1788-10 Christopher Ellefsen

Christopher Ellefsen ble født i Sandefjord 22 november 1788. Han ble døpt[i] 28 samme måned og fikk fadrene Maren Sophia, Giert Christiansens; maren Ditmandsdatter; Peder Møller; Christopher Andersen Haasle; og Niels Joens Pyntestuen.

Foreldrene var Ellef Christophersen[ii] – opprinnelig fra Ø Hasle – og Johanne Cathrine Jacobsdatter[iii] som var Sandefjordspike og noen år eldre enn Ellef. De hadde giftet seg 3 november 1786[iv] og hadde en pike fra før av – Inger Johanne som kom til verden i Sandefjord 21 og ble døpt[v] 29 november 1787.

Efter Christopher ble det flere søsken: utelukkende sønner. Jacob kom til verden 9 oktober 1790 og ble døpt[vi] 18 samme måned. Anders fulgte. Det skjedde 2 februar 1792 og han ble døpt[vii] 8 den måneden. Abraham så dagens lys 22 februar 1796 og ble døpt[viii] 28 samme måned. Og, til slutt, Ellef som meldte sin ankomst 15 oktober 1797 og ble døpt[ix] 24 samme måned. Ellef levet ikke opp. Han døde allerede på senvinteren året efter og ble begravet[x] 7 mars 1798.

I 1801 finner man Christopher hos foreldrene som bodde[xi] i hus nummer 6 i Væstre Gade sammen med søsknene; Inger Johanne (14) Christopher (13), Jacob (11), Anders (9), og Abraham (5). Faren var «Dagarbeyder» av yrke – det var nok ikke så fett. I samme hus bodde Mari Pedersen, som livnærte seg ved håndarbeid og almisser og hennes funksjonshemmede sønn Hans Petter Jacobsen på 26; samt Ole Nielsen Tangen, dennes kone Oline Johnsdatter og deres datter, Berthe Maria på syv år.

Christopher ble konfirmert[xii] 20 søndag efter trefoldighet, 14 oktober, i 1804. Han er ført opp som nummer 12 av de 14 guttene i kullet – karakteren var meget bravo. Medregnet de 31 pikene var de 45 ungdommer for presten denne høsten. Hvorfor det var så få gutter – de 14 inkluderte en fra Stokke – er ukjent.

Faren, Ellef Christophersen, døde i Sandefjord da han var i slutten av firti-årene og ble begravet[xiii] 24 april 1812. Han ble 47 år gammel.

Christopher giftet seg da han var omkring 27 år gammel – kirkeboken sier 29 – og bodde i Sandefjord. Bruden var Randi Svendsdatter fra Brekke. I forbindelse med forlovelsen 13 august hadde de kausjonistene Nils Brekke og Hans Andersen Hasle. Ved vielsen[xiv] 8 september var Svend Breka og Nils Breka vitner.

Det ser ut til at paret bosatte seg i Sandefjord, for der ble første barn født. Ellef kom til verden 19 desember 1816 og ble døpt[xv] 29 samme måned. Han fikk da fadrene Oline Reiner; Inger Johanne Ellefsdatter; Paul Larsen; Jacob Ellefsen – alle fra Sandefjord – og Sørn Taason som var annetstedsfra.

Neste barn var Maren Kistine, hun så dagens lys 31 juli 1820 og ble døpt[xvi] 27 august. For henne ble fadrene Anne Marie Andersdatter Sunde; Helvig Kirstine Christensdatter Sunde; Sven Sørensen Brekke; og Jacob Ellefsen.

Tredje og – tilsynelatende – siste barn var sønnen Svenoe. Han ble født 20 november 1822 og døpt[xvii] 24 januar 1823. Denne gangen var fadrene Inger Johanne Ellefsdatter fra Laurvig; Anne Sophie Andersdatter, Sandefjord; Anders Larsen, Sandefjord; Ole Christian Olsen Reiner; og Michael Svendsen Brekke.

I 1825[xviii] finner man Christopher som overhode i hus nummer 48 i Sandefjord – moren er ført opp først og det var kanskje hun som eiet huset –sammen med konen og de tre barna Ellef (9); Maren Kirstine (5); og Svennung (3). Sist men ikke minst, den yngre broren Abraham bor der.

Moren ble nok boende i hus 48 til hun døde noen år senere, 78 år gammel, 29 mars 1834. Hun ble begravet[xix] 4 april. Hun var fattiglem og døde av alderdom.

Hvor det ble av Christopher efter dette er ukjent – og ingen begravelse er funnet. Han var sjømann så det er mulig han ble borte på sjøen.

Randi levet til 10 desember 1865, 74 år gammel. Hun ble begravet[xx] 18 samme måned. Hun døde av «Aareforstoppelse i Hjernen» – det var vel et slag. Hun er ikke med i folketellingen for 1865[xxi] – for den fant sted på nyåret – men gjetningsvis bodde hun hos datteren – eller omvendt – som da hold til i gård nummer 129 «Bag Kirkegaden», antagelig den nåværende Skolegaten, hvilket passer godt med hvor farforeldrene holdt til i 1801. Maren hadde giftet seg med en skipperborger, Ellev Johannisen, opprinnelig fra Larvik, og hadde flere barn med ham: Christopher (18); Johannes (16); Inger Johanne (15); Rikart (9); og Larsine Marie (7) – alle født i Sandefjord.