5 desember 1813 fikk Anne Maria Ingebrigtsdatter[i] og Anders Anders Andersen[ii] en datter i Stavern som de kaldte Inger Andrea da hun ble hjemmedöpt. De var i kirken 21 januar 1814 for bekreftelse[iii] og fikk fadrene Konen Abigael Frederiksdatter; Pigen Karen Andrea Hansdatter; Matros Jörgen Larsen; Styrmand Sören Jacobsen; og Matros Endre Olsen.
Nest barn – i det minste neste overlevende barn – ble en gutt som kom til verden i Sandefjord. Han kom til verden 22 oktober og ble döpt[iv] 30 november 1817: I den anledning fikk han navnet Johan Henrik og fadrene Anne Pernille Pedersdatter, Sandefjord; Anne Catrin Lornsdatter, Sandefjord; Hans Tolvsen Siue; Ole Tolvsen Siue; og Mikkel Tolvsen.
Sistemann i den lille flokken var ogsaa en gutt, Jörgen. Jörgen kom til verden i Sandefjord 10 november 1821 og ble döpt[v] 23 januar 1822. Denne gangen var fadrene Anne Christensdatter, Sandefjord; Dorte Nielsdatter, Sandefjord; Johannes Nielsen, Sandfjord; Lorns Schröder; og Peder Aagesen Westad.
I 1825[vi] finner man fremdeles familien i Sandefjord: folketellingen forteller at Anders fremdeles er matros, at han er 44 aar gammel og at han stammet fra Freberg; her kalles forövrig yngstegutten Knud Jörgen.
Inger Andrea ble konfirmert[vii] 16 söndag efter trefoldighet – 4 oktober – 1829 og ble med karakteren „temmelig” nummer 20 blandt de 28 pikene i kullet.
Dröyt 10 aar senere giftet hun seg med styrmannen Sören Nielsen[viii] fra Sandefjord: han var med sine 25 aar ett yngre en bruden. De hadde som forlovere Sören Andreassen [?] og Henric [?] Jensen Mörck. Vielsen[ix] fant sted 7 februar 1840.
Brudommens far er oppgitt aa väre Niels Sörensen, og det navnet i kombinasjon med alderen gjör det fristende aa identifisere styrmannen med den gutten som ble födt 22 januar 1815 og döpt[x] 29 samme maaned. Foreldrene var Niels Sörens Brekke og Anne Marie Mortensdatter og fadrene ble Anne Thorsdatter, Sandefjord; Randi Svendsdatter; Ole Hansen Gogstad; og Anders Larsen, Sandefjord.
Under alle omstendigheter, de nygifte fikk sitt först barn 10 maaneder efter bryllupet: Nilsine Marie ble födt 8 oktober og hjemmedöpt av jordmoren Anna Pedersen. Daapen ble stadfestet i kirken annen[xi] juledag i 1840 og fikk fadrene Sörn Strands Hustru Gunnild Larsdatter; Margrethe Tolfsen [?]; Gullik Pedersen; Henric Mörck; og Jörgen Andersen.
Lillesösteren Amalia kom til verden 2 mars og ble hjemmedöpt av jordmoren Anne [?] Jacomsen. Bekreftelsen av daapen[xii] skjedde i kirken 17 april 1843. Denne gangen ble fadrene Gullik Pedersens Hustru Maren Pedersen; Christiana Christine Beintsen [?]; Halvor Wiger]; og Johan Andersen – alle fra Sandefjord. Her er barnefaren knyttet til stedsnavnet Brekke som del av navnet paa en meget klarere maaten en ved forrige daap. Man finner ogsaa ut at han fremdeles er styrmann og at han „farer med en Skonert fra Laurvig (Alexander Buggis)”.
En tredje datter – Sophie Julie – saa dagens lys 21 oktober og ble döpt[xiii] 9 november 1845 og denne gange ble fadrene Amalia Johannesdatter; Maren Sophie [xx] Hr Lud [?] Höst; Halvor Halvorsen, Sandefjord; [NN] Halvor [NN]; og Seylmager Even Olsen. Födselen var blit anmeldt av Hans Olsen i Sandefjord.
Tre aar senere var Sören Nielsen blitt skipper da Charlotte ble födt 1 mars[xiv] og hjemmedöpt av jordmoren. Daapen[xv] ble bekreftet i kirken 14 mai 1848. Fadrene, denne gangen, var Gunhild Pedersdatter; Elisabeth Svendsdatter; Halvor Wiger; Anders Johannesen; og Hans Rollovsen.
Det er ikke funnet noen dokumentarisk basis for Sörens död eller begravelse, og han kan vel ha blitt borte paa sjöen eller langt borte, men i 1865[xvi] finner man Inger Andrea som enke – og hun hadde kanskje värt det en stund allerede for hun har etablert seg med sitt eget yrke: „baxtkone”. Hun bor i gaard nummer 4 i Bjerggaden, og det gjör ogsaa alle dötrene, som fremdeles er ugifte. Den eneste forandringen er at Charlotte naa er redusert til „Skjalotte” med hensyn til ortografi.
Ti aar senere, i 1875[xvii], bor de alle sammen der i huset: fremdeles er alle pike ugifte, men naa er de blitt yrkesaktive og underholder sin mor. Her gaar det frem at eldstedatteren, som var döpt Nilsine Maria i det daglige sannysnilgvis ble kaldt „Sina” – og yngstepiken har naa faatt navnet sitt igjen, hun er nedtegnet som „Charlotte” igjen. Te to eldste og den yngste driver som sypiker, mens Sofie er „handlende” uten at det sies noe om hva hun handlet med.
Inger Andrea ble ikke saa skrekkelig gammel, hun döde 68 aar gammel 8 og ble begravet[xviii] 13 april 1881. Det er mulig at hun döde av en hjernelidelse.
„Ugift Butikjomfru” Amalie döde av täring i 1891. Da bodde hun – og gjetningsvis de andre söstrene – fremdeles i Bjerggaden 4. Amalie gikk bort 2 og ble begravet[xix] 9 mai.
De tre andre söstrene finne man igjen i Strandvejen 4 i 1900[xx]: om de har flyttet elle om gatenavnet er endret er ikke enkelt aa si paa grunnlag av tilgjengelig kilder, det er vel letter aa tro paa det siste. Eiendommen bestod iet almindelig vaaningshus paa 1 etasje, med uthus og vedskur. Uansett: Nielsine Marie – hun har faatt igjen sitt fulle navn – og Sofie Julie – ditto – driver syforretning, mens Charlotte har deltidsjobb: „En del af Aaret Butikplads”.
I 1910[xxi] er de i Bjerggaten 1 – gjetningvis i samme hus som för, det er fremdeles snakk om et „Almindelig vaaningshus” som kan ha ligget tvers overfor Brödr. Berggren – og alle tre söstrene er fremdeles ökonomisk aktive: Nilsine Maria driver syforretning, Sofie Julie har skiftet til kranseforretning, og Charlotte driver „Handel”.
