I likhet med sin senere mann er Anne av litt taakete bakgrunn – ikke minst som et resultaat av aa bäre to usedvanglig utbredte navn.
Men: Anne Olsdatter var 29 og bosatt i Sandefjord da hun giftet[i] seg, 8 januar 1819, med Paul Andreas Christophersen[ii] som var jegngammel og ogsaa bosatt i byen. Det var blitt lyst for dem 20 desember 1818 og som forlovere hadde de Casten Nilsen og Mathis Andersen fra Sandefjord.
De hadde nok et visst hastverk, for allerede to dager för bryllupet ble förste barn födt: Karen Petronelle kom til verden 18 november 1818 og ble döpt[iii] 27 desember samme aar. Pussig nok, for det ville ikke värt unaturlig aa vente med daapen til efter bryllupet. Uansett, fadrene ble Maren Olsdatter; Elisabet Andreasdatter; Jens Andreasen; Thor Johansen [?]; og Ole Hansen – alle fra Sandefjord. Saa langt i fölge klokkerboken: i ministerialboken[iv] for samme periode finner man at faren er oppgitt aa väre Povel Andreas Kristoffersen, og ogsaa at barnet ble hjemmedöpt av Anne Katrine Madsdatter i Sandefjord.
Det ble flere barn paa Paul og Anne: Ole Christian ble födt 21 mars og döpt[v] 8 april 1821 og fikk fadrene Anne Hansdatter; Dorthe Asbiörnsdatter [?]; Johan Johannesen; Thor Johnsen; og Ole Sörnsen – alle, ser det ut til, i Sandefjord.
Dernest fulgte Olava i 1823. Hun saa dagens lys 19 desember og ble döpt[vi] annen juledag samme aar. I dette tilfelle ble fadrene Christine Hansdatter; Christiana Jacobsdatter; Otto Hansen; Anders Freberg; og [NN] Johan Larsen – alle fra Sandefjord. Ogsaa denne gang – som ved Karen Petronelles daap fem aar tidligere blir faren skrevet med Andreas som en del av navnet – Paul Andreas, denne gang.
I 1825[vii] er familien intakt i Sandefjord. Det vil si, den inneholder en datter paa 13 ½ aar som heter Marthea, og som det ikke er lykkes a spore noesteds. Imidlertid faar man aa vite at de naa bodde i Christopher Hvidts hus og at at Paul Andreas er „Skydsskaffer og Sagarbeider” og 38 aar gammel. Konen er oppgitt aa ha samme alder.
