Grethe ble født ved juletider 1815 og ble døpt[i] 7 januar 1816. Som fadre hadde hun Maren Olsdatter, Sandefjord; Christina [NN], Sandefjord; Jacob [NN] [NN]; Ole Hansen Pugestad; og Peder Rothe.
Foreldrene var Ole Christian Andreassen i Sandefjord og Anne Maria Jacobsdatter sammesteds. De hadde trolovet seg 5 mars 1812. Som forlovere hadde de Tosten Johannesen og Tolf Bø – begge i Sandefjord.
Vielsen[ii] fant sted 17 juli samme år, og da var vitnene Even Larsen og kone, samt Mads Povelsen og kone.
Sitt første barn fikk de tidlig på sommeren – 6 juni – året efter. Dette var Andreas, og han ble døpt[iii] 20 den måneden. Denne gangen var fadrene Kirsten Jansdatter; Andrea Rasmusdatter; Jakob Jakobsen; Ole Evensen; og Ole Hansen – alle fra Sandefjord.
Det ble antagelig ikke flere søsken, for i 1825[iv] finner man Grethe og familien i hus nummer 4 i Sandefjord, antagelig ned mot sjøen. Faren kalles nå Ole Andreasen Piber og er en 36 år gammel matros. Moren Anne er like gammel. Broren Andreas er 12 og selv er hun 10 år gammel. Kanskje eiet familien huset: de har ingen husvert men heller ikke noen leieboere.
Grethe ble konfirmert[v] da hun var litt over 17 år gammel, 14 oktober 1832. Hun fikk karakteren temmelig godt, og er ført opp som nummer 48 av de 48 pikene i kullet, sammen med guttene var de 90 ungdommer for presten denne høsten.
Åtter år senere giften hun seg. Den utkårede var Christopher Davidsen Bolt, en ett eller to år eldre ungkar. Han var født i Tallakshavn og bodde på Huseby. Som forlovere hadde de Thorsten Johannesen – en skomaker – og Salve Olsen. Vielsen[vi] fant sted 26 februar 1841.
Da var sønnen David Severin allerede flere måneder gammel. Han kom til verden 12 og ble døpt[vii] 29 november 1840. Da var fadrene Dorthe Marie Hansdatter; Olia Tolfsdatter; Bertel Jonassen; Anders Povelsen; og Johannes Boldt – det ser ut til at de alle var i Sandefjord.
To og et halvt år senere fulgte datteren Olava Kirstine. Hun så dagens lys 4 april 1843 og ble hjemmedøpt av Mad Larsen. Denne dåpen[viii] ble stadfestet i kirken 7 juli samme år. Da var fadrene Dorthe Maria Hansdatter, Sandefjord; Inger Johanne Hansdatter, Sandefjord; Rolloug Gjermundsen, Sandefjord; Jacob Larsen Windal; Mathias [NN]; og Anders Hansen Hystad [?].
Tredjemann i flokken var også en pike. Alette Caroline ble født 29 oktober 1845 og døpt[ix] 9 november samme år. Alette fikk fadrene Dorthe Marie Hansdatter; Marie Hansdatter; Hans Rollofsen; Søren Christoffersen; og Peder Pedersen – alle fra Sandefjord.
Også de neste to barna var piker. Først Andrine Christophine som meldte sin ankomst 19 oktober 1848 og ble døpt[x] en måned senere, 19 november. Denne gangen valgte man fadrene Helene Helgesdatter; Anne Oline Andersdatter; Johan Olsen; Ole [NN]; og Peder Pedersen. På denne tiden seilte Christopher, Grethes mann, som styrmann.
Anne Maries ankomst inntraff 26 oktober 1852. Nå seilte Christopher Bolt som matros igjen. Da hun ble døpt [xi]14 november var fadrene Dorthe Marie Hansdatter; Severine Matthisdatter; Ole Iversen; Nils Mikkelsen; og Ole Christian Andresen.
Sommeren 1858 var Christopher styrmann igjen. Datteren Christophine ble født 29 juni dette året, og døpt[xii] en knapp måned senere, 25 juli. Denne gangen var fadrene Elise Andrea Hansdatter; Dorthe Hansdatter; Johannes D. Bolt; Peter Henne Larsen; og Christian Carlssen Berggreen.
Noen flere barn ble det visst ikke, og neste gang Grete kommer til syne er i folketellingen i 1865[xiii]. Da bodde hun og familien gård nummer 11 i Bjerggaden. Christopher var fremdeles styrmann. Tre av barna bodde hjemme: David Sovrin var matros og 26 år gammel og ugift; Anne Marie sies å være 14 og Christofine 8. De hadde en leieboer, ser det ut til – den 29 år gamle svenske matrosen Ole Gustav. Datteren Alette hadde giftet seg med en Larviksmann, matrosen Hans Anton Andersen, og bodde sammen med Grete og Christoffer, men som egen husstand. De hadde en liten sønn, Carl, som nå var 1 år gammel.
Grethe ble enke da Christopher – nå båtsmann – døde[xiv] 29 oktober 1871. Han ble «Skyldet over bord ved Indseilingen til Bordeaux med Skib Karoline af Tønsberg».
Fire år senere, i 1875[xv], finner man Grethe – fremdeles – i Bjerggaden 11. Hun har overtatt huset og er «Huseier tager mod Logerende». Datteren Kristofine bor sammen med henne, men sies å være «Tjenestepige». Det samme er Marie Bolt, som nok er en slektning. Leieboerne var Erik Aagesen, en 48 år gammel matros, og en svenske av samme yrke, fra Malando, som var 27 år gammel.
Alette bodde også på eiendommen i Bjerggaten – men var tydeligvis nå gift med losen Jakob Torger Jakobsen. Han var 43 år gammel og fra Tjølling. De hadde flere barn: Olea Marie (12); Johan H. (10); Julius Rudolf (5); Karl Olaf (2); og Thora Mathea, som ble født i 1875.
Ti år senere, i 1885[xvi], har Kristofine flyttet vekk, men Anne Marie flyttet inn: hun er nå gift med den svenske matrosen Johan Martin Jacobsen. Disse to har en datter, Anne Marie, nå 7 år – og altså Grethes barnebarn. I tillegg har de en leieboer, en svensk badetjener på 51 år, Hans Olaiuson.
I 1891[xvii] er adressen endret litt – hun bor fremdeles i Bjerggaten, men å i nummer 13: antagelig er det bare husnummereringen som er endret og at det er samme eiendom. I Sandefjord mangler «personsedlene» for deler av byen, men det er notert at Grete er «logivertinne» – så hun var nok ikke helt alene i huset.
«Sømandsenke» Grethe Bolt døde 25 mars 1893. Hun var altså omkring 78 år gammel (kirkeboken sier riktignok at hun var født i 1817) og ble begravet[xviii] 1 april. Dødsårsaken var «Debilitatis senilis» – det som tidligere lates alderdomssvakhet, og svikt i viktige organer. Med andre ord – hun døde fordi hun var gammel og svak.