1781-13 Eilert Bruun

Gjetningsvis var Eilert Bruun født omkring 1753: han ble oppgitt å være 55 år da han ble begravet[i] 20 oktober 1808 – da det ble «ringt i 1 Time ved Liigbegjængelsen med alle 3 Klokker, samt 1/4 Time forud med den Største. Betalt herfor det Reglementerte”.

Det kan se ut til fra ulike websteder at Eilert var født i Larvik, men kirkebøkene for denne tiden er gått tapt.

Men han viser seg igjen ved å bli utnevnt[ii] til Undertoldbetient i Tønsberg, og derefter til Toldbetient i Stavern fra 9 mars 1803 til 19 april 1809.

I mellomtiden dukket han opp i Sandefjord der han giftet^[iii] seg 30 november 1780. Bruden var Elisabeth Kielman og som kausjonister hadde de Msr Arenth Bruun fra Larvik og Luther Mørch, også i Larvik.

Første barn var Rasmus Kjelman Eilertsen Brun, han så dagens lys 2 og ble døpt^[iv] 10 september 1781 og fikk fadrene Madme Johanne Cathrine, H Hr: Rasmus Kielmans fra Sandefjord; Jomfru Else Christiansdatter Bruun fra Laurvigen; Hr Christian Bruun, Laurvigen; Hr Christian Schurman Bøchman, Laurvigen; og Msr Ole Christian Mørch fra Sandefjord.

Rasmus levet ikke opp men døde knappe to måneder gammel 25 september 1782 og ble begravet[v] 30 samme måned.

I løpet av de neste 13 årene fikk Eilert og Elisabeth 8 barn til i Sandefjord. Det er ikke funnet noe belegg for det, men man kan forstille seg at efter 7 år som toller i Tønsberg er Eilert blitt overført til Sandefjord, som lå – tollmessig – under Larvik, og var toller i Sandefjord inntil han ble flyttet tilbake til Tønsberg der han var toller i 1801, og derefter forfremmet til stillingen i Stavern – men lite av dette kan belegges.

Den første av de åtte barna var Christian – han ble født 19 oktober 1782 og døpt[vi] 28 samme måned og fikk da fadrene Madme Johanne Frederich Bruun fra Laurvigen; Jomfr Riiborg Margrethe Kielman, Sandefjord; Msr Jacob Pedersen Lindgaard fra Ejane på Thiøme; Msr Wilhelm Hvidt fra Sandefjord; og Msr Ulrich Wrigth fra Laurvigen.

Så fulgte Maren Wrigth[vii] 16 mars 1784: hun ble døpt[viii] 25 samme måned og fikk fadrene Madme Else, Christian Bøchmans fra Laurvig; Jomfr Anna Christine Eg Kielman fra Sandefjord; Sr Johan Bøchman Bugge fra Laurvig; Sr Peter Wrigth fra Sandefjord; Niels Friderich Hiorth fra Sandefjord; og Kirstinus Bruun fra Laurvig.

Efter Maren ble det påny en gutt; som den første sønnen fikk han navnet Rasmus Kjelman. Rasmus kom til verden 9 og ble døpt[ix] 18 mars 1785 og fikk fadrene Madme Cathrine Maria, Wilhelm Hvidts; Jomfru Karen Lambuch; Hr Lieutenant Maylænder Senior; Sr Christian Mørch – alle fire fra Sandefjord – og Monsieur Lutter Mørch fra Laurvig.

Utpå høsten samme år, 17 september 1786, døde Christian – knappe tre år gammel. Han ble begravet 23 samme måned.

Så fulgte Christian 25 august 1786. Han ble hjemmedøpt men døde samme dag. Christian ble begravet[x] 31 august.

Neste barn ble en pike. Hun så dagens lys i Sandefjord 24 Januar 1788 og ble døpt[xi] 1 februar. Navnet ble Anna Christiana og fadrene Mad: Anne Christine, Eeg Larsens fra Laurvig; Jomfru Johanne Christien Kielmann, Sandefjord; Hr Forvalter larsen fra Laurvig; Hr Regimentsfeltskjær Major von Ring, Sandefjord; og Sr Christopher Thue, Sandefjord.

Else Dorthea ble født 24 mars 1789 og døpt[xii] 2 april – for henne ble fadrene Mad: Karen Christine, Sr Peter Wrights; Jomfru Anna Cathrine Hvidt; Hr Wisiteur Berg; Sr Christopher Thue; og Msr Andreas Linberg – alle fra Sandefjord.

Efter disse to pikene ble det en gutt – Friderich Ludvig. Han ble født 22 mars 1791 og døpt[xiii] 28 samme måned med fadrene Madame Ribor Margrethe Wrigth; Jomfru Johanne Amalie Thue; Hr Wilhelm Hvidt; Hr Lars Wrigth; og Hr Kirstinus Brun.

Siste barn som ble født i Sandefjord – kanskje siste barn i det hele tatt, ingen flere er funnet – kom til verden 26 mai og ble døpt[xiv] 9 juni 1794. Han ble gitt navnet Nils Jochum og denne gangen var fadrene Mad Anne Christine Eeg Larsen; J: Fr: Ragne Hvidt; Sr Bendt Lindberg; Sr Ole Christian Mørch; og Sr Abraham Bøchman.

En eller annen gang i løpet av de neste årene flyttet familien til Tønsberg, for der finner man dem i Øvre Langgade, gård nummer 176, ved folketellingen i 1801[xv]. De er leieboere hos en 28 år gammel enke – Olea Arvesen – som «Lever af hænders arbeide». Eilert er blitt forfremmet: han er nå tollbetjent. Sammen med ham og Elisabeth er barna Friderik Ludvig; Niels Joachim; og Else Dorthea – hvor de andre er blitt av er ukjent. De holder seg med en tjenestepike: den 39 år gamle Ragna Catharina Olsdatter.

To år senere ble Eilert påny forfremmet – denne gang til tollbetjent i Stavern, en stilling han beholdt til han døde. Eller litt lenger.

Hvor det ble av familien efter dette er ukjent.