1763-10 Anders Simensen

Anders[i] ble født 17 oktober 1763 og døpt^[ii] 25 samme måned. Da fikk han fadrene Wilhelmine, Hans Pugestad Ejets; Cathrine Pedersdatter, Sandefjord; Johannes Gresberg, Sandefjord; Hans Castensen, Sandefjord; og Smed-Svend [?] Jens Christensen Jess [?], Sandefjord.

Foreldrene, Simen Castensen^[iii] og Dorthe Halvorsdatter bodde i 1762^[iv] i hus nummer 52 i Sandefjord. Fra før hadde de Maren Christine som ble født 18 april 1762 og døpt^[v] 24 samme måned. Anders ble fulgt av Ole som så dagens lys 11 og ble døpt ^[vi]18 august 1768. Simen ble født 15 desember 1770, døpt^[vii] 19 desember, men døde knappe tre måneder gammel 8 mars 1771 og ble begravet^[viii] 13 samme måned. 1 april 177, fikk Simen og Dorthe datteren Sophie – hun ble døpt^[ix] 8 april. 25 januar 1775 ble det en gutt til, som også fikk navnet Simen. Han ble døpt^[x] 1 februar men levet ikke mer enn 10 dager. Han døde 5 og ble begravet^[xi] 11 februar 1775.

Faren hadde vært gift en gang tidligere. Han hadde giftet seg bare 18 år gammel. Han trolovet seg 19 april 1755 med Mari Olsdatter. De hadde kausjonistene Henric Sørensen Pugestad Eje og Anders Olsen fra Sandefjord. Vielsen^[xii] fant sted 11 oktober samme år.

Dette ekteskapet ble hverken fruktbart eller langvarig. Ingen barn er funnet og Mari døde 26 oktober 1759 og ble begravet^[xiii], 41 år gammel, 29 samme måned. Deet var et svangerskap som tok livet av henne: hun døde «med fosteret uforløst».

Anders ble konfirmert[xiv] 19 søndag efter trefoldighet 1778. Han er ført som nummer to blant 26 gutter – av piker var det 29 i dette kullet.

Mandag 29 desember 1788 trolovet han seg med Ide Thorsdatter[xv]. Som kausjonister hadde de hans far, Simen Castensen, og Christian Guttormsen – begge fra Sandefjord. Vielsen[xvi] fant sted 2 februar 1789.

Første barn meldte sin ankomst 26 september samme år. Det var en pike og hun fikk navnet Giertrue Maria[xvii] da hun ble døpt[xviii] 2 oktober samme år. Ved den anledningen var fadrene Elen Maria, Lars Børgesens; Sophia Simonsdatter; Lars Børgesen; Ole Olsen og Thore Aagesen – alle fra Sandefjord.

Neste barn var Christiana Sophia, hun ble født 10 og ble døpt[xix] 16 oktober 1792 – da fikk hun fadrene Maren Madsdatter; Anne Jørgensdatter; Lars Børresen; Hans Rasmussen; og Niels Johannesen – alle fra Sandefjord. Christiana fikk ikke leve opp: hun døde og ble begravet[xx] 9 mars 1793, i en alder av fire måneder. 

Foreldrene flyttet til Pukkestad på et eller annet tidspunkt Det var der Simen Castensen døde i 1794 og ble begravet^[xxi] 9 april. Han var 60 år gammel.

Nummer tre, Karen Thorine[xxii], så dagens lys 2 og ble døpt[xxiii] 7 februar 1796. Denne gangen ble fadrene Mad: Anne Cathrine Gogstad; J. Karen Larsdatter; Lars Børresen; Carsten Nielsen; og Hans Johannesen Grøn.

Og så, Anne Sophia[xxiv] som in navn delvis erstattet Christiana Sophia. Anne kom til verden 8 og ble døpt[xxv] 17 oktober 1798. Fadrene var Anne Thorsdatter Klavenes; Kisten Magrete Johannesdatter, Sandefjord; Anders Laschen; Ole Simensen; og Peder Johannesen fra Sandefjord.

I 1801 finner man Anders og familien i hus nummer 19 i Østre Gate. Der bor også Idde Thorsdatters mor, den 80 år gamle enken efter annet ekteskap, Oline Tolvsdatter[xxvi] – som Anders har påtatt seg å forsørge. I tillegg – kanskje for å spe på litt – er der to leieboere: den 61 år gamle enken Helvig Pedersdatter[xxvii] som livnærer seg ved håndarbeid, og hennes 26 år gamle sønn, Peder Johansen[xxviii] som i likhet med husets herre er matros av yrke.

Året efter, 24 juli fikk Anders og Idde en sønn. Da han ble døpt[xxix] Olsok samme år, 29 juli, fikk han navnet Simon Christian og fadrene Emmerense Halvorsdatter; Maren Billovsdatter; Johannes Berg; Hans Johannesen Grøn; Niels Sørensen [?] – alle fra Sandefjord.

Så gikk det nesten to år, og det ble åpnet skifte[xxx] efter Anders: det ble gjort 13 april 1804. Det er ikke funnet noen begravelse for ham, men det er mulig at det er en feilføring i kirkeboken: det er notert at en Ole Simonsen ble begravet[xxxi] 6 april dette året. Denne personen var 41 år – og de i Sandar som het noe slikt i 1801 var alle tre nokså mye yngre.