Anne Wilhelmine ble født inn i en av Sandefjords ledende familier like før faren, Christopher Hvidt[i], overtok familiens forretninger fra sin far – Wilhelm Hvidt[ii] – da denne døde i slutten av 1805. Moren var Wilhelmine Rosenkilde, som kan fra en meget fremstående Stavangerfamilie.
Anne Wilhemine kom til verden 19 juli 1805 og ble døpt[iii] snart efter, den 25 samme maned. Fadrene var Madame Susanna Hauff; Jomfru Anne Katrine Olsen; Kaptein v. Blix; Herr Isåk Wåle; og Koff Kapt Burkart.
Hun ble konfirmert[iv] 19 søndag efter trefoldighet – 5 oktober – 1823 og ble nummer én på listen over 24 piker i kullet, og hadde, ifølge kirken, ”meget god skrift” og ”megen Fliid”.
27 april 1828 ble det lyst for Anne Wilhelmine og armé-intendanten Fred: Waldemar Maylander, innehaver av flere ordener: St Olavs såvel som den Russiske St Anna. Paret ble viet[v] en måned senere, den 27 mai. Forloverne var Konsul Hvidt og Klokker Tveten.
Paret kom til Christiana og bosatte seg i ”Terningbækken” – muligvis det samme som Terningbekk, en tverrgate til Niels Juels gate på Frogner i moderne tid, der første barn kom til verden. Georg Otto ble født 19 august 1829 og ble hjemmedøpt i morens nærvær av garnisonspresten Schydtz 18 november samme år. Gutten var ikke frisk, så bekreftelsen av dåpen[vi] i Garnisonskirken kom ikke før 11 juli 1830. Fadrene var mange og høyt oppsatte: Generalinne Meylænder; Frøken Meylænder; Expeditionssekretær Jens Krafs; Depotforvalter Thomas Edward Sylow; Fullmektig Peter Christian Hvoslef; og Kjøpmann Bøckmann.
Neste barn var også en gutt som ble født 1 mai 1830 og hjemmedøpt[vii] av jordmoren Madam Nielsen neste dag, i nærvær av Anne Wilhelmine og en Fru Høier. Christopher, som han het, døde to dager senere – han var for tidlig født – og ble begravet[viii] 7 mai.
Det ser ikke ut til a disse to har fått flere barn – i det minste er det ikke sporet noen så langt.De ble antagelig værende i Christiania for Meylænder fortsatte som arméintendant helt til han ble suspendert fra sin stilling sommeren 1851 og senere fradømt sitt embede ved høyesterettsdom 5 juli 1853[ix]:
Det er ikke funnet førstehåndskilder som viser hva paret så gjorde. Et skrift med tittelen ” En liten historie om Kamfjord vestre”[xi] forteller at de kom dit efter at Meylænder hadde sonet sin straff. Meylænder hadde vissnok kjøpt gården noen år tidligere, og gitt svigerfamilien anledning til å bo der. Så refereres det til Lorenz Berg, som skal ha skrevet:
Mejlænder døde 17 og ble begravet[xiii] 23 juli 1866 under feil navn: kirkeboken kaller ham Fredrik Wilhelm Meylænder, men fikk tittlen rett: forhenværende Arme-Intendant. Det var hjertesykdom som felte ham.
Anne Wilhelmine døde av lungebetennelse 3 og og ble begravet[xiv] 9 mai 1874. Dødsannonsen stod i Sandefjords Tidende onsdag 6 mai 1874:
Og, en uke sidere, da begravelsen var over, en takk fra Anne Wilhelmines sønn, også denne i Sandefjords Tidende, 13 mai 1874:
Moren Wilhelmine overlevet henne med et halvt år: hun døde av alderdomssvakhet in en alder av 93 år den 27 november og ble begravet[xv] 3 desember 1874.
Sønnen Georg Otto Mejlænder var i 1865[xvi] politifullmektig i Oslo og gift med den 19 år gamle Oline Juliane fra Arendal; han ble senere dommer i Oslo og døde i 1899, mens enken – som nå kalles ”Lilla” – i 1900[xvii] bodde i Erling Skjalgsons gate 3 med fire barn og pensjon fra byretten. I 1910 bor hun i leilighet 15 i Drammensveien 2 med to tjenestpiker og betalte 2600 kroner i året i husleie[xviii].
