1814-13 Anders Christiansen Goen

Anders ble født på Tjøme 29 juli 1781 og døpt[i] 9 september: fadrene var Maren Hansdatter Goen; Karen Mathisdatter Østfjorden; Sr. Jacob Pedersen Lingård ø Ejene; Ole Siomonsen Fergestuen; og Christopher Pedersen Ejene.

Foreldrene var Christian Nielsen Goen og Karen Sørensdatter.

Christian Nielsen Goen hadde värt gift en gang tidligere, med Helvig Truglsdatter fra Sandeherred, som han hadde giftet[ii] seg med året før. De hadde fått datteren Gunild som ble hjemmedøpt med stadfestelse[iii] i kirken 27 august 1774 og da fikk fadrene Live Fransdatter; Maren Hansdatter; Cathrine Amundsdatter; Wilhelm Olsen; og Hans Nielsen – alle fra Goen. Det opplyses at moren døde i barselseng. Gunild fikk heller ikke leve, men gikk bort ti dager gammel og ble begravet[iv] 31 august.

Året efter at Helvig døde forlovet Christian seg på ny, denne gang med Karen Sørensdatter Pyth som forlovere hadde de Søren Sørensen Pyth og Hans Nielsen Goen. De ble viet[v] 4 desember samme år.

Da Anders kom til verden hadde foreldrene allerede flere barn. Den første var en gutt som fikk navnet Nils. Han ble døpt[vi] 8 september 1776 og fikk fadrene Anne Pernille Jacobsdatter Ejene; Maren Hansdatter Goen; Lars Hansen Tangen; Jon Iversen Tangen; og Ditmand Amundsen Goen.

To år senere ble det en pike som fikk navnet Helvig. Hun ble døpt [vii]18 oktober 1778 og fikk fadrene Maren hansdatter Goen; Anne Margrete Petersdatter Pyt; Gunnild Truglsdatter Goen; Wilhelm Olsen Goen; og Ditman Amundsen Goen.  Denne pike vokste antagelig ikke opp. Selv om det ikke er funnet noen begravelse får familien en pike 11 år senere (se nedenfor) som de kaller Helvig Marie, og den opprinnelige Helvig er heller ikke med i husstanden i folketellngen for 1801.

Litt over tre år efter at Anders var født fikk han en lillebror. Denne gutten ble døpt[viii] 19 desember 1784 og fikk navnet Hans og fadrene Anne Maria Larsdatter Sandbäk; Karen Andersdatter Dammen; Hans Nielsen Goen; Anders Christophersen Glende; og Anders Hendrichsen Glende.

Enda to år senere var det Susanna Marias tur; hun ble døpt[ix] 20 september 1786 og fikk fadrene Ineborg Torgersdatter Pyt; Anne Maria Torgersdatter Goen; Sørine Hansdatter Goen; Anders Olsen Ejene; og Povel Henrichsen Ormelet.

Som nevnt ovenfor fikk Anders enda en lillesøster, og hun ble hetende Helvig Marie da hun ble døpt[x] 18 mars 1789 og fadrene Maren Hansdatter Goen; Helvig Maria Amundsdatter; Lars Jacobsen Goen; Hans Olsen Midtgården ø Tjømøe; og Nils Hansen Goen.

Elizabeth ble døpt[xi] 4 september 1791 og fikk fadrene Anne Pernille Jacobsdatter Ejene; Sørine Hansdatter Goen; Gunnild Truglsdatter Ejene; Jørgen Jacobsen Buedal; og Niels Bendixen Ejene.

Nok en pike kom til verden i 1794 og fikk navnet Inger Olea da hun ble døpt[xii] 2 november det året og hadde fadrene Cicel Maria Tolvsdatter Rød; Helvig Maria Amundsdatter Goen; Gundbjør Siversdatter Ejene; Søren hansen Ejene; og Niels Hansen Goen. Inger Olea levet ikke opp men døde 14 uker gammel – „af uangiv. Svaghed” – 1 februar 1795 og ble begravet[xiii] 8 samme måned.

27 juli 1796 ble en pike ved navn Inger Olea, datter av Christian Nielsen Goen, begravet[xiv]. Hun var født 16 samme måned men det ser ut til at hun levet meget kort; hun ble hjemmedøpt så hun var antagelig ikke dødfødt.

I tillegg til at de mistet Inger Olea opplevet familien enda et dødsfall dette året: Helvig Maria døde 9 og ble begravet[xv] 23 oktober 1796, 8 år gammel og et offer for barnekopper[xvi].

