Det er ikke kjent hvor Sveno hadde sitt opphav : han kommer först tilsyne i Sandefjord i forbindelse med at han gifter[i] seg. Dét skjedde 23 mai 1821, og den utkaarede Anne Marie Thorsdatter. Han var 25 aar gammel, hun 27. Begge var bosatt i Sandefjord. Som forlovere hadde de Morten Thorsen Farlia [?] og Tosten Berg i Sandefjord.
Allerede 25 juni samme aar fikk de sitt förste barn sammen, dét var Kisten og hun ble döpt[ii] 12 august samme aar og fikk da fadrene Anne Olsdatter; Berte M: Reinert; Ole Hansen; Abraham Fredriksen; og Thor Jonsen – alle fra Sandefjord.
Neste barn kom 11 januar 1825 og fikk navnet Gunnild Maria. Hun ble döpt[iii] 30 samme maaned og fikk da fadrene Berte Pedersdatter; Johanne Olsdatter; Tosten Skomager; Ole Hansen; og Jens Thorsen Sunde – alle uten den siste fra Sandefjord.
Fra denne barnedaapen og, spesielt, navnevalget, kan man ta et spekulativt sidespor til Svenos opprinnelse. Blandt de som er med i folketellingen for 1801 finnes tre som heter Sveno, og ingen av dem er kandidater til aa väre ”vaar mann”. Det er 261[iv] personer som har fornavn som begynner paa ”sven” og samme slaget efternavn – altsaa varianter av navnet Sven Svensen.
Blandt de som er närmest – geografisk og i alder – finner man en fem aar gammel Svend Svendsen paa Semb Nedre paa Nötteröe. Og her kommer det interessante: den Svends mor heter – nettopp – Gunhild Christensdatter. Paa denne tiden beskrives hun som ”Madmoder”, er 25 aar og ugift og har altsaa Svend utenfor ekteskap. Hun beskrives videre som ”Inderst og lever af arbeide”
Uansett: i 1825[v] er Sveno Svendsen – naa utstyrt med efternavnet ”Svennings.” vel etablert i Sandefjord med konen og de to barna, av yrke er han dagarbeider. Familien er leieboer hos Skomakeren Tosten Johannesen i hus nummer 9 – det er vel han som var fadder for Gunild Maria, ovenfor – og familien. Tosten hadde ellers en familie til i huset: det var matrosen Mathias Andreasen og konen Kristine Larsdatter og de fire barna deres. Mathias og Kristine var paa omtrent samme alder som Sveno og Anne Marie.
Fire aar senere fikk de en sönn som de kaldte Thor Henrik. Han kom til verden 18 mars og ble döpt[vi] 12 april 1829 og fikk da fadrene Inger Carine Iversdatter; Anne Helene Gulliksdatter; Ole Olsen Nystad; Ole Hansen; og Ole Iversen.
Og tilslutt, efter at familien var flyttet fra byen og Sveno hadde slaatt seg ned som husmann paa östre Wirik: Anders Christian som saa dagens lys 22 april 1835 og som og döpt[vii] 14 juni samme aar. Denne gangen ble fadrene Inger Marie Eriksdatter Wirik; Anna Pernille Thorsdatter Wirik; Anders Christopffersen Wirik; Jacob Jensen [?] Noringen; og Anders Fredriksen.
Aaret efter, i 1836, ble Sveno beskrevet som gartner[viii] – kanskje han var tilknyttet badet: det er vanskelig aa tenke seg noen annen institutsjon som kunne ha bruk for en slik.
Anne Marie döde i 1852; hun gikk bort pa Virik 19 mai og ble begravet[ix] 26 samme maaned. Her blir mannen kaldt ”Sveinung Wirik”.
Og paa Virik ble Sveno sitttende: han er der fremdeles i 1865, da her han oppgitt aa väre 79 aar gammel, noe som er litt lite men tolerabelt. Huset er overtatt av sönen Thor som selv naa er 37 aar, gift med den jevngamle Mette Marie Olsdatter: de har seks barn i alderen 1 til 14 aar: to gutter og fire piker. Thor blir beskrevet som ” Husmand uden Jord, Sømand” mens Sveno selv er ” Husmand, har af Fattigkas.”. Og for förste gang finner man et spor efter Svenos rötter: det er notert at han var födt i Gjerpen: det sier ikke mot den lille ekskursjonen ovenfor.
Utstyrt med navnet Sveinung igjen – det er kanskje en normalisert variant av Sveno – döde han, 82 aar gammel og Fattiglem paa Lägd, paa Virik Eiet 26 juli 1869 og ble begravet[x] noen dager senere, den 30 juli.
