Petronelle ble födt 10 april 1811 og döpt[i] 20 samme maaned. Ved den anledningen fikk hun fadrene Madame [NN]; Jomfru Bolette Olsen; Wilhelm Olsen; Jeremias Rejnert; og [NN] Dahl: alle fra Sandefjord og et fint utvalg de bedre-stilte i byen. Foreldrene var Maren Bilovsdatter[ii] og Sergeant Axel [NN] i Sems Sogn.
Maren Bilovsdatter giftet[iii] seg 15 desember 1820 med Svend Larsen, en enkemann fra Slagen.
Maren og Svend fikk ett felles barn, Elisabeth. Hun kom til verden 19 august og ble döpt[iv] 30 samme maaned.
I 1825[v] finner man familien i hus nummer 20 i Sandefjord. Svend er beskrevet som dagarbeider og er 48 aar gammel, mens Maren er ett aar yngre med sine 47. I huset har de ogsaa den 76 ar gamel enken Elisabeth Jacobsdatter[vi]: dette er antagelig Marens mor. Hun er separert ut som egen husstand og det vel tenkes at der hun som eier huset.I tillegg finner man en leieboer: den 34 gamle skomakeren Lars Olsen og konen hans, 29 aar gamle Maren Olsdatter.
Petronelle ble konfirmert[vii] 1 oktober 1826 og fikk karakteren meget vel – hu er fört opp som nummer 16 blandt de 27 pikene i kullet.
Ti aar senere giftet hun seg. Den utvalgte var matrosen Ole Johansen fra Veierland, men bosatt i Sandefjord, han var 29 aar gammel og sönn av Johan Olsen. Petronelles far er ikke spesielt mye bedre identifisert enn tidligere: han kalles Axel, död paa Nötteröe. Vielsen[viii] fant sted 1 desember 1836. Forloverne var Torsten Johannesen og Svend Larsen fra Sandefjord.
Förste barn var en gutt som saa dagens lys paa anstendig avstand fra bryllupet: 22 november 1837. Bilo, som er navnet han fikk, og ble hjemmedöpt av Malen Jordemoder. Daapen[ix] ble stadfestet i kirken 17 desember samme aar og da fikk han fadrene Anna Dorthe Olsdatter; Elsabeth Svendsdatter; Arbeidsmand Svend Larsen; Matros Hans Mathisen; og Matros Johan Henrik Foxeröd – alle fra Sandefjord.
Nestemann var ogsaa en gutt, Johan Henrik. Han kom til verden 21 november 1842 og ble hjemmedöpt av jordmoren Anna Pedersen. Daapen[x] ble bekrefet i kirken 18 desember samme aar og ved den anledningen var fadrene Andrea Jonsen; Elisabeth Svendsdatter; Svend Larsen; Bertel Jonasen; og Andreas Larsen.
Johan Henrik döde tidlig – det er antagelig han som gaar bort 1 juli 1846, selv om navnet er forkortet til bare „Henrik”. Denne guttungen ble begravet[xi] 6 samme maaned.
Senere samme aar fikk de enda en sönn. Ham kaldte de Johan Martin. Han saa dagens lys 3 oktober 1846 og ble hjemmedöpt av jordmoren A Jacobsen. Daapen[xii] ble stadfestet i kirken 13 desember. Da fikk han fadrene M. Severine Engelschiön; Jf. Anne Oline Tolvsen; Henrik Johnsen; Christian Andersen; og Engvold Hansen.
Tilslutt, 30 november 1850, fikk de en pike: Maren Kristine. Hun ble hjemmedöpt av jordmoren, og da daapen[xiii] ble bekreftet i kirken 22 desember samme aar fikk hun fadrene Elisabeth Svendsdatter; Marie Hansdatter; Svend Larsen; Peder Thorsen; og Niels Tolvsen.
I 1865[xiv] finner mann familien i Østre Strandgade 52: Ole Johannesen er fremdeles matros, men sönnen Bilov er blitt Skipper: faren maa ha värt stolt – og kanskje litt sjalu. Johan Martin er ogsaa sjomann, men han er ikke mer enn 20. Maren Kirstine er 16 og har ikke noe yrke – ennaa. De dyrker litt poteter paa eiendommen.
Ti aar senere, i 1875[xv], er alle barne flöyne, men Ole og Petronelle bor fremdeles i samme hus. Petronelle kaller seg – eller blir kalt – Johannesen. Det er notert at Ole er „Skibstömmermand (tilsös)” – og det kan kanskje tolkes slik at det var Petronelle som var hjemme og svarte. Alle barna er flyttet ut.
Og det gjör de nar det er gaatt enda ti aar i 1885[xvi]. Men naa bor de ikke lenger alene: datteren Maren er flyttet inn. Det er ikke skrevet, men gjetningsvis er hun enke for det er ikke knyttet noen ektemann til henne. Deromot har hun fire barn- to piker og to gutter: Osval Nikolei Nilsen (f 1872); Petronelle (f 1874); Olaus (f 1876); og Sophie Marie (f 1880). Ole Johannesen kalles naa Johannesen Veier. De var resultatet av ekteskap med Husmann og Skipsförer Olavus Nilsen som i 1875[xvii] bodde med familien paa „Gogstad øvre eller Grønlien”. Han var fra Kalmar i Sverige og var födt i 1844.
Ole Johannesen Veier döde 11 juni aaret efter, 79 aar gammel og bosatt i Bjerggaten. Han ble begravet[xviii] 16 samme maaned. En dödsaarsak er notert men ikke tydet, men han fikk legehjelp da han laa paa det siste.
Petronelle levet ikke et aar efter dette men gikk bort 3 april 1887. Hun er enke, naturligvis, men av en eller annen grunn plassert i Vestre Strandgate: opplysningen om Bjerggaten i forbindelse med Ole er antagelig en slurvefeil. Eller han var paa gamlehjem. Det er en slags dödsaarsak oppgitt: „Formodentlig Alderdomssvagehed” –men ingen lege var blitt tilkalt saa det er vel mest synsing det dreier seg om. Hun ble begravet[xix] 9 april.
