Karen Petronelle kom til verden 18 november 1818 og ble döpt[i] 27 desember samme aar. Pussig nok, for det ville ikke värt unaturlig aa vente med daapen til efter foreldrenes bryllup[ii], som fant sted 8 januar 1819. Uansett, fadrene ble Maren Olsdatter; Elisabet Andreasdatter; Jens Andreasen; Thor Johansen [?]; og Ole Hansen – alle fra Sandefjord. Saa langt i fölge klokkerboken: i ministerialboken[iii] for samme periode finner man at faren er oppgitt aa väre Povel Andreas Kristoffersen[iv], og ogsaa at barnet ble hjemmedöpt av Anne Katrine Madsdatter i Sandefjord.
Det ble flere barn paa Paul og Anne: Ole Christian ble födt 21 mars og döpt[v] 8 april 1821 og fikk fadrene Anne Hansdatter; Dorthe Asbiörnsdatter [?]; Johan Johannesen; Thor Johnsen; og Ole Sörnsen – alle, ser det ut til, i Sandefjord.
Dernest fulgte Olava i 1823. Hun saa dagens lys 19 desember og ble döpt[vi] annen juledag samme aar. I dette tilfelle ble fadrene Christine Hansdatter; Christiana Jacobsdatter; Otto Hansen; Anders Freberg; og [NN] Johan Larsen – alle fra Sandefjord. Ogsaa denne gang – som ved Karen Petronelles daap fem aar tidligere blir faren skrevet med Andreas som en del av navnet – Paul Andreas, denne gang.
I 1825[vii] er familien intakt i Sandefjord. Det vil si, den inneholder en datter paa 13 ½ aar som heter Marthea, og som det ikke er lykkes a spore noesteds. Imidlertid faar man aa vite at de naa bodde i Christopher Hvidts hus og at at Paul Andreas er „Skydsskaffer og Sagarbeider” og 38 aar gammel. Konen er oppgitt aa ha samme alder.
Karen Petronelle ble konfirmert[viii] 5 oktober 1834. Hun fikk karakteren „temmelig god”og er fört opp som nummer 8 – og sist – blandt Sandefjordspikene i kullet. Tilsammen var de 43.
Da hun var litt over 22 aar gammel giftet Karen seg med den jevngamle matrosen Andreas Mathisen fra Sandefjord – hun selv bodde da paa Kirkeroen. Som forlovere hadde de Skipper Thor Olsen i Sandefjord og Michael Jörgensen sammesteds. Vielsen[ix] fant sted 20 april 1840.
Allerede samme aar fikk paret sitt förste barn, en gutt. Det var Povel Henrik og han kom til verden i Sandefjord 17 november 1840, men döpt[x] först 1 april 1841. Da fikk han fadrene Berntine [?] Larsdatter, Sandefjord Anne Severine Mathisdatter, Sandefjord [NN] Hansen, Dölebakken, Skomager; Anders Mikalsen Dölebakken; og Anders Mathisen, Sandefjord.
Efter nesten fire aar fikk de en datter som de kaldte Maren Kistine. Hun ble födt 17 oktober 1844 og hjemmedöpt av jordmoren, Anne Jacobsen. Daapen[xi] ble stadfestet i kirken 5 januar 1845 og fikk hun fadrene Maren Lovise Hansdatter; Maren Sebille Mathisdatter; Knud Larsen Skomager; Abraham Olsen og Anders Michalsen. I forbindelse med daapen er det notert, i parantes, at Matros Andreas Mathisen er „far ogsaa til Pigen Inger, Moderen Kari [NN]” men der ikke lykkes aa forstaa hvem dette kan dreie seg om.
Enda to aar senere ble det nok en datter. Caroline Christine ble födt 20 august 1846 og hjemmedöpt av jordmoren, Anne Jacobsen. Daapen[xii] ble stadfestet i kirken Denne gangen ble fadrene Gurine Petrine Pedersdatter; Anne Severine Mathisdatter; Mathias Olsen [NN]; og Anders Mikalsen – alle i Sandefjord.
Karen Poulsdatter döde forholdsvis ung: hun gikk bort 2 og ble begravet[xiii] 6 mai 1852.
I 1865 finner man Paul Henrik[xiv] – han er blitt matros som sin far – hos tanten Anne Severine Mathisdatter paa Kleggelien, der hun og mannen bor sammen med en datter. Hvor det var blitt av Maren Kistine og Caroline Christine er ikke kjent.
