Tollej Halvorsen[i] og Berthe Kistine Pettersdatter Gressberg[ii] fikk datteren Anne Pernille 9 og fikk henne döpt[iii] 24 september 1814. Fadrene var Anne Rasmusdatter, Sandefjord; Karen Christensdatter Lunden; Tolv Hansen Moe; Christen Michelsen, Sandefjord; og Johan Christiansen, Sandefjord.
Tidligere hadde foreldrene faatt – og mistet – flere barn. Anne Mallene ble födt samme aar som de giftet seg, 1805, og döde av blodgang da hun var seks; en yngre söster, Kirsten Pernille[iv], ble födt i 1806 men döde av ukjente aarsaker allerede i 1810. I 1809 hadde de faatt sönnen Halvor som vokste opp og for til sjös inntil han döde i Peterhead i 1872.
30 juni 1811 kom nok et barn til verden: Andreas ble födt 21 og döpt[v] 30 juni 1811 med fadrene Siri Olsdatter, Sandefjord; Kristiane Nielsdatter, Sandefjord; Jakob Nielsen Brönnum; Ole Kristoffersen, Sandefjord; og Anund Larsen, Sandefjord.
En tredje bror, Lars, kom til verden 8 og ble döpt[vi] 15 mai 1814 og var vel en av de siste som ble födt i Norge under dansk overherredömme. Han fikk fadrene Anne Rasmusdatter, Sandefjord; Gunild Torgersdatter, Sandefjord; Lorentz Schröder; Frands Povelsen, Sandefjord; og Ole Hansen, Sandefjord.
Tre aar senere, 9 oktober 1817, ble Ingeborg födt, hun ble döpt[vii],[viii] 17 samme maaned og fikk da fadrene Gurine Tronsdatter Krögnes; Anne Thorsdatter, Sandefjord; Anders Botten; Thor Jonsen; og hans Larsen, Sandefjord.
Attpaaklatten ble Maren Lovise som kom til verden 18 mai 1821 og ble döpt[ix] 24 juni – to ganger dagen derpaa? – samme aar med fadrene Helvig Olsdatter; Anne Hansdatter; Christoffer Hansen [?]; Andreas Thorsen; og Andreas Hansen – alle fra Sandefjord. Maren Lovise döde imidlertid som liten – hun gikk bort 2 og ble begravet[x] 8 mai 1823.
I 1825, da det var folketelling, var hele familien bosatt i Sandefjord. Hos dem bodde ogsaa Berthe Kistines mor, den naa 76 aar gamle Kirstine Andersdatter[xi]
Anne Pernille ble konfirmert 18 söndag efter trefoldighet – 10 oktober – 1830 og fikk karakteren ”maadelig”: det ga henne nummer 23 paa listen over de 32 pikene i kullet.
Anne Pernilles bestemor Kristine Andersdatter Gressberg döde, 83 aar gammel og fattig, 15 og ble begravet[xii] 21 nov 1830 november.
Dagen för nyttaarsaftet 1842 döde moren til Anne Pernille. Hun var 61 aar gammel og ble begravet[xiii] 6 januar 1843.
Faren, Tömmermann Tellef Halvorsen i Sandefjord, döde 74 aar gammel 3 og ble begravet[xiv] 10 mars 1852.
Det gikk ikke saa godt for Anne Pernille her i livet. Det er ingen opplysninger om hva hun gjorde efter konfirmasjonen, men hun dukker opp igjen i folketellingen i 1865[xv]. Naa er hun femti aar, ugift og ” Tvangsarbeidsfange” insatt i Sems Arresthus i Sem. Det er ikke kjent hva hun sonet for, men man faar hape at det ikke var altfor strengt – og det var det kanskje heller ikke: de var bare syv fanger, hvorav to var kvinner og to var i varetekt, begge fra Sverige, og tre av fangene var fra Sandar.
En ugift Anne Pernille Tollefsdatter, födt 1815 i Sandefjord, döde 19 og ble begravet[xvi] 24 januar 1883. Da hun gikk bort var hun fattig og oppholdt seg pa Hystad-Strand. Dödsaarsaken var Watersot og det ble tilkaldt lege för hun sovnet inn. Selv om det ikke er helt ut dkumentert var nok dette Tollei Halvorsen og Berthe Kistine Petersdatters villfarne datter.
