Der er usikkerheter omkring Peder Søbergs opphav. Han omtales flere steder paa omkring samme maate – kilder oppgies som regel ikke, men de maa ha värt en eller noen faa – og dette er wikipedia-versjonen[i]:
” Månedsløytnant[ii], tømmerhandlar og skipseigar Peder Søberg (død 1863) kom til Sandefjord i 1807 for å tene i kystvakta. Hausten 1808 var han med på kapringa av eit svensk og eit britisk skip utafor Vallø. Han kjøpte eit av desse frå staten og slo seg ned i Sandefjord som skipseigar og forretningsmann”
I 1835 var det Stortingsvalg, og for perioden 1836-1838 ble Larvik og Sandefjord representert av sogneprest Peter Hersleb Harboe Castberg i Larvik, med Peder Søeberg som suppleant (vararepresentant). Som et resultat er Peder Søeberg tatt med i en biografisk oversikt over folkevalgte med denne innförselen:
Förste gang man finner ham i kirkeboken for Sandar er i forbindelse med at han giftet[iv] seg 12 september 1811, bruden var Bolette v. Gaarder og som kausjonister hadde de ”Schröder” og en person hvis navn ikke er tydet: begge har skrevet paa med egen haand, og begge var kausjonister ved Bolettes sösters vielse samme dag.
Dernest dukker han opp i kirkeboken i Sandar som fadder for Kristoffer Hvidts sönn Arnoldus Kristian som ble döpt[v] den 29 desember 1811, men för det er det flere som bruker samme efternavn som ogsaa opptrer som fadre – men ikke mye tidligere, saa det kan väre famile han har brakt med seg. Denne opplysningen er ikke i seg selv viktig, men illustrerer hvilket sosial lag han hadde kommet inn i.
Aaret efter fikk Peder og Bolette sitt förste barn, Povel Jens Juul, som ble födt 22 juli og döpt[vi] 30 desember 1812. Fadrene ble Fru Oberstinde Gaarder; Jomfru Amalia [NN] [NN]; Herr Oberst v Gaarder; Herr Hvidt; og Wilhelm Olsen. Om denne gutten levet opp eller ei er usikkert.
Neste barn var Peder som kom til verden 14 oktober 1814 og ble döpt[vii],[viii] 21 mai 1815 med fadrene Mad Söeberg; Fröken Karen Gaarder; kapt H [NN]; Herr Hvidt; og Anth: Grön.
Derefter fulgte Anthon Magnus 8 juni 1816, han ble döpt[ix] 30 juni samme aar og hans fadre ble Fru Waleur; Fröken Augusta Gaarder; Hr Winholt; Candidat [NN]; Mag Höst og Lieut Gaarder.
Den förste piken, Othilia Frederika Rasch, kom til verden 20 november 1819 og ble hjemmedöpt av sognepresten selv og fikk daapen stadfestet i kirken[x],[xi] et knapt aar senere, 3 september 1821, og da med fadrene Fru Birgitte Rasch Freberg; Abigael Gaarder; Hr Forvalter [?] Unger fra Christiania; [NN] Unger fra Christiania; Pastor [NN] fra Larvik; og Oberstlieut Schröeter [?].
De neste fem barna, derimot, var alle gutter. Christian August ble födt 27 juni 1821 og döpt[xii] 30 desember samme aar, med fadrene Mad Hvidt; Jomfru A Hagemann; Ole Melsom; Jonas Andersen; Hans Normann Schröeter; og Aage Klavenäs.
Aaret efter var the Sophus Friedrichs tur: han kom til verden 28 november 1822 og ble döpt[xiii] 28 juni 1823 med fadrene Mad Hagemann; Jomfru Lovise Winter; Capt Christ, Waale; Cap. Otto Mayländer; Wilhelm Hvidt; og Winzens Gaarder.
Nils Gorgus saa dagens lys 16 februar 1824 og ble döpt[xiv] 23 juli samme aar hans fadre ble Fru Castberg, Fredrikstad; Fröken Kaia Gaarder; Consul Hvidt; Lieutn Elias Unger, Christiania; og Studiosus Theol [NN] [NN] fra Christiania.
Et dröyt aar senere födte Bolette Ole Schröder 18 mai 1825 med paafölgende daap[xv] 14 august samme aar, denne gange var fadrene Fru Rikke Schröder; Jomfru W: Hvidt; Pastor W: Schröter; Ole Melsom og [NN] [NN] paa Prestegaarden.
Saa fulgte en gutt med et storartet navn: Carl Börre Abilgar som ble födt 2 oktober 1826 og döpt[xvi] 2 juni 1827, da ble fadrene Fru Bruenech; Jomfru Waleur; Lieutn Schröeder; Capt:Lieutn Mayer; og Wilhelm Hagemann.
Og endelig, 27 oktober 1830, en pike som ved daapen[xvii] 23 juli 1831 fikk navnet Bolette Margrete og fadrene Fru Birgithe Rasch; Fröken Augusta Gaarder; Lieutn Gaarder; Kjöbmand W Gaarder; Paul Söeberg, Sandefjord; og Peder Söeberg. Da var moren Bolette död, hun var firti aar gammel da hun gikk bort kort efter forlösningen, 31 oktober 1830. I forbindelse med begravelsen[xviii] 6 november er det notert: ”död i Barselseng efter 10 Börn”
Peder hadde ikke i hastverk med aa gifte seg paany, som mange andre i hans situasjon: antagelig hadde han raad til a betale noen for aa se efter barna. Uansett: 5 januar 1835 giftet[xix] han seg igjen, efter bevilling datert 24 desember 1834, med den tredve aar gamle Anna Augusta Gaarder, bosatt i Fredrikstad. Forloverne var kjöbmand Hagemann og – som saa ofte naar det var litt hastverk – Klokker Tveten. Bruden var datter av oberst Gaarder, og antagelig en yngre söster av Peder Söbergs förste kone.
Likevel tok det litt tid för paret fikk sitt förste levendefödte barn: det skjedde 11 februar 1840 da sönnen Jens Fredrik Gaarder ble födt og senere döpt[xx] 30 desember samme aar. Ved den anledningen fikk han fadrene Fru Birgithe Rasch föd Gaarder; Jfr: Ottilia Frederika Rasch Söeberg; Candid: Juris Paul Söeberg; Skibskapitain Petter Söeberg; og Candid: Theol Magnus Falkenberg.
Et dröyt aar senere fulgte en pike, Anna Margrete, som ble födt 7 juni 1841 og döpt[xxi] 27 mars 1842 og da fikk fadrene Madame Petra Gaarder föd Falkenberg; Jfr Stine Lerche; Skibscapitaine Petter Söeberg; Niels Gorgus Söeberg; og Kandidatus Theologie Magnus Falkenberg.
Peder Söeberg döde paa Hjertnes 1 og ble begravet[xxii] 6 juni 1863.
Efter Peders död flyttet Augusta fra Hjertnes og bodde i 1865[xxiii] i Armgaden (naa omtrent Landstads Gate) sammen med datteren Anna, söstrene Christiane Bergitte Rasch og Abigael Kollin – begge naa enker – og to tjenere, husjomfruen Mina Olsen fra Tjöme og tjenestepiken Theodora Olsen fra Sandefjord.
Anne Augusta Söeberg döde av leversykdom [?]] 21 og ble begravet[xxiv] 26 august 1873.
