Paul Andreas var kommet til Sandefjord fra Larvik. Han ble födt 22 der februar 1789 og döpt[i] i samme by 2 mars. Foreldrene var Christopher Poulsen Soelberg, gullsmed, og Karen Andreasdatter, og fadrene ble Andreas Madsen fra Sandefjord hans Kone, Gunnild Marie Olsdatter; [NN] Smith; Peter Bergström; Hans Knardahl; og Peter Herlien [?].
I 1801[ii] finner man familien i Fritzöe-bakken 11: den bestaar av Christopher Poulsen, gullsmed, og Karen Andersdatter, Poul Andreas selv, og en yngre bror, den 6 aar gamle Ole Peter. Foreldrene var ikke helt unge: Christopher var 49 og Karen 50.
Saa ser man egentlig ikke noe mer til Paul Andreas paa en god stund – inntil han blir konfirmert[iii] av Prost Sartz[iv] i Larvik16 mars 1806. De var 49 ungdommer i kullet, hvorav 29 gutter: Paul Andreas er fört opp som nummer 25 men det er ingen antydning om at dette er en rangering.
To aar senere döde begge foreldrene rundt oktober/begynnelsen av november: det ble aapnet skifte[v] efter gullsmed Christopher Paulsen i Larvik 5 november 1808, og „det ble samtidig holdt skifte etter kona, som døde for en 14 dage siden, men hennes navn er ikke nevnt”. Poul Andreas er den eneste arvingen som nevnes.
Elleve aar gaar för Paul Andreas viser seg igjen, og denne gangen er anledningen at han gifter seg. Paa et eller annet tidspunkt var han kommet fra Larvik til Sandefjord, og der traff an Anne Olsdatter, hun var jevnaldrende, og forlovet seg med henne: det ble lyst for dem 20 desember 1818 og som folovere hadde de Casten Nilsen og Mathis Andersen – begge fra Sandefjord. Vielsen[vi] fant sted 8 januar 1819.
Förste barn – Ole Christian – meldte seg 21 mars 1821 og ble döpt 8 april samme aar; han fikk fadrene Anne Hansdatter; Berte Asbiörnsdatter; Johan Johannesen; Thor Jonsen; og Ole Sörensen – alle fra Sandefjord.
To aar senere, 19 desember 1823, meldte Olava sin ankomst. Hun ble döpt[vii] annen juledag og fikk fadrene Christine Hansdatter, Sandefjord; Christiana Jacobsdatter, Sandefjord; Otto Hansen, Sandefjord; Anders Freberg; og [NN] Johan Larsen, Sandefjord.
I 1825[viii] er familien aa finne i hus nummer 23 i Sandefjord, det tilhörer Christopher Hvidt. Paul Andreas er skysskaffer og sagarbeider [?] og oppgies aa väre 38 aar gammel, og Anne det samme: begge er vel litt i höyeste laget som anslag, men det faar gaa. De har flere barn enn man skulle ventet fra en kvikk gjennomgang av kirkebökene: i tillegg til Olava hadde de Marthe (13 ½); Karen Petronelle [7); og Ole Christian (5): Marthea synes aa väre födt i god tid för foreldrene giftet seg.
I samme hus bodde matrosen Thor Andersen Aaröe med familie: konene Johanne Pettesdatter og barna karen Juliana (13) og Johanne (4). Dessuten var der matrosen anders Andersen Freberg med familie – han var gift med Anne Marie Engebretsdatter og hadde tre barn: en pike, Inger Andrea (12); og to gutter, Johan Hendrik (8); og Knud Jörgen (5).
De „ekstra pikene” – Marthea og Karen Petronelle hadde litt odde bakgrunn begge to. Karen Petronelle var datter av baade Paul Andreas og Anne, men ble födt allerede 18 november 1818, altsaa en maaned för foreldrene giftet men ble ikke klassifisert som uektefödt: naade fikk gaa for rett, ser det ut til. Uansett – hun ble döpt[ix] 27 desember samme aar og fikk da fadrene Maren Olsdatter; Anne Elisabeth Andreasdatter; Jens Andreassen; Thor Jonsen [?]; og Ole Hansen – alle fra Sandefjord.
Marthea er litt vanskeligere aa faa öye paa, men hun er sannsynligvis den samme som den Pauline Mathea som ble födt i Drammen i 1812 – ifölge införselen for konfirmasjonen[x] hennes 23 september 1827. Man finner daapen hennes i Tangen menighet i Skoger: hun ble födt 6 og ble döpt[xi] 27 mai 1812, uektefödt datter av ungkar og matros Christopher Poulsen fra Christiania, og pigen Anne Olsdatter. Fadrene var Gjertrud Evensdatter; Ambor Pedersdatter; Ole Christensen; Rasmus Christiansen; og Johannes Dechmann.
Man vel egentlig bare spekulere over hva som er skjedd: Anne er kommet i tjeneste paa Tangen, hun er kommet i „ulökka” langt hjemmefra, er kanskje sparket ut av de hun tjente hos, har kommet hjem igjen til Sandefjord og har „glemt” aa fortelle at datteren er födt utenfor ekteskap – for ingenting ser ut til aa väre nevnt, og efter 1818 ble vel det hele glemt. Det nye barnet var sikkert av större interesse, og saa giftet hun seg og dermed la folkesnakket seg.
Hvor det ble av Paul Andreas er ikke kjent forelöbig
