Johanne Bredine ble født i Sandefjord 17 juli 1789. Hun ble hjemmedøpt og dåpen[i] ble bekreftet i kirken 21 august samme år. Da fikk hun fadrene Helvig Kirstine, Sr Waales; Jomfr: Rijborg Magrethe.
Hun var oppkalt efter farens, Peter Andreassen Wrights[ii], første kone, 1784-4 Johanne Bredine Hansdatter Baccher[iii] fra Holmestrand som døde efter å ha født sitt første barn, Johanne Ericha, i 1784.
Peder giftet seg påny litt mer enn to år senere. Denne gangen fant han kone i Åsgårdsstrand, der han ble viet[iv] til Jomfrue Karen Kierstine Lorentzdatter Lemvig.
De fikk sitt første barn i Sandefjord. Det var Johan Brede og han kom til verden 8 april 1788. Gutten ble døpt[v] 12 mai samme år. Johan Brede Petersen levet ikke opp. Han døde 1 ¼ år gammel 14 juli 1789 og ble begravet[vi] 16 samme måned.
Det er litt uklart hvorfor han gjorde det, men våren 1790 ble det rykket inn et par annonser i Norske Intellgenssedler[vii], de stod på trykk 5 mai:
”Tirsdagen 25 Maji førstkommende, om Formiddagen Klokken 10 Slet, bliver efter Hr. Peter Wrigths Begjæring, foretaget offentlig Auction udi hans tilhørende Gaard i Sandefjord I Laurvigs Grevskab, over endeel gode og smukke Meubler moderne Arbejde, saasom Speile, Borde, Stoele og anden Husgeraad, Kjøkkentøi, samt en Faithon, med meere, item alle udfordrende Redskaber til et Tobaks Spinderi, og et Quantum deels Virkiniske, deels Hollandske Blade, med videre.”
I samme nummer finner man enda en annonse om en auksjon, denne gangen av fast eiendom, annonsen[viii] ble gjentatt 2 juni:
Adskillige Meubler og andet Huusgeraad samt en Faethon, Karioler, og Kiöre-Redskaber, item alle udfordrende Redskaber til et Tobaks-Spinderie, samt et Quantum af deels Virginisk og deels Hollandske Blade
Hvorvidt disse auksjonene var forårsaket av finansielle vanskeligheter eller simpelthen et resultat av en beslutning om å forlate byen er ukjent – men man finner, for å foregripe begivenhetenes gang litt, den tidligere koffardi-kapteinen Peder i Lardal i 1801[ix], på gården Helgeland i Styrvoll annex der han holder seg med hele 7 tjenestefolk, samt en ”Børneoppdragerske” til å se til de efter hvert 9 barna. Av en eller annen grunn bestemte Peder seg til å vende hjem til bygden der hans bror Lars[x] og deres 76 år gamle mor, Johanne Wright, bodde på gården Gaasserud. Som Peder hadde Lars vært på sjøen i sin ungdom, og blitt styrmann før han bega havet.
Efter å ha gitt avkall på lystjakten med jernkanonene i Sandefjord ble Johannes bror Laurentz Christian Lemvig født i 1791. Han ble døpt[xi] 11 september. En yngre bror, Christian Pettersen Suttoft fulgte senhøstes 1792 og ble døpt[xii] 7 november. Nok en gutt ble døpt[xiii] tidlig i mars 1796 og fikk navnet Hans Holmboe. Senvåren året efter ble det en datter som ble døpt[xiv] 21 mai 1797 – hun fikk navnet Johanne Elisabeth. Og to år senere, Anne Maria Benedicta. Hun kom til verden senhøstes 1799 og ble døpt[xv] 17 november det året.
Ved folketellingen i 1801[xvi] finner man Peder og familien på gården Helgeland i Annexet Styrwold i Lardal. Det vil si – det er to barn som ikke ennå er funnet i kirkebøkene: Andreas Christian som er ti år gammel og Else Christine Holmboe som er åtte. Om det er fordi letingen har vært utilstrekkelig nøye eller fordi barna rent faktisk kom til verden annetsteds er usikkert – uten adgang til bygdeboken eller tilsvarende vil svaret fortsatt være tvilverdig. Men de er der altså i 1801!
Gården må ha vært nokså betydelig som det er gått frem ovenfor, og i tillegg til «kjernefamilien» fant man Ole Olsen og konen Anne Olsdatter, et eldre par der han er «Bonde og bruger endeel af gaarden som ophold» og har to tjenestefolk til å hjelpe seg; samt en husmann, Niels Jonasen og konen Marie Gulbrandsdatter, et middelaldrende ektepar med to barn, og tilslutt indersten Olea Sørensdatter – hun er 64, enke og «Vanfør nyder lægd».
Og efter 1801 mister man Johanne Bredine av syne.
