Olaus Nicolai ble födt paa Huseby 15 oktober og döpt[i] 16 april 1815 og fikk da fadrene Mad: Zinn; Jomfru Christ: Maria Grön; Hans J: Grön; Ole Paust; og Henrik Dahl. Foreldrene var Frederica Augusta Franck[ii], opprinnelig fra Larvik, og Lars Johannesen Grön[iii] fra Sandefjord. De var noksaa kommet til Sandar igjen, efter aa ha bodd paa Budal paa Tjöme den förste tiden efter at de giftet seg.
Frederica Augusta og Lars hadde en sönn fra för, Johan Fredrik som var födt 1814. Efter Olaus Nicolai ble det en pike, hun fikk navnet Karen Bouman. Hun ble födt 31 juli og döpt[iv] 13 august 1820 og fikk fadrene Mad: Kisten Magrete Lornssen i Sandefjord; Jomfru Anne Hellevad Lornssen; Hans J: Grön; Nils Johannesen Grön; og Anders Eriksen Grön.
Da Olaus Nicolai närmet seg treaarsdagen födte moren 22 mars 1818 en lillebror som fikk navnet Johannes da han ble döpt[v] 13 mars samme aar. Fadrene var Anne Maria Jörgensen fra Larvik; Jomfru Anne Maria Lornsen fra Sandefjord; Skovrider Zinn; Seilmaker Dahl; og Jacob Berg fra Sandefjord.
To aar senere, 20 august 1822, fikk Olaus Nicolai nok en söster. Hun ble döpt[vi] 2 september og fikk da naven Anne Maria og fadrene Anne Hansdatter Windahl; Anne M Hansdatter Grön; [NN] Taasen; Guldsmed Noer [?]; og Nils H. Grön.
Saa gikk det litt over to aar til lillebroren Laurenz Ferdinant saa dagens lys. Han meldte sin ankomst 13 november 1824 og ble döpt[vii] 5 januar 1825 og fikk da fadrene Mad Singdalsen fra Laurvig; Jomfru A:M: Lornsen, Sandefjord; G: Andersen, Sandefjord; O Paust, Sandefjord; And Christiansen; Christ. Giertsen; og H. J. Grön.
Hele fem aar gikk det för neste sösken ble födt: det var Mariane som kom til verden 4 desember 1829 og ble döpt[viii] 28 mars 1830. Denne gangen ble fadrene Mad Kisten Marie Sörensen; Elisabeth H:d: Grön; Magnus Ranvigen; Abr: Reinert; og Thomas Paust – alle fra Sandefjord.
Aaret efter ble Olaus Nicolai konfirmert[ix]: det skjedde 18 söndag efter trefoldighet – 2 oktober – 1831 og han ble med karakteren „temmelig” ble han nummer 27 paa listen over de 27 guttene i kullet. Det er en tilföyelse til karakteren; vanskelig aa lese men det handler om aa lese i bok – kanskje hadde han det man senere begynte aa kalle „lärevansker”.
„Grøn var ved sin død skipskaptein; han døde ved forlis på hjemreise fra Uddevalla natten 2 – 3. feb.1833. Han ble kastet over bord av storbommen, da han sammen med mannskapet skulle berge Storseilet.”[x]
Olaus Nicolai dro ogsaa paa sjöen – nar er ikke kjent men deet har nok värt snart efter konfirmasjonen. Syv aar senere finner man ham i Brulanes: der gifter han seg med den 23 aar gamle piken Regine Hansdatter paa Barkevig, datter av Hans Frank – sikkert en slektning av Olaus Nicolais mor. Vielsen[xi] fant sted 28 desember 1838 og forloverne var Ole Fredriksen paa Barkevig[xii] og Fredrik Andersen fra Fredriksvern. Han er matros av yrke.
Da hadde Regine allerede födt parets förste barn, en pike, som kom til verden 6 oktober 1838 og Hjemmedöpt av Hans Eriksen. Daapen ble stadfestet[xiii] i kirken döpt 28 desember: altsaa samme dag som foreldrene ble viet – sannsynligvis efterpaa, slik at alle kunne late som om barnet var ektefödt: en menneskelig fortolkning av gjeldenede regler. Uansett: barnet fikk et fullt sett fadre: [NN] Fredrikke Grön; Karen Grön; Frederik Andersen; Anders Andersen; Anders Larsen fra Stavern; Johannes Grön; og Chresten Hansen [?].
