bygg, men har öket potet-dyrkingen med 50%.
Kirsten giftet seg paa ny noen aar senere. Brudgommen var den 25 aar gamle ungkaren og skomakeren Mathias Andersen som hadde kommet seg til Pindsle, men opprinnelig var fra Laurdahl, der han var sönn av Anders Halvorsen Bö. Vielsen[xiii] – som ble gjennomfört efter en kongelig bevilling av uklar natur – fant sted 9 august 1878. Kirsten var 57 aar gammel.
Paa tross av det lett kunstige ved dette ekteskapet varte det ved, det gjorde gjerne det den gangen – men ikke alltid. I 1900[xiv] er paret fremdeles paa Pintsle. Han er Skomaker og Jordbruker; hun driver med Husgjerning, Jordarbeid og Fjösstell. De dyrker korn og potet; de har kreaturer men ikke fjärkre; og de har baade Kjökkenhave og Frukthage. Man faar nesten inntrykk av idyll!
Noen maaneder för Norge ble selvstendig döde Kirsten Svendsen paa Pinsle. Hun gikk bort som fölge av „hjertelammelse” 13 og ble begravet[xv] 20 januar 1905.
