Lite er kjent om Tosten Jonsen – Johannes far – för han gifter seg med Maren Olsdatter i Larvik i 1804. Det kan väre ham som er oppfört i Tönsberg ved folketellingen i 1801[i]: en gaardskarl ved samme navn, 21 aar gammel, var da i Toldbodgaten 45, hos en kjöpmann som het Peder Heiding.
Uten at det kan regnes som bevis, er det vel et slags indisium paa identitet at mens det i 1801 var 91 mannspersoner i Norge med en passende kombinasjon av navn, var bare to av disse aa finne i Vestfold, og den andre var et barn paa ett aar.
Under alle omstendingheter: 26 juni 1804 blir en Torsten Johansenn og Maren Olsdatter forlovet[ii] i Langestrand i Larvik; som forlovere hadde de E. Schiödt og Böre Waal. Vielsen fulgte 3 august samme aar.
Da var Maren allerede et stykke paa vei, og kanskje var det det som utlöste giftelysten, for 4 januar 1805 födte hun gutten de ga navnet Johannes da han ble döpt[iii] 19 januar. Da var paret kommet til Sandefjord. Fadrene ble Emmerentze Halvorsdatter; Anne Kistine Rasmussdatter; Ole Kristensen Rejnert; Anders Rasmussen [?] Kriigen; Niels Olsen Kriigen – de fleste om ikke alle bosatt i Sandefjord.
Fire aar senere fikk Johannes en bror, Ole ble födt 4 og döpt[iv] 19 februar 1809 og fikk da fadrene Johanne Marie [NN]; Marte Hansdatter; Anders Larsen [?]; Peder Jakobsen; og Kristen [NN], alle fra Sandefjord. I forbindelse med denne daapen faar man ogsaa vite at Tosten Johannesen er skomaker i Sandefjord.
Hvorvidt Ole vokste opp er ukjent, men det er ikke funnet noen konfirmasjon for ham saa langt, og det kan väre en antydning.
Johannes, derimot, ble konfirmert 18 söndag efter trefoldighet – 1 oktober – 1820; han ble nummer 16 av 27 gutter, men fikk karakteren ”meget bravo” og var blitt vaksinert av Tveten. De fleste var det.
Og dermed forsvinner Johannes ut av historien – ihvertfall inntil videre.
