Martinus Mathisen var sönn av Mathis Andreasen[i] og Kistine Larsdatter[ii] i Sandefjord.
10 januar 1820 kom en gutt til verden og fikk navnet Martinus da han ble döpt[iii] 3 april samme aar. Han fikk da fadrene Anne Olsdatter, Sandefjord; Maren Christensdatter Puggestad; Hans Erichsen Legevold; Peder Christensen; Hans Andersen; og [NN]. I forbindelse med daapen er Mathis fulle navn oppgitt aa väre Matros Mathis Andreasen Piper.
Martinus var annet barn, han hadde en eldre bror som het Andreas og som ble födt 1 juni 1817. Gutten ble döpt[iv] 15 samme maaned og fikk da fadrene Maren Olsdatter, Sandefjord; Maren larsdatter, Sandefjord; Toste Joh: Skomager; Anders Olsen; og Caspar Frid. Brunecke.
Dröyt to aar senere fikk paret en pike. Det var Anne Sörence – hun ble födt 12 oktober 1822 og döpt[v] 8 desember samme aar.
Saa fulgte en gutt, Elef. Han kom til verden 18 april og ble döpt[vi] 8 mai 1825 og fikk som fadre Anne Maria, Niels Sverstads; Karen Anne Jensdatter, Sandefjord; Crl Hansen Sverstad; Johannes Nielsen Kielberg; og Ole Christ. Andresen i Sandefjord.
Ved folketellingen i 1825[vii] finner man familien intakt i Sandefjord. Mathis er fremdeles matros, og denne gangen finner man ogsaa alderen paa ham og Anne: henholdsvis 31 og 30 aar.
To aar senere döde Ellef Mathisen Piper. Han gikk bort 29 april og ble begravet[viii] 6 mai 1827.
I 1829 fikk paret nok en sönn. Han ble födt 24 februar og döpt[ix] 12 april og fikk da navnet Ellef som sin avdöde bror. Fadrene ble Gunnil Kistin Larsdatter; Inger Lovise Nilsdatter; Tosten Berg; Engebret Andersen; og Anders Nilsen – alle fra Sandefjord.
Aaret efter dette döde antagelig Martinus. Det vil si, en gutt som het Martin Mathisen döde, 10 aar gammel i Sandefjord. Bortsett fra at alderen passer, kan man merke seg at foreldrene fikk en gutt til et par aar senere – og kaldte ham Martin. Den Martin Mathisen Piper som gikk bort i 1830 döde 17 februar og ble begravet[x] 25 samme maaned.