Henrik Olsen Paust var sönn av Ole Thomesen Paust[i] og Anne Jansdatter[ii] og kom til verden i Sandefjord 26 juni 1815; han ble döpt[iii] 18 juli samme aar og fikk da fadrene Chrisine Pedersdatter Gogstad; Inger M Grön; Wisiteur Tribler; og Jacob Berg – alle fire [sic] fra Sandefjord .
Anne var Ole Pausts annen kone, den förste var enken Hanne Marie Nilsdatter fra Sandefjord og de hadde tre sönner sammen: Peder[iv] (f 1803); Thomas[v] (f 1805); og Niels[vi] (f 1809).
Hanne Nielsdatter Paust gikk bort om vaaren 1813 og ble begravet[vii] 12 april det aaret.
Henriks far giftet seg paany samme aar –det maa ha avstedkommet endel folkesnakk – og ble viet[viii] til Anne Jensdatter 14 juli 1813: de hadde Kongebrev.
Det ser ikke ut til at Ole og Anne fikk flere barn.
I 1825[ix] finner man familien i folketellingen for Sandefjord, der de har relativt romslige omstendingheter: i en famile paa fem hjemmevärende medlemmer – Niels er fravärende – er der to tjenestepiker og en dreng til aa hjelpe til.
Henrik ble konfirmert[x] 16 söndag efter trefoldighet – 4 oktober – 1829 og ble med karakteren „m. God” nummer 3 paa listen over de 25 guttene i kullet.
Som sin far – og halvbrödre – valge Henrik et liv paa sjöen og ble skipsförer för han giftet seg i 1841. Den utkaarede var 25 aar gamle Anna Helene Hansdatter Grön og vielsen[xi] fant sted 6 desember.
Förste barn fikk de efter omkring et aar. Det var datteren Maren og hun kom til verden 22 november og ble hjemmdöpt av sognepresten. Denne dapen[xii] ble stadfestet i kirken 18 desember 1842 og hun fikk da fadrene Madame karen Gogstad; Jomfru Karen Boman Grön; Ole Thiomasen Paust; Skibsförer Frederik Johannesen Grön; og Hans Hansen Grön.
To aar senere fikk de tvillingene Christian og Anette 29 august. De ble hjemmedöpt av jordmoren Madam Larsen. Daapen[xiii] ble stadfestet i kirken 27 oktober 1844. Denne gangen ble fadrene – for Christian: Mad Anna Maria Paust, f Grön; Jfr Antonette Klavenes; Hans Johannesen Grön; Ole Nielsen Gogstad; og Hans Christen. Grön. Anettes fadre ble Mad Christiane Hougene, föd Grön; Theodore Matilde Bull; Ole Thommasen Paust; Niels Hansen Grön; og Laurits Larsen Grön.
Anette fikk ikke leve. Hun döde bare fem maaneder gammel 27 januar 1845, og ble begravet[xiv] 4 februar.
I 1846 fikke de nok en sönn. Otto Anthon ble födt 25 august og hjemmedöpt av jordmoren,Md. Larsen. Daapen[xv] ble bekreftet i kirken 14 oktober det aaret og da fikk Otto fadrene Md Teodora Matilde Grön; Jomfru Anne Elisabeth Haraldsen av Thiömöe; Kiöbmand Ole Th Paust; Hans Johannesen Grön; og Anders Chr Gogstad.
Henriks far, Kjöbmand Ole Tommesen Paust, Borger til Sandefjord, döde 24 august og ble begravet[xvi] 29 august 1848.
Dermed fikk han ikke oppleve sönnesönnen Julius, som ble födt 1 juli og döpt[xvii] 5 august 1849 og fikk fadrene Mad: Gogstad; Jomfru Hansen; Hans Johannesen Grön; Aage Klavenäs; og hans Christian Grön.
Henrik selv döde bare 44 aar gammel. Han gikk bor 28 desember 1859 og ble begravet[xviii] 4 januar 1860.
Et ar senere döde Henriks mor, Anne Jensdatter Paust: hun ble 85 aar gammel. Hun döde 13 januar og ble begravet[xix] 17 samme maaned i 1861.
I 1865[xx] finner man enken efter Henrik, Skibsrederinde Anne Hellene Paust f Grön – i Sandefjord i det nittende aarhundrede var ikke „Grön” et navn man uten videre ga avkall paa – og barna Maren, Otto Anton, og Julius i Torvgaten 1, tvers over gaten for Hotell Kong Carl, der en liten plass og en tavle satt of a Foreningen Gamle Sandefjord markerer beliggenheten til „Paustegaarden”. Maren er blitt lärerinne, og de to guttene er begge sjömenn. Til aa hjelpe seg har de en tjenestepike i huset, Anne Hellene Halvorsdatter fra Sandefjord.
I 1875[xxi] er Otto Anton flyttet ut mens Julius er blitt skipsförer, og Maren – fremdeles ugift – er lärerinne ved almueskolen i Sandefjord. Anne Helene Paust er beskrevet som „Husejer og Rederinde Skibsførerenke” og de er alle bosatt i Badehusgaten 84d – naa kalles den visst Thor Dahls gate. De har faatt en ny tjenestepike, Berte Nilsdatter: hun er 17 aar og fra Sandeherred. Skipsföreren Otto[xxii] er gift, men antagelig noksaa nylig, for han og konen – Emma Lymann – har ennaa ingen barn der de bor i Kirkegade 137a, som leieboere hos Skipsförer Christian Christensen.
I 1885[xxiii] bor Anne Helene fremdeles i Badehusgaten, og naa er det bare Maren som er igjen hos henne: hun er fremdeles lärerinne.
Paa et eller annet tidspunkt forlot Anne Helene huset i Badehusgaten og kom seg til Vestre Röd. Der hadde Otto, i 1900[xxiv], bosatt seg med familien: konen Memma, sönnen Otto, moren Helene og en skolegutt som het Karl Bryne, hvem det naa var. Han hadde en kollega som leieboer, Halvor Hansen og konen Augusta.
Og paa vestre Röd döde Anne Helene. Hun gikk bort, som fölge av alderdomssvekkelse, 12 januar 1901 og ble begravet[xxv] 17 samme maaned.
