Koffardi Kaptein Baltzer Hagemann kommer tilsyne i kirkebøkene for Sandar ved datteren Anthonettes dåp[i] 7 desember 1801.
I folketellingen[ii] av samme år finner man ham som en ugift 27 år gammel skipper – leieboer hos ”Madmoder” Anne Kirstine Sørensdtr, en 53 år gammel enke med fire voksne og halvvoksne barn og som er oppført som gårdbruker på Svendsrød på Nøtterø.
Balthazar forble ikke ugift spesielt lenge: den 30 juni 1801 giftet han seg, efter kongelig bevilling av 27 juni samme år, med Anne Margarete Falck, eldste datter av presten Wilhelm Andreas Falck som også viet[iii] dem hjemme på prestegården. Kausjonistene var Hr Carsten Andreas Mølbak, Kongelig Toldbetient udi Aarøesund på Sandodden, og Hans Zachariassen fra Tønsberg.
Det synes om forbindelsen mellom Balhazar og Anne Margarete Falck ikke var helt tilfeldig, for Wilhelm Andreas Falck hadde firti år tidligere vært huslærer hos kaptein Hagemann i Holmestrand[iv].
Og det var i Holmestrand at Balthazar kom til verden, han ble døpt[v] 13 april 1771 – noe som gjør ham litt eldre enn han vedstod seg i 1801 – og fikk som fadre Mad Hansen; Jomf Maren Bolette Hegård; S Jørgen Pedersen; Lieutenant Borerød [?]; og M. Tøger Hageman.
Han bodde fremdeles i Holmestrand da han ble konfirmert[vi] 11 april – palmesøndag – 1787 som nummer én av 27 unge gutter og piker.
Når ekteskapet ble inngått 30 juni, og første barn blir døpt tidlig i desember forstår man at man har med et tilfelle å gjøre der en prestedatter har latt naturen gå opp over opptuktelsen, og det har vel vært almen enighet om at det var best om de bosatte seg i Sandefjord til å begynne med.
Og det var sikkert ikke noe dårlig valg.
Datter nummer 2 – Frideriche Sophie – ble født 26 mai 1803, og døpt[vii] 12 juli samme år med fadrene Madame [NN]; Jomfru Magrete Marie Hvidt; Herr [NN] Falck; Herr Wilhelm Olsen; og Jakob Falck.
To og et halvt år senere fikk Balthazar og Anne Margrete sin første sønn, og kaldte ham Peter Fredrik da han ble døpt[viii] 6 mars 1806. Fadrene var Sognepræstens Hustrue [?]; Frøken [?] Kristine [?] Ågesdatter; Kaptein v. Blix [?]; Herr Abraham Bøckmann; Erik Grøn; og Anders Andersen.
Nok en sønn, Tøger, kom til verden 6 april 1807 og ble døpt[ix] 28 mai samme år: denne gutten fikk fadrene Madame Grete Falk fra Laurvig Jomfru Elisabeth [NN] Falch [?] Herr [NN] Ottersen[?] fra Tønsberg; Herr [NN] [NN] fra Tønsberg; Johan Fredrik [NN]; og Herr Ole [NN].
En datter fulgte: Charlotte Emilie ble født 31 oktober 1808 og døpt[x] 8 desember samme år med fadrene Magrete Wilhelmine Hvidt; Jomfru Bolette Olsen; Kof Kapt Mathis Berg, Sandefjord; [NN] Andersen [NN]; og ”Min Søn” Jens Fredrik Schrøeter – dette var ett av barna til sognepresten, Andreas Schrøeter[xi].
Året efter var Hageman i Christiania en tur: han ankom 26 august 1809 og tok inn hos Schou, der han kunne ta et glass med Capt: Doues fra Pabenborg, som anmeldte seg samme dag.
To år senere fikk Anne Margrete nok en sønn – Karl Fredrik – han meldte seg 12 august 1810 og ble døpt[xii] 21 november; fadrene var nøye utvalgt blandt den lokale fiffen: Madame Melsom; Jomfru B. D. [?] [NN];Jomfru Katrine Olsen; Kaptein v. [NN]; Lieutn v [NN]; og Herr Kristoffer Hvidt.
I 1813 søkte Anne Margrete’s far, sogneprest Wilhelm Falch, avskjed[xiii]. Han flyttet da til Sandefjord, hvor han døde våren efter, og ble begravet[xiv] 4 juni 1814: han må såvit ha vått med seg hva som skjedde pa Eidsvold.
Det vites ikke om der har vært svangerskap som ikke har ført til fødsel efter dette, men så sent som 29 november 1815 fikk paret (fruen kalles for anledningen ”Grete” – det var vel det navnet de brukte i det daglige) barnet Barthea Christiane ble døpt[xv] 5 Januar 1816, og fikk ved den anledning fadrene Mad: Andersen, Sandefjord; Jomf H: Rosenkilde; Jomf M Grøn; Hr Warendorph; Hr Melsom; Hr Christensen; Hr Ant. Grøn og Hr Høst – alle fra Sandefjord.
Det antageligvis siste barnet i flokken var Caspar Fredrik som ble født 26 januar 1817 og døpt[xvi] 28 mars samme år med flerfoldige fadre: disses navn er ikke ennå tydet.
Købmand Balzer Christian Hageman døde 8 og ble begravet[xvii] 14 april 1836. Han var da 66 år gammel.
Hvem som arvet huset er ikke kjent, men det kan vel ha blitt leiet ut og at ingen egentlig følte noe stort ansvar. Det var tydeligvis belånt opp over pipen, og et drøyt tiår senere kunne ikke dette lenger opprettholdes, i henhold til Den Norske Rigstidende, 22 juni 1849:
«Auctioner.
Grundet paa Udeblivelse med renter og Afdrag af fundationsmæssigt Banklaan bliver efter reqqvisition af Procurator Holst paa Norges Banks Vegne en offentlig Auction afholdt i og over Gaarden Matr.-No. 41 i sandefjord med sine Tilliggelser og herligheder, Onsdagen 18de Juli førtkommende kl. 4 eftermiddag, hvilken Eiendom ved Balzer C. Hagemanns Obligationer af 12te Februar 1831 og 24 februar 1834 er pantsat til bemeldte Bank.
Selvskyldnercautionisten O. Melsom varsles til under auctionen at paasee sit Tarv. Conditionerne bekjendtgjøres paa auctionsstedet.
Laurvigs og Sandefjords Byfoged-Contor den 12te
Juni 1849. P.A. Krohn[xviii]».
Enken – Madame Anne Margrethe Hagemann født Falch – levet videre i ganske mange år: hun døde i Strømsø 29 mai og ble begravet[xix] 3 juni 1853.
