Det er ikke entydig slaatt fast hvor Mette Maria Pedersdatter hadde sitt opphav. En brukelig kandidat er den piken som i 1801[i] bodde paa Slednæss, hjemme hos familien som bestod av faren, Peder Olsen, 44 år gammel og „Pompeskiærer” av yrke, same mor Anne Marie Olsdatter. Hun hadde en eldre og tre yngre søsken: Marthe Marie (16); Ole (9); Hendrik (6); og Maren Sibillie (3). Selv var Mette Marie 12 år gammel.
Det er ikke, så langt, funnet noen konfirmasjon for Mette men den må rimeligvis ha funnet sted omkring 1805-1806. I 1820 giftet hun seg – hun var fremdeles bosatt på Slednæss – med Ole Hansen fra Sandefjord – de var begge 32 år gamle, som for hennes vedkommende passer utmerket med folketellingsopplysningene. Ekteskapet ble avtalt 19 mars og som forlovere hadde paret Mathis Hansen og John Møller – begge antageligvis fra Sandefjord. Vielsen[ii] fant sted 14 juli samme ar.
Mette fikk sitt første barn 21 mai 1820, han fikk navnet Hans da han ble døpt[iii] 14 juli 1820 – samme dag som foreldrene giftet seg – og nok et eksempel, vil man tro, på presten Schrøeters vilje til å være fleksibel og la barn født innen et „forhold” – spesielt der sjøfolk var involvert – bli klassifisert som ektefødte, selv om en loven kanskje ikke var ment å leses slik. Gutten fikk fadrene Marthe Pedersdatter, Maren Pedersdatter, Mathis Hansen; Ole Christophersen; og Anders Thorsen – alle fra Sandefjord.
Hans levet ikke opp men døde ett ar gammel 23 mai 1821 og ble begravet[iv] dagen efter.
Mette må ha vært høygravid da hun mistet lille Hans, for bare tre uker senere nedkom hun med en gutt. Fødselen fant sted 15 juni 1821 og da barnet ble døpt[v] en måned senere, 15 juli, fikk han naturlig nok navnet Hans og fadrene Randi Svendsdatter; Berthe Olsdatter; Ole Evensen; Jacob Elfsen; og Thor Jonsen – alle fra Sandefjord.
Tre år senere fikk paret en datter, Anne Olea, som ble født 11 juli 1823 og døpt[vi] 27 samme måned med fadrene Marthe Pedersdatter; Tonethe Olsdatter; Mathis Hansen; Svend Svendsen; og Thor Jonsen – alle fra Sandefjord.
Ved folketellingen i 1825 bor[vii] Ole og Methe Marie i hus nummer 52 i Sandefjord, gjetningsvis som leieboer, for det er ført opp en husstand til i huset, med N Warendorph som overhode. Uansett, der bodde familien med begge barna. Man får også å vite at Ole var Dagarbeider.
Anne Olea døde dette året, 29 november 1825 og ble begravet[viii] 8 desember. Hun ble bare to år gammel.
Året efter var det familieforøkelse: Peter ble født 4 juni og døpt[ix] 16 juli samme år med fadrene Sørine Jacobsdatter Mønnerød; Gurine Jansdatter; Christian Jansen; Mathis Hansen; og Thor Jansen – de fire siste fra Sandefjord.
Drøyt to år senere, 7 desember 1828, fikk Mette og Ole en datter. Hun fikk navnet Anne Henrikka da hun ble døpt[x] 8 februar 1829, og hadde fadrene Maren Pedersdatter; Johanne Olsdatter Møller; Ole P Slednæs; Mathis Hansen; og Ole Jonsen – alle fra Sandefjord.
Sistemann – antagelig, ingen fler er funnet og Mette var efter efter i anne halvdel av av firti-årene – var også en pike. Oline. Hun kom til verden 29 juli 1832 og ble døpt[xi] 16 september samme år. Da fikk hun fadrene Marthe Pedersdatter; Christine Sørensdatter; Mathis Hansen; Thor Jonsen; og Franz Sørensen – alle fra Sandefjord.
Mette Marie ble enke da hun mistet mannen, Arbeider Ole hansen i Sandefjord, 10 januar 1858. Han ble begravet[xii] 15 samme måned.
Vanskelig år fulgte kanskje, for i 1865[xiii] finner man Mette beskrevet som „fattliglem”. Men hun ble vel tatt vare på, for ved folketellingen bor hun hos datteren Olene som i mellomtiden hadde giftet seg med en svensk sjømann, tømmermannen Carl Hansen. Familien – som også teller datteren Hanne som er 6 år gammel, og sønnen Marthin er bosatt på Lystad der Carl eier et jordstykke som gir anledning til å holde en ku, og å dyrke litt havre, bygg og poteter. Til hjelp med det – Carl var vel mye borte – hadde de leieboeren Carl Olavesen, en 31 år gammel svenske som beskrives som at han „Foretter Jordarbeide”.
Året efter, 18 mai, gikk Mette bort på Lystad, 77 år gammel, av „chronisk Mavebetendelse”. Hun ble begravet[xiv] 25 mai. Stedet der hun døde er notert, men det er tilføyet „men tilhører Sandefjord”.
