Hvem Mathias var, med hensyn til opphav, er ikke kjent. Han sies, i 1825, å være 25 år gammel – og altså født omkring 1784, men noen passende kandidat er ikke funnet i Sandeherred: ei heller i folketellingen in 1801. Og ikke er det funnet noen konfirmasjon, heller, som kunne passe: kanskje var han innflytter.
Mathias kommer til syne, første gang, i forbindelse med at venninnen får barn: sønnen Hans kom til verden 1 april 1812 og ble døpt[i] 12 samme måned. Da var fadrene Oline Rejersdatter, Sandefjord; Inger Olsdatter Myhra; Ole Andersen, Sandefjord; Kristen Olsen Hyssestad; og Ellef Johnsen fra Thiølling.
Moren var Pigen Añe Maria Andersdatter fra Sandefjord og «Til Barnefader udlagt Matthias Hansen, Sandefjord». Med andre ord: de to var ikke gift.
Men det skulle de bli bare et par måneder senere: De var allerede trolovet – det skjedde et par uker før nedkomsten, 14 mars 1812. Som kausjonister hadde de Ole Pedersen og Even Larsen, begge fra Sandefjord. Vielsen[ii] fant sted 25 juni, og da var vitnene Ole Andersen og Christian Andersen, begge med kone, og begge fra Sandefjord.
Hans fikk en lillesøster da Karen ble født 22 oktober 1815. Karen ble døpt[iii] 29 samme måned og fikk, som fadre, Oline Reiersdatter, Sandefjord; Berte Olsdatter; Ole Andersen, Sandefjord; Paul Andersen Myra; og Ole Hansen, Sandefjord.
Nestemann i søskenflokken var også en pike. Anne så dagens lys 20 juli og ble døpt[iv] 1 august 1819. Denne gangen var fadrene Karen Clausdatter PresteEje; Berte Maria Olsdatter, Sandefjord; Ole Møller; Ole Hansen, Sandefjord; og Thor Jonsen, Sandefjord.
I 1825[v] finner man den lille familien i hus nummer 38 i Sandefjord, der de leier – antageligvis – hos den 73 år gamle enken M Sofie Knudsdatter som lever alene, bortsett fra en tjenestepike hun har hos seg, 36 år gamle Anne M Olsdatter. En annen leieboer er 27 år gamle Kirstine Jonsdatter som beskrives som «Bødker Carlings Kone» og har en datter, Carline Knudsdatter, på fire år. Her får man, for øvrig, kjennskap til Mathias Hansens yrke: han var tømmermann.
Mathias og Anne Maria en sønn. Anders meldte sin ankomst 21 januar 1827 og ble døpt[vi] 4 februar. Fadrene var Berthe Olsdatter, Sandefjord; Christianna Jacobsdatter, Sandefjord; Anders Ragnilbro; Ole Hansen, Sandefjord; og Simen Andersen, Sandefjord.
Senere samme år ble sønnen Hans konfirmert[vii], det skjedde 23 september 1827. Han fikk i «Dom angaaende Kundskab og Opførsel» karakteren «meget væl», og er ført opp som den første av 32 gutter; medregnet pikene var kullet på 61 ungdommer denne høsten.
Derefter ser man lite til Mathias i kildene. Datteren Karen giftet seg da hun var 39 år gammel, brudgommen var en 12 år yngre kar fra Halden, men bosatt i Sandefjord – Stian Pedersen: han var Skomagermester. Som kausjonister hadde de Peder Halvorsen og Mathis Andersen. Vielsen[viii] fant sted 10 april 1855.
Det gikk kanskje ikke så godt for Mathias her i livet. Han mistet konen, Anne Maria, da han var over åtti år gammel: hun var 77, så det var vel ikke noen stor overraskelse. Anne Maria døde 13 april 1861 og ble begravet[ix] 19 samme måned. Da var hun fattiglem, så det var vel han også.
I 1865[x] finner man Mathias hos datteren Karen og hennes mann, Sadelmager Stian Pedersen, og sønnen Petter Ludvig, som er blitt 10 år gammel. Mathias selv sies å være 85. Det går frem at han opprinnelig var fra Tjølling. Huset de bor i er gård nummer 212, og ligger i Langgaden.
Fattiglem Mattias Hansen, enkemann og 88 ½ år gammel, døde 31 mai 1869 og ble begravet[xi] 4 juni. Hva han døde av er ikke notert – men det var vel ventet: ingen lege ble tilkalt.