To ar senere, 26 august 1796, fikk foreldrene en siste datter: evig optimistiske ga de henne navnet Inger Olea da hun ble døpt[xvii] 9 september of fikk fadrene Ulricha Eleonora Jacobsdatter Ejene; Oline Maria Olsdatter Goen; Kirsten Olsdatter Kjäre; Søren Amundsen Goen;  og Lars Knutsen Houkemyr.

Anders ble konfirmert[xviii] Dom. Jubilate [xix]– 14 april – 1799 i Nøtterø kirke.

I 1801[xx] finner man hele familien samlet på Goen. Faren er 61 år gammel og har opphold av gården; Nils er blitt matros i kongelig tjeneste, mens Anders er „Enroul. Matros” – alle pikene er hjemme.                               

Hva Anders gjorde, og hvor han holdt til, de neste årene er ukjent, men nar han dukker opp igjen i kildene blir han beskrevet som koffardi kaptein, så mye av tiden har han nok värt på sjøen. Uansett dukker opp gjør han i forbindelse med at han gifter[xxi] seg i Sandefjord 29 oktober 1813, med kongebrev. Bruden var enken Madame Maren Bylovsen født Feldballe og som forlovere hadde de Christopher Hvidt og Wilhelm Olsen Goen.

Madame Bylovsen hadde värt gift med Peder Bylovsen[xxii], med hvem hun hadde fått tre barn: Engvold[xxiii] (f 1806); Søvrine Kistine[xxiv] (f 1809); og Erasmine Bilomine[xxv] (f 1812).

Peder Bylovsen var sønn av Bylov Pedersen, som igjen var sønn av Peder Willumsen: en annen sønn av Peder Willumsen var Engvold Pedersen som i 1771 giftet seg med Elen Maria Christensdatter. Denne Engvold Pedersen var altså Peder Bylovsens onkel. Engvold Pedersen overtok det som senere skulle bli Kong Carl samme år som han giftet seg og da han døde våren 1798 overtok enken som hadde drevet losji og bevertning der med bevilling fra 1780.

Anders Christensen Goen fulgte i Envolds fotspor da han overtok bygningene i 1813, samme år som selv giftet seg med innehaverskens avdøde ektemanns nevøs enke: Maren Feldballe:

„I 1813 ble huset solgt til skipper og skipsreder Anders Christiansen Goen for 333 1/3 av de nye riksdalerne, samt med en forpliktelse for kjøperen til ø bygge et hus for enken og forsyne henne med forskjellige jordbruksprodukter og annet for resten av hennes liv.”[xxvi]

Året efter at de giftet seg fikk Anders og Maren sitt første felles barn, en pike, som ble født 18 juni og døpt[xxvii] 29 oktober 1814 og fikk navnet Petrea. Fadrene ble Mad: Andersen; Jomfru Tribler; Wilhelm Olsen; Hagemand; Christian Wåle; og Hans Eriksen Grøn – alle fra Sandefjord.

Det er ikke utenkelig at Anders, da han giftet seg, fikk med seg flere barn på kjøpet, men også en svigermor: en Madame Anne Kistine Felballe døde i Sandefjord 4 og ble begravet[xxviii] 8 mai 1815, 78 år gammel.

Maren Feldballe døde en eller annen gang i løpet av de neste par årene, men det er ikke slått fast når eller hvor for ingen begravelse er funnet, så langt.

Imidlertid er det klart at Anders giftet[xxix] seg påny 30 desember 1817, med forutgående lysning 23 november samme år. Den utvalgte var Anne Cathrine Tribler „På Prästegården”. Det er ikke helt klart hvem Anne Cathrine var, men man kan merke seg at en av underskriverne på fullmakten til Kristoffer Hvidt og David Hansen Råstad som representanter for Sandeherred i forbindelse med valg av medlemmer av riksforsamlingen pa Eidsvold i 1814 var, nettopp, „Tribler”[xxx] og efter all sannsynlighet en forholdsvis holden mann.

Disse fikk flere barn sammen: først Maren som ble født 4 oktober 1819 og døpt[xxxi] 30 desember samme år med fadrene Madame Melsom; Jomfru Karen Klavenes; Tollbetjent Tribler; Hr Lieutenant Schrøeter; Christ, Falch i Laurvig; Christ. Lornsen; og Christ. Giertsen.

17 august 1821 ble Clara Anne født; hun ble døpt[xxxii] 6 januar 1822 og fikk fadrene Mad: B:K: Grøn; [NN] Abelsted; Christian Wåle; Christian Giertsen; og Henrich Reinert – alle, ser det ut til – fra Sandefjord.

