Inger var antagelig ikke, opprinnelig, fra Sandefjord – det er ikke lykkes aa finne noen daap eller konfirmasjon for henne, og hun er ikke med i folketellingen for 1801. Muligvis er hun kommet til byene og tatt tjeneste, og saa blitt värende – uten aa gifte seg.
Det er ved giftermaal hun viser seg for förste gang i kildene: hun ble viet til glassmester Jacob Pedersen som var enkemann og 60 aar gammel, mens hun selv var 43. Vielsen[i] fant sted i Sandar Kirke 5 juni 1814 og som forlovere hadde de Peder Jacobsen og Tosten Skomaker. I den forbindelse blir det opplyst at Jacob var enkemann og seksti aar gammel, mens hun var 42.
Nest gang disse viser seg i kildene er i forbindelse med at datteren Anne Helvig ble födt 22 august og döpt[ii] 3 september 1815. Foreldrene var glassmester Jacob Pedersen i Sandefjord og konen Inger Andreasdatter og fadrene ble Maria Mortensdatter, Sandefjord; Elisabet Andreasdatter, Sandefjord; Thor Christophersen, Sandefjord; Sören Pedersen Istre; og Nils Amunsen.
Anne Helvig döde som liten: hun gikk bort 27 mai og ble begravet[iii] 3 juni 1820.
I 1825[iv], ved folketellingen, bodde Jacob og Inger fremdeles i Sandefjord. Jacob er riktig nok notert med efternavnet „Tellewsen”, men han er 80 aar – ikke saa langt unna det som ble oppgitt vedbryllupet 11 aar tidligere at man maa gi avkall paa identiten av den grunn, og han er gift med Inger Andreasdatter som er 56: noksaa när den alderen hun burde ha sammenlignet med bryllupet. Og Jacob er glassmester, saa det er naturlig aa tenke seg at telleren har gjort en feil.
Og dermed forsvinner Jacob Pedersen, glassmester, av syne. Inge begravelse er funnet.
Det er antageligvis „vaar” Inger som lever videre til 1845 og dör 9 september det aaret. Hun var da fattig og bodde muligvis i en slags institusjon: fattighus eller spitalshus. Hun ble 74 aar gammel og ble begravet[v] 16 september.
