Johannes[i] var tredje barn av Niels Andersen og Margrete Hansdatter – og meldte sin ankomst 14 april 1744. Han ble døpt 3[ii] søndag efter påske: fadrene ble Berthe-Sophie, Bendt Nielsens; Adriane Andersdatter; Christopher Olsen; Gutorm Olsen; og Anders Larsen – alle fra Sandefjord.
Faren, Niels, hadde vært gift før han ektet Magrete, og fra det ekteskapet hadde han sønnen Anders. Anders Nielsen Grønd fra Sandefjord ble trolovet[iii] med Sidsel Mari Anthonisdatter i juli 1732 – med andre ord var han meget eldre enn Johannes.
Med Margrete hadde faren to barn fra før; Berthe ble født 29 januar 