Simon Christian ble födt inn i en familie som hadde hold til i Sandefjord i mange aar : faren Anders Simensen[i] ble födt der i 1763. Moren var Idde Thorsdatter[ii], datter av Tore Aachesen Klavenäs men i Sandefjord siden för hun ble konfirmert i 1777.
Han ble födt 24 juli 1802, og döpt[iii] bare fem dager senere, den 29. Fadrene ble Emmerense Halvorsdatter; Maren Billovsdatter; Johannes Berg; Hans Johannesen Grön; og Niels Sörensen [?] – alle fra Sandefjord.
Paa denne tiden bodde familien i hus nummer 19 i östre Gate. Faren var matros, og han og Idde hadde allrede tre barn fra för av: Gjertrud var allerede 13 aar gammel, Karen Thorine var 5, og den yngste, som het Anne Sophie, var bare tre. Ett barn hadde de mistet, ogsaa, för Simon kom til.
I huset hos Anders og Idde fant man ogsaa Iddes mor, Oline Tolvsdatter[iv], som var 80 aar og enke: hun ble forsörget av svigersönnen. Dertil kom et par leieboere – det vil si, bare den ene var der hele tiden – Helvig Pedersen[v] og hennes sönn matrosen Peder Johansen[vi]. Hun var enke, 61 og drev med haandarbeid; han var 26 og fremdeles ugift.
Anders Simensen maa ha avgaatt ved döden en gang för 13 april 1804, for den dagen ble det aapnet skifte[vii] efter ham. Det eringen ved navnet Anders Simonsen begravet i Sandar i daene og ukene umiddelbart för denne datoen, og siden han seilte kan det vel tenkes at han var blitt borte paa sjöen. Paa den annen side ble en Ole Andersen begravet[viii] 6 april; denne karen var 41 aar, alts nöyaktig det samme som Anders ville värt, og bosatt i Sandefjord. Den eneste Ole Simensen i Sandefjord – i hele Sandeherred for den saks skyld – i 1801[ix] var ikke mer 17 aar gammel.
Med andre ord: om det ikke er bevist er det nok en stor sjanse for at dette er ”vaar” Anders, og at han ble fört inn i kirkeboken under en annens navn.
Simon Christian ble konfirmert[x] 5 oktober 1817, han fikk karakteren ”udmerket” og ble nummer 15 paa en liste med 29 gutter der förstemann var sogneprestens sönn Wilhelm Hvidt Schröeter.
Hans mor, enken og legdslemmet Idde Thorsdatter döde i Sandefjord juledagen 1830 og ble begravet[xi] nyttarsaften.
Han tok sin tid för han giftet seg, men i 25 september 1836 ble det lyst for ungkaren tobakksspinner Simon Christian Andersen og piken Dorthe Maria Hansdatter, 23 aar og fra Sandefjord. Hun var datter av Hans Trulsen[xii] og hadde som forlovere snekker Jacob Andersen og Gullik Pedersen. Vielsen[xiii] fant sted 30 desember 1836.
Förste barn ble hetende Anders Martin og kom til verden 20 april 1838. Da han ble döpt[xiv] 13 mai fikk han fadrene Karen Gulliks.; Gurine Olsdatter, Sandefjord; Svend [?] Hans Larsen; Jacob Andreasen; og Mikael [NN] [NN]. Han var allerede hjemmedöpt av Malene Jordemoder.
To aar senere, ser det ut til, fikk Simon og Dorthe et tvillingpar piker som de kaldte Dorte og Maren. De ble födt 16 august 1842, men Dorte döde efter 1 ½ dag, og Maren efter 3. De ble begravet[xv] 23 august.
Nyttaarsdagen 1846 saa Maren Malene dagens lys; hun ble döpt[xvi] 5 april samme aar og fikk fadrene Maren Jensdatter, Sandefjord; Fredrikke Abrahamsdatter; Nils Hansen Grön; Farver Hani Engelskiön; og Casten Jacobsen, Sandefjord.
Dernest kom et langt opphold til den 4 september 1852; da födte Dorthe datteren Ide. Ide ble döpt[xvii] 24 oktober og da fikk hun fadrene Lovise Hendriksdatter; Anne Christensdatter; Gullik Pedersen; Nils Hansen Grön; og Anders Martin Simensen.
7 november 1855 döde ”Dorotea Marie” Hansdatter, 44 aar og 9 maaneder gammel, i Sandefjord og ble begravet[xviii] en uke senere, den 14 november.
I 1865[xix] bor Simon Andersen, han er fremdeles enkemann, i hus nummer 76, i Skippergaten, sammen med sönnen Anders Martin som naa er blitt matros og datteren Maren Malene, som er tjenestepike. Selv er Simon naa sluttet som tobakkspinner og faatt seg arbeid som badetjener, og slik forsörger han Ida som ogsaa bor hjemme. Paa tomten dyrket han litt poteter.
Ti aar senere er Simon Kristian fremdeles badetjener, og er oppfört som ”huseier” og har boende hos seg Anders Martin – som naa er blitt skipsförer – og konen Magrethe. Disse to hadde naa en sönn, Ludvig Martin. Og Ida bodde fremdeles hjemme; hun ble forsörget av sin bror.
Maren Malene hadde giftet[xx] seg tre aar tidligere, med sjömannen Gjert Mortensen, og bodde[xxi] naa i Bjerggaten 37 sammen med mannen, og barna Inger Daarte (f 1873) og Magnus Chrisjan (f 1875). Der i huset hadde de ogsaa – antagelig som leieboer – en 47 aar gammel enke opprinnelig fra Porsgrunn. Hun hadde to barn hos seg, begge födt i Sandefjord: Elen Andrea Sörensdatter (f 1861) og Sören Chrijan Sörensen (f 1863).
Naar Simon Christian Andersen döde er ikke slaatt fast. Han er ikke aa finne i folketellingen av 1900[xxii], saa han maa väre gatt bort engang för da. Sönnen Anders Martin er ogsaa gaatt bort, og svigerdatteren Margrethe Simonsen bor naa i huset i Skippergaten der hun er ” Husmor, fors. af Sønnen ansat ved Fiskefirma i Skotland?” ifölge folketellingen. Foruten henne selv bor det naa 12 mennesker, fordelt paa 3 husholdninger paa eiendommen.
I 1910[xxiii] har ogsaa hun forlatt Skippergaten og bor naa paa gamlehjemmet i Bjerggaten 38, og ble forsörget av T. Dahl.