Hans Edvard ble födt i Langestrand 27 desember 1841 og hjemmedöpt. Daapen[xiv] ble bekreftet i kirken 17 mars 1842 og da ble fadrene Karen Jacobsdatter; Anne Jacobsdatter; Hans Eriksen; Oluf Friderichsen; Christian Dahl; og Anders Larsen. Olaus Nicolai er fremdeles matros.Hans Edvard lvet ikke opp: han döde som fem-aaring 8 mai 1846 og ble begravet[xv] 15 samme maaned. Ingen dödsaarsak er oppgitt.
Neste barn var ogsa en gutt. Han ble födt 10 mars 1843 og hjemmedöpt av Hans Eriksen; denne daapen[xvi] ble stadfestet 6 juni samme aar i Langestrand kirke og navnet ble Johan Oluf. Denne gangen ble fadrene Juditte Hansdatter; Kirstine Svendsdatter; Ole Friderichsen; Christen Larsen; Anders Gulliksen. Presten maa ha värt litt distrahert: han faar notert at barnets far er matros, men kaller ham Olavus Nicolaus mens moren blir döpt om til Eline.
I 1845 var familien i Fredriksvern, det vil si, Stavern. Der ble datteren Lise Mathilde födt 21 mars 1845og hjemmedöpt av jordmoren. Daapen ble bekreftet i kirken[xvii] 22 juni samme aar. Fadrene ble Karen Larsdatter; [NN] Hansdatter; Cornelis Sörensen; Matthias Olsen; og Peter Mathiesen. Naa var Olaus Nicolai Rorskarl , det vil si ansatt i tollvesenet: „Grøn, Nicolai, født 1818. Leiet kryssbetjent, undertollbetjent i Larvik 29. aug. 1860. Utgått 1863.”[xviii]
Tidlig i 1847 fikk Regine enda et guttebarn. Han ble födt 25 februar og döpt[xix] 13 juni og fikk som navn Hans Edvard som den broren som döde aaret för, og til fadre Trine Hermandsdatter; Pige Maren Christophersdatter; Hans Erichsen; Ole Fredriksen; og Erik Hansen. Ved denne anledningen er Olaus Nicolai fremdeles Rorskarl.
Saa fulgte nok en gutt, Lars Johan, som ble födt 10 februar og hjemmedöpt av Grethe Hansdatter. Daapen ble stadfestet[xx] i kirken paa Langestrand 9 april 1849. Fadrene ble Helvig Marie Johansdatter; Inger Helene Olsdatter; Hans Eriksen; Ole Fredriksen; og Erik Hansen. Olaus er fremdeles Rorskarl.
Straks efter at aarhundredet var halvgaatt fikk Olaus og Regine en datter som de kaldte Guri Nicoline. Hun kom til verden 15 januar 1851 og ble döpt[xxi] seks maaneder senere, 15 juni. Ved den anledningen fikk hun fadrene Judette Hansdatter; Maren Nielsdatter; Hans Nielsen; Ole Fredriksen; Erik Hansen; Martin Nielsen; og Hendrik Nielsen.
Det er mulig at paret fikk flere barn de fölgende ti aarene: kanskje til og med sannsynlig, gitt den noksaa hektiske reproduktive historien de hadde de foregaaende ti aarene, men det er ikke funnet dokumentarisk belegg for dette.
Den yngste datteren, Caroline Augusta, ble födt 3 april og döpt[xxii] i Langestrand Kirke 28 mai 1860 og fikk da fadrene [NN] Anette Andersdatter; Pige Lovise Grönn; Ole Frederiksen; Niels Hansen; Hans Olsen; og Anders Andersen. Paa denne tiden var Olaus Nicolai fremdeles Rorskarl av yrke.
Toldrorskarl Olaus Nicolai Grönn döde paa Langestrand 24 og ble begravet[xxiii] 31 september 1864: han fikk slag bare 49 aar gammel.
Aaret efter er enken med i folketellingen av 1865[xxiv] for Larvik: hun bor i gaardsnummer 24 i Langestrand og „Ernerer sig ved Indtægt af Gaarden og Gratiale”. Sammen med henne finner man Elise M paa 22 aar – hun maa väre födt rundt 1843 men det er ikke lykkes aa finne daapen enna – Hans E.; Lars J.; Nicoline; og Augusta. Huset maa ha värt romslig: to familier bor der som leieboere, tilsammen 13 mennesker.
Hvornaar Regine döde er ikke fastslaatt: hun er ikke aa finne i folketellingen for Larvik for 1885 saa det var vel för den tid.
