Börrea – selv paa den tiden var dette et navn som oste av konstruksjon – ble födt 30 juli og döpt[i] 22 november 1810. Hun fikk fadrene Madame Anna Katrina [NN];[NN]; Jomfru Kistine Pettersen; Kapt. v. Ager; Lieutn v Stang [?]; Hr Hagemann; og Herr Ole Melsom.
Foreldrene var Christopher Hvidt[ii] og Wilhelmine Rosenvinge[iii] – hun var fra Stavanger – som hadde giftet seg i 1804. I 1810 hadde allerede faatt flere barn:
Förstemann – en gutt – ble födt den 6 mai 1804 og gav ham navnet Wilhelm efter farfaren da han ble döpt[iv] 17 mai same aar. Ved den anledningen var fadrene Madame Katrine Marie Hvidt; Jomfru Sophie Schröeter; Herr Lieutenant Grönvold; Herr Böckmann; Herr Olsen; og Herr Ole Gogstad – alle 6 fra Sandefjord.
Wilhelm fikk en lillesöster 19 jul 1806; hun ble döpt[v] den 25 samme maaned og da fikk hun navnet Anne Wilhelmine Nyrup og fadrene Madame [NN] Hauff; Jomfru Anne Katrine Olsen; Kaptein v. Blix;Herr Isaak Waale; og Koff Kapt Burkart.
Tre aa senere ankom nok en pike: Abrahmine Katrina ble födt 10 mars og döpt[vi] 8 juni 1808. Hennes fadre var Madame Susanne Hauff fra Narveröd; Jomfru Magrete Marie Hvidt, Sandefjord; Herr Jakob Fegt fra Bragernes; Herr Wilhelm Olsen, Sandefjord; og Kof. Kapt. Mathias Berg, Sandefjord.
Et aars tid efter dette ble det en tredje en söster for Wilhelm da Katrine Marie ble födt 14 april 1809; hun ble döpt[vii] 16 juni og for henne valgte foreldrene fadrene Madame Fegt fra Drammen; Jomfru Anne Dal; General Major von Krogh; Lieutenant Jens Grönvold; og ”Min Sön” Jens Fred. Schröeter – det er presten selv som skriver i kirkeboken.
Lillebroren Jens Holck ble födt 8 august og ble döpt[viii] nyttarsaften det aaret og fikk da fadrene Mad Elisabeth Berg; Bolette Olsen; Kaptein Brönnech; Kaptein von Grönvold; Herr Ole Melsom; og Herr Mikkel Nielsen fra Laurvig.
Flere smaasösken fulgte. Margrete Marie kom til verden 1 september 1813 og ble döpt[ix] ti dager senere. Anne Catrine ble födt i 1815 og saa dagens lys 22 august det aaret, daapen[x] var 26 oktober og fadrene ble madame Andersen; Jomfru Olsen; Wilhelm Olsen;[?] ; og Christian Waale[xi].
Börrea ble konfirmert[xii] 15 söndag efter trefoldighet – 23 september – 1827 og med karakteren ”meget vel” ble hun nummer én paa listen over 39 piker i kullet.
Börrea forsvinner derefter av syne frem til man muligvis faar et glimt av henne i 1865[xiii]: da bor det en Bea Hvidt sammen med ekteparet Wilhlmine og F. Mejländer i Langgaden i Sandefjord. Denne kvinnen er ugift og 55 aar gammel: det er noksaa sannsynlig at det er Börrea, men forelöbig er ikke det dokumentert.
Saa blir hun borte igjen, og er ikke aa finne i folketellingen fra 1875.
