Ole Thomassen Paust[i] – faren til Thomas – var opprinnelig fra Skiens-kanten, med familie fra Baahuslen. I 1801 var han 30 aar, ungkar, „Coffardi styrmand” og leieboer hos skipsrederen Ole Thorsen Gogstad i Sandefjord.
Han giftet seg samme aar med enken [?] Maria Nielsdatter, vielsen fant sted 20 November, og fikk en sönn i 1803 som de kalte Peder[ii].
Neste barn var Thomas: ha ble födt 5 og döpt[iii] 12 juni 1805 og fikk da fadrene Madame [NN], Engvold [NN]; Maren Kristine Bilovsdatter; Koffardie Kapten Hagemann; Jeremias Andersen Rejnert; og Kristen Lorentz Sörensen – alle fra Sandefjord.
En yngre bror – Niels – kom til verden 4 og ble döpt[iv] 30 desember 1809; han fikk fadrene Andrea Rejnert; Berte Kistine Hansdatter; Hans Johannesen Grön; Kristen Nielsen; og Hans Eriksen Grön – alle fra Sandefjord.
Da han var omkring syv-aatte aar gammel döde moren hans: Hanne Nielsdatter Paust gikk bort om vaaren 1813 og ble begravet[v] 12 april det aaret.
Faren, som naa var enkemann med forholdsvis unge barn og et yrke som förte ham bort fra hjemmet i lengre perioder, giftet seg paany samme aar –det maa ha avstedkommet endel folkesnakk – og ble viet[vi] til Anne Jensdatter 14 juli 1813: de hadde Kongebrev.
Et par aar senere, 26 juni 1815, fikk paret en sönn som de kaldte Henrik da han ble döpt[vii] 18 juli samme aar, med fadrene Christine Peders. Gogstad; Inge M Grön; Wisiteur Tribler; og Jacob Berg – alle fra Sandfjord (og ikke fler enn fire, av en eller annen grunn).
Thomas ble konfirmert[viii] 18 söndag efter trefoldighet – 1 oktober – 1820, han ble nummer fem blandt 28 gutter – og var blitt vaksinert av Tveten.
Som sin far – og som mange andre i Sandefjord – fant Thomas sin levevei paa sjöen, og i 1833 var var han skipper da han giftet[ix] seg med Anne Maria Grön fra Sandefjord den 28 desember. Hun var datter av kjopmann Hans Johannesen Grön, og 27 aar gammel.
Förste barn var en gutt som ble kaldt Sören, han ble hjemmedöpt men döde 36 timer efter födselen den 20 og ble begravet[x] 24 april 1835.
Thomas og Anne Maria fikk en datter 30 april 1837; de kaldte henne Anne da hun ble döpt[xi] 24 mai samme aar og fikk fadrene Jfr Lene Grön; Jacob Larsen; Skipper Geert Christensen; og Sören Christensen: hun var blitt hjemmedöpt av jordmoren Mad Larsen.
To aar senere fikk de Hanne Marie; hun ble födt 7 og döpt[xii] 14 april 1839, og hennes fadre ble Madame Karen Grön; Jomfru Elsebeth Grön; Skibsreder Ole Nielsen Gogstad; Ole Th: Paust; og Hans Grön.
Noen aar senere – för barna var konfirmet – döde Thomas’ far, Kjöpmann Ole Thommesen Paust. Han gikk bort 24 og ble begravet[xiii] 29 august 1848.
Datteren Anne ble konfirmert[xiv] 2 oktober 1853, hun ble nummer en blandt seks piker fra Sandefjord; Hanne Marie fulgte to aar efter og ble konfirmert[xv] 30 september 1855; hun ble ogsaa nummer en blandt pikene fra Sandefjord – det var ti av dem i dette kullet.
To aar senere döde Skibsförer Thomas Olsen Paust, 54 aar gammel. Han avled 18 og ble begravet[xvi] 25 november 1857.
Hans mor, enken Anne Jensdatter Paust döde 13 og ble begravet[xvii] 17 januar 1861, 85 aar gammel.
Datteren Anne giftet[xviii] seg med kjöpmannen Peder Kristian Pedersen 8 oktober 1865. Samme aar finner man[xix] enken Anne Marie og datteren Hanna i Bugaardsgaten der de holdt seg med ett faar.
Hanna Marie giftet seg i 1868 med enkemannen Thor Dahl paa Solum i Sandefjord, sönn av Helge Dahl. Vielsen[xx] fant sted 18 september og som forlovere hadde de Hans Johannesen Grön og Kjöpman P. Pedersen. De fikk en datter sammen – Anne Marie ble födt i 1869, men allerede i 1873 döde mannen av kreft – han ble begravet[xxi] 30 januar. Eller ikke: innförselen i kirkeboken er tvetydig.
Under alle omstendigheter finner man Hanna Marie i 1875 som enke og „skibsrederinde” hjemme igjen hos moren i Bugaardsgaten, der hun har med seg mannens 4 barn fra förste ekteskap – tre piker og en gutt som var kaldt opp efter faren: Thor Dahl er fremdeles kjent i byen gjennom eiendomsselskapet av samme navn[xxii].
Thomas enke, Anne Marie, döde av mavekreft 4 og ble begravet[xxiii] 9 juli 1877.