Jens ble födt 8 august og døpt[i] nyttarsaften 1812, fadrene var Mad Elisabeth Berg; Bolette Olsen; Kaptein Brønnech; Kaptein von Grönvold; Herr Ole Melsom; og Herr Mikkel Nielsen fra Laurvig.
Foreldrene var handelsmannen og skipsreder Kristoffer Hvidt[ii] og konen Wilhelmine Rosenkilde[iii]. De hadde giftet[iv] seg i Stavanger Domkirke tirsdag 26 juli 1803, efter kongelig allernådigst bevilling. Christopher var da 25 år gammel og skipper, og Anne Wilhelmine den 23 år gamle, eldste, datteren av kjøpmannen Børge Rosenkilde og dennes kone Anna Wilhelmine Nyrup i hus nummer 464 beliggende i Strandgaten i Stavanger. Det må ha vært et velstående hjem: foruten familien – syv personer med stort og smått – var der 10 tjenere og en «Contoir betient»[v].
Kristopher Hvidt og konen Anne Wilhelmine Rosenkilde fikk sitt første barn – en gutt – den 6 mai 1804 og gav ham navnet Wilhelm efter farfaren da han ble døpt[vi] 17 mai same år. Ved den anledningen var fadrene Madame Katrine Marie Hvidt; Jomfru Sophie Schrøeter; Herr Lieutenant Grønvold; Herr Bøckmann; Herr Olsen; og Herr Ole Gogstad – alle 6 fra Sandefjord.
Christopher og Anne Wilhemine fikk en datter 19 jul 1806; hun ble døpt[vii] den 25 samme måned og da fikk hun navnet Anne Wilhelmine Nyrup og fadrene Madame [NN] Hauff; Jomfru Anne Katrine Olsen; Kaptein v. Blix; Herr Isaak Waale; og Koff Kapt Burkart.
Tre å senere ankom nok en pike: Abrahamine Katrina ble født 10 mars og døpt[viii] 8 juni 1808. Hennes fadre var Madame Susanne Hauff fra Narverød; Jomfru Magrete Marie Hvidt, Sandefjord; Herr Jakob Fegt fra Bragernes; Herr Wilhelm Olsen, Sandefjord; og Kof. Kapt. Mathias Berg, Sandefjord.
Et års tid efter dette ble det en tredje en søster for Wilhelm da Katrine Marie ble født 14 april 1809; hun ble døpt[ix] 16 juni og for henne valgte foreldrene fadrene Madame Fegt fra Drammen; Jomfru Anne Dal; General Major von Krogh; Lieutenant Jens Grønvold; og «Min Søn» Jens Fred. Schrøeter – det er presten selv som skriver i kirkeboken.
Börrea Henriette fulgte; hun ble født 30 juli 1810 og døpt[x] 22 november samme år og fikk fadrene Madame Anne Katrine Olsen; Jomfru Elisabeth Sophie [NN]; Jomfru Kristine Pettersen; Kapt v. [NN]; Lieutenant von Stang; Herr Hagemand; og Herr Ole Nielsen: ikke mindre enn syv personer mens tradisjonen tilsa fem.
Så fulgte altså Jens Holck, og efter ham, Margrete Marie som kom til verden 1 september 1813 og ble døpt[xi] ti dager senere; fadrene var Barnets Moder, Sandefjord; Jomf Cicilia Olsen; Ole Thorsen Gogstad; Lieutn Rosenkilde; og Fuldmægtig Hoppe.
Jens’ lillesøster Anne Catrine ble født i 1815 og så dagens lys 22 august det året, dåpen[xii] var 26 oktober og fadrene ble madame Andersen; Jomfru Olsen; Wilhelm Olsen[?]; og Christian Waale.
I 1825 finner man 14-åringen Jens hjemme hos foreldrene, farmoren og søstrene: Huset er beskrevet i forbindelse med branntaksten[xiii] av 1827:
«Waaningshuset opført af Tømmer, beklæd og malet og Taget belagt med Steen, 2 Etager høit 15 alen langt og 21 alen brædt. I underste Etage er 3 Værelser nemlig 2 Stuer og Kammer samt et Kiøkken, med Skorsteen og Bryggerhuus med Bagerovn og under Huuset Kiælder. – I Værelserne er 3 Jernkakkelovner og i Bygningen er i alt 12 Fag Vinduer – I anden Etage er en Sahl og 2 uindredede Lofter»
Hovedhuset hadde en grunnflate på omkring 125 kvadratmeter, så de hadde 250 kvadratmeter å tumle seg på, i tillegg til et bakhus, også på to etager og en total gulvflate på henimot 100 kvadratmeter – dette var i hovedsak boder.
Det ser ikke ut til at Jens ble konfirmert i Sandeherred. Kanskje var han i militær opplæring, for neste gang man ser noe til ham er i forbindelse med et dramatisk skipsforlist, og der er han benevnt «Lieutn»:
Lolland-Falsters Stifts-Tidende
5 December 1837
« – Den 19de Novbr. om Aftenen strandede ved Segelskär, 2 ½ Mill fra Strömstad, det i Sandefjord hjemmehørende Ski «Haabet», ført af Lieutn. J. H. Hvidt, paa Reisen fra London til Christiania. 13 Mand af Besætningen, tilligemed en Kjøbmand fra Christiania fandt deres Død. Skibet er Vrag».
Så forsvinner han av syne igjen, helt frem til 1875[xiv]. Han er ikke med i 1865-tellingen, og det, óg, får sin forklaring i 1875. Da bodde han i Gjerdebogen og Krapfoss i utkanten av Moss, sammen med sin kone Emilie, f. Weel, fra Fredrikstad: de to var jevngamle. De har ikke noen hjemmeboende barn, men en ti år yngre dame fra Dalsland i Sverige or sammen med dem. Hun beskrives som «delvis understøttes og forvaring?» Jens beskrives som «Forenv. Kaptein i marinen» og med «Utlandet» som sedvanlig bosted.
Ti år senere, i 1885[xv], er Jens enkemann – i det minste er konen borte – og han har flyttet tvers over Oslofjorden, der han bor i Vestre Braarudgade 17 i Horten. Sammen med ham finner man en svensk husholderske, den 31 år gamle Amalie Nielsen.
Og der finner man Jens seks år senere, da det var folketelling for 1891[xvi]. Og fortsatt bor Amalie Nielsen der – man får vite at hun var fra Bohuslän.
Jens Holck Hvidt døde 4 november 1894 og ble begravet[xvii] fem dager senere.
Sjøfarten[xviii] hadde en notis om dødsfallet og mannen 9 november 1894:
«Dødsfald.
Forhenv. Kapteinløitnant i Marinen Hvidt er Søndag Middag stille afgaaet ved Døden efter længere Tids Sygelighed, skriver «Gjengangeren».
Jens Holck Hvidt var født i 1813, blev Officer i 1833 og avancerede til Kapteinløitnant (Kaptein) 1856. Allerede to Aar efter, i 1858, tog han afsked og har siden opholdt sig dels paa en eidendom, han besad i Moss, dels i Udlandet og dels paa Horten.
I sine yngre Aar for Kaptein Hvidt meget til Koffardis. Han led herunder flere Gange Forlis, hvorved han døiede meget ondt. Hans Helbred fik et Knæk, der krevede lange Tiders Pleie til at forvindes.