Fire år senere fikk de en sønn, Johan Henrich, 27 januar 1823. Han ble døpt[xxxiii] 21 mai samme år og i dette tilfelle ble fadrene Elisabeth Reiner, Sandefjord; Maria Tribler; Toldbetient Tribler; Gabriel Tribler; og Capt Paul Bøck fra Horsens.

Karine ble født 6 oktober 1825 og døpt[xxxiv] 1 februar 1826, hennes fadre ble Mad Amalia Grøn; Jomfru Elisabeth Grøn; Jonas Andersen; Johan Martin Forg, Holstein; Jahn Jacob Dick, Holland; og Johannes Tribler.

Dette året er familien å finne i folketellingen av 1825[xxxv] for Sandefjord – og det ser ut til at alle barna som var født før dette tidspunkt hadde levet opp  så langt.

Så gikk det noen år før Carl så dagens lys: han ble født 8 august 1828 og døpt[xxxvi] 16 januar 1829 med fadrene Mad Mathilde Reiner; Jomfru J Andersen; Hr O. Melsom; Hr Hutzelsider; Hr A. Kruge; Hr Abr. Reiner; og Hr Cap. Samsing fra Tønsberg – de foregående var alle fra Sandefjord.

Nok en sønn, Hans, fulgte 2 august 1830 med påfølgende dåp[xxxvii] 25 mars 1831: Hans fikk fadrene Mad Johanne M: Kruge; Jomfru Zina Fougner [?]; Skovrider Hutzelsider; [NN] Reiner; og Thomas Paust.

Seks uker senere døde Petrea, 20 september 1830, og ble begravet^[xxxviii] 8 dager senere, den 28 september. Dagen efter at Petrea ble begravet døde lillesøsteren Clara Anne: hun ble begravet 4 oktober.

Og så, tilslutt, en datter. Hun fikk også navnet Clara Anna og meldte sin ankomst 26 juni 1834 – hun ble hjemmedøpt av sognepresten. Dåpen[xxxix] ble stadfestet i kirken 30 desember samme år. I hennes tilfelle ble fadrene [NN] Hauffs Kone, Frue Maria P H født Petersen; Jfru Fredrikke Hvidt; Toldbetient Hr Breda [?]; kapit. Hermann Fridrik Wilcken af [NN]; og [NN] Pavel Søeberg.

Hvordan det gikk med Anders er usikkert, men det kan ha vært litt opp – og en del ned, i det minste økonomisk, for han kom øyensynlig opp  finansielle vanskeligheter i 1840-årene – i det minste i henhold til Christiania Intelligenssedler for 21 juli 1847:

 

               «Løverdag den 14de August førstkommende, Kl. 11 Formiddag, bliver, efter Reqvisition af ProcuratorHolst, på Bankadvocatens Vegne, formedelst Udeblivelse med Afdrag og Renter af fundationsmæssigt Banklån, offentlig Auction afholdt i og over Gården Matr.-No. 79/65med Tilliggelser, der ved Kjøbmand Anders C. Goens Obligation af 7de, thinglæst 9de marts 1835, er pantsattil Norges Bank for et Beløb af 750 Spd. Den opgivne Selvskyldnercautionist Christen Christensen varslestil underAuctionen at varetage sit tarv. Conditionerne bekjendtgjøres på Auctionsstedet.

               Laurviks og Sandefjords Byfoged-Contoir den 8de Juli 1847.

A. Krohn^{[xl],[xli],[xlii]}».

Som de fleste andre blir Anders litt usynlig de neste årene: slik er strukturen i de elektronisk tilgjengelige kildene. I 1865[xliii]-folketellingen er der en litt tvetydig post, men det er antageligvis „vør” mann som skjuler seg bak navnet A.G. Goen, en 89 år gammel kar og gift med den 71 år gamle Anne Katrine Goen. De bor i Torvgaten 2 og har en enkelt tjenestepike: den 26 år gamle Helvarte fra Sandeherred.

Neste gang Anders kommer til syne er faktisk talt ved sin død to år senere: Anders Christiansen Goen, „forhen Skibsfører, senere Kjøbmand”, gikk bort 15 og ble begravet[xliv] 20 september 1867. Han døde av koldbrann og alderdoms-svekkelse.

Året efter døde Anne Catrine Christiansen født Tribler. Hun var rammet av hjertesykdom vattersott og gikk bort 21 mars 1868, begravelsen[xlv] fant sted 27 samme måned.

Hvor barna ble av er foreløbig ukjent.