1777-7 Mads Poulsen

Den 17 desember 1777 fødtes Mads Poulsen[i], sønn av Poul Lorentzen og Kirstine Jacobsdatter fra Sandefjord. Mads ble døpt^[ii] 23 eller 25 desember: skriften er noe utydelig; fadrene ved denne anledningen var Karen Kirstine, Andreas Ellefsens; Kirsten Olsdatter; Jørgen Jacobsen; Ole Christian Christiansen; og Peder Jacobsen – alle fra Sandefjord.

Foreldrene ble trolovet 1 november 1777 og hadde som kausjonister Christian Guttormsen og Johan Christiansen – begge fra Sandefjord. Vielsen[iii] fant sted 16 desember: æren var reddet, Mads ble ektefødt – med et nødskrik.

Dette er første og siste glimt man får av foreldrene til Mads.

Mads Poulsen ble konfirmert^[iv] 22nde søndag efter trefoldighet i 1793, knappe seksten år gammel.

I 1801^[v] finner vi Mads: han er nå matros av yrke og leieboer hos Peder Jacobsen og Gunnild Michelsdatter i hus nummer 11 i Østre Gade der også Peder Jacobsens mor, Marie Madsdatter, bor sammen med Jørgen Christian Jensen, Gunnhilds sønn av første ekteskap og, som Mads, matros av yrke.

Mads ble trolovet^[vi], kan man tenke seg det er mulig å lese, med Kristin Maria Jansdatter den 13 desember 1806; vielsen fant sted 15 januar 1807; lesningen er høyst usikker på grunn av den elendige håndskriften. Barn må læres å forstå at hvis de ikke klarer å lære ordentlig håndskrift kan de gjøre skade i flere århundreder.

I 1825[vii] finner man matrosen Mads og Christine i hus nummer 27 i Sandefjord, henholdsvis 51 og 49 år gamle. Begge naboene er sjøfolk – den ene er styrmannen Mikkel Evensen som er gift med Anne Maria Nielsdatter og har to barn, den andre er skipperen Jacob Kruge og familien. I huset har Mads en leieboer: skipperen Søren Rasmussen Kriga, konen Emmerentze Maria og tre barn av ekteparet. De er den 20 år gamle matrosen Hans Laurentzius; 8 år gamle Jacob Fredrik; og Severina Maria som er 4 ½.

Det er ikke funnet noen barn efter Mads og Kristin; og den eneste kandidaten som passer med Mads Poulsen og som dør i Sandefjord, innen rimelighetens grenser, er den Mads Poulsen som døde 16 mars 1853: av yrke var han fremdeles stolt sømand; i det offentliges syn var han fattiglem. Han ble begravet^[viii] 22 mars, 80 år gammel.