1810-11 Niels Petter Warendorph

Fra en gang i midten av 1790-årene var Warendorph i utlandet, mye av tiden gjorde han tjeneste i den Britisk Marine. Han er omtalt i skriftet «Månedsoffiserer ved Norges Sjøvæbning 1807-14[i]»:

 

 

I 1814 søkte W. på ny om fast ansettelse, hvortil prins Christian Fredrik under 6/5 svarte at da sjøetaten ennå ikke var organisert, så kunne ikke få ansettelse uten som mlt.  – dog med det løfteat W. når han utmerket seg med et godt forhold i tjenesten, kunne vente å bli antatt som virkelig off. i sjøetaten.

Regenten beordret have samtidig til sjef for den væbnede skonnert Erik Ejegod. W. søkte derpå om avskjed som mlt. – uten å få den innvilget. Så snart oplegget begynte etter 14. aug., fikk han perm, til en tur på England med et fartøy han eide. Avskjed i nvbr. s.å.»

Maaneds Lieutenant, Ridder Niels Peter Warendorf, giftet[iv] seg i Sandeherred – med kongebrev – 8 januar 1810. Bruden var Kristine Marie Gogstad[v] og de hadde ikke færre enn tre kausjonister: Ole Mørk; Jørgen Gogstad; og Oberst v. Gaarder. Hun var datter av Skipsreder og skipper Ole Thorsen Gogstad[vi] og hans kone Anne Catherine Thue[vii]. 

Første barn var en pike, Karoline Matilde, som ble født 7 oktober 1810. Hun ble døpt[viii] 14 februar 1811 og da var fadrene Madame Gogstad; Frøken Bolette Gaarder; Jomfru Sophie [?] Schrøeter; Herr Hvidt; Herr Hagemann; Lieutn. Hr Wrigth; og herr Kapt. [NN] [NN].

Litt over to år senere meldte nestemann sin ankomst – Nicoline Petrea – som kom til verden 15 november 1811. Hun ble døpt[ix] 13 januar 1812 og fikk som fadre Mad Giersøe; Jomfru [NN] [NN]; Hans Olsen Melsom; M. L. Nielsen [NN]; og Skomager Johannes Gogstad, Sandefjord.

Et tredje barn, og første sønn, var Otto Adolph som så dagens lys 4 november 1812 og ble døpt[x] 29 juni 1813. Denne gangen var fadrene madame Gogstad; Jomfru Hansen fra Skien; Kof: Kapt: Matthis Berg; Jørgen Giersøe fra Tønsberg; og Kof: Kapt: Hans Grøn.

Nok en gutt, Friderich August, ble født 15 januar 1814 – og hjemmedøpt av Klokker Tveten. Navnet var kanskje litt nasjonalistisk inspirert for dåpen[xi] ble ikke bekreftet i kirken før 28 september det året, da var løsrivelsen fra Danmark ferdig. Uansett, fadrene var Barnets Moder; Frøken Augusta Gaarder; Faderen Selv; Thor Gogstad; og Johannes O: Gogstad.

Nokså nøyaktig en måned senere døde Warendorphs kone Christiane Marie, bare 24 år gammel. Hun gikk bort 28 oktober 1814 og ble begravet[xii] 5 november.

Warendorph ser ut til å ha hatt sjøfartsinteresser: i 1815 var han reder og eiet kutteren Coureren^[xiii]

Niels Peter Warendorph ventet omkring to år før han giftet seg påny i 1816. Også denne gangen var den utvalgte en pike fra byens borgerskap, Kisten Angel Grønvold[xiv], datter av Løytnant Johannes Grønvold[xv] og hustruen Ragne Hvidt[xvi]. Det ble lyst for dem 27 oktober – som forlovere hadde Olsen fra Sandefjord og Tveten fra samme sted, antageligvis klokkeren. Vielsen[xvii] fant sted 4 november. Warendorph oppgis å være 33 år gammel, og altså født rundt 1783 dersom opplysningen er riktig. Bruden var litt over 19.

 

P. Warendorph ble en eller annen gang i 1817 utnevnt til konsul i Ostende i det nåværende Belgia[xviii]:

 

 

Eller, utlagt: Katein Warendorph, Ridder av Dannebrog, er utnevnt til svensk og dansk konsul i Ostende, visstnok den første nordmann som har fått en slik stilling siden foreningen. Geografi var aldri en sterk Belgisk idrett.

Første barn av det andre ekteskapet var en gutt. Han kom til verden 16 august 1817 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xix] ble bekreftet i kirken 6 februar 1818 og da fikk barnet navnet Christian og fadrene Fru Grønvold; Jomfru Olsen; Hr Hvidt; Høst; Hans Grøn; og Christian Waale.

Det gikk to år fra førte til annet barn, som også var en gutt. Jens Christian kom til verden 7 september 1819 og ble døpt[xx] 3 november. Fadrene var Mad Susanna, Hr Hauff; Jomfru Christophea Grønvold; Hr Capt. Ager; Ole Melsom; og Hans Balken.

Året efter ser det ut til at han fremdeles er konsul i Ostende – kanskje han var en tidlig pendler:

 

 

Sommeren 1820 ble Warendorph forfremmet:

 

 

Han nevnes som «Nicolo» Warendorph^[xxiv] i Cagliari i 1823, og igjen, under samme navn, som svensk konsul i 1832^[xxv]. I 1826 opptrer han som M. Warendorph, konsul for Sverige og Norge^[xxvi].

I 1825[xxvii] finner man familien bosatt i hus nummer 52 i Sandefjord. Det vil si, Warendorph er ikke tilstede – der Fru Warendorph som står først i lisen over husstanden som ellers består av sønnene Christian og jens Christan – barna av første ekteskap er det ikke spor efter her. I tillegg finner man tjenestepiken Birthe Sørensdatter [?]; enken Maren Mallene Warendorph; samt dagarbeideren Ole Dansen og familie. Den bestod av konen Methe Marie Pedersdatter; og barna Hans (5) og Anne Olea (2).

Nils Petter Warendorph fortsatte nok som konsul i Cagliari, men med besøk hjemme, innimellom. Sønnen Nicolai Lohman kom til verden 9 august 1827 og ble døpt[xxviii] 7 april 1828. Fadrene ble Mad. A. B. Høst; Jomf. Wilhelmine Hvidt; Lieut. Bruenech; Hr Andersen; og Hr N. F. Hvidt – alle fra Sandefjord.

Det er nokså sikkert at Warendorph var til stede da Nicolai Lohman ble døpt, for det er notert at han kom til Christiania 4 mai 1828 og tok inn hos Zappfe^[xxix].Han var kommet med dampskipet Constitutionen fra Walløe^[xxx].

Gjetningsvis reiste han til hovedstaden mer eller mindre for et «intervju», for senere i 1828 ble Warendorph utnevnt til en ny stilling:

 

 

Denne utnevnelsen førte til en beslutning om å flytte familien til Farsund, og huset i Sandefjord skulle selges:

 

 

Den første auksjonsrunden ga visst ikke et resultat som Warendorph syntes han kunne godta, for i slutten av september ble det avholdt en ny; denne gangen bemerkes det at det er tatt pant i eiendommen for skyldig skatt^[xxxiii].

Første barn som ble født i Farsund var Charlotte Juliane. Hun meldte seg 9 mars 1830 og ble hjemmedøpt 21. Dåpen[xxxiv] ble stadfestet i kirken senere, muligvis i juli, og da fikk hun fadrene Fru Bøckman; Jfr Anne Bøckman; Oberst [NN]; N. M. Grønvold; Kjøbmand Otto; og Stud. H. Bøckman.

Samme år fikk Warendorph en «gratification[xxxv]» av staten, uten at det er kjent hvorfor, men det synes som om Kongen har bestemt det, at Stortinget mislikte det, og derfor avskaffet den budsjettposten som ble belastet. Beløpet var 100 speciedaler.

To år senere ble det enda en pike. Ragnhild Susanna kom til verden 18 mars 1832 og ble hjemmedøpt 23. Dåpen[xxxvi] ble bekreftet i kirken 11 juni samme år, og denne gangen var fadrene Kancelliraad Bøckman; Toldoppebørselsbetient [?] Reynert; Friedr. [?] Saxe [?]; Fru E. M. Lund; og Jfr Sophie Storm.

Enda to år gikk, og 24 juni 1834 så Caroline Lovise dagens lys. Hun ble hjemmedøpt 4 juli og fikk dåpen[xxxvii] bekreftet 21 september. Fadrene ble Toldoppebørselsbetient [?] Reynert; Procurator Ohlsen [?]; Anund [?] [NN]; Fru Grethe [NN]; og Jfr [NN] Bornemann [?].

Sønnen Carl Emil ble født 1 november 1836 og ble hjemmedøpt av faren. Carl Emil fikk hjemmedåpen stadfestet[xxxviii] 15 mai 1837. Fadrene var Fogd Paus; Procurator Abel; Overtoldbetient Wamberg; Fru Oline Lund; og Jfr Johanna Wamberg.

Siste barn av ekteskapet mellom Nils Petter Warendorph og Kisten Angel Grønvold var også en gutt. Edvard Ratsey [?] Nicolaisen kom til verden 12 desember 1839 og ble hjemmedøpt av sognepresten annen juledag. Da dåpen[xxxix] ble stadfestet 28 mai 1840 var fadrene var Distriktslege [NN]; Kjøbmand Ohlsen; Frederik Warendorph; Sørine [?] Andreassen ; og Jfr Magdelone Reynert.

Den gleden som gjerne knyttes til barnedåp tok slutt nokså snart efter. Caroline Lovise døde 27 juni 1840 og ble begravet[xl] 3 juli. Hun ble seks år gammel.

 

 

Stillingen som Overtollbetjent i Farsund medførte sikkert mye arbeid og ansvar, men ikke alt var av epokegjørende art:

 

Overtoldbetient, Ridder af Dannebrog, Niels Peter Warendorph, forhen Generalconsul, døde 5 februar 1844 og ble begravet[xliv] 18 samme måned. Han ble 69 år gammel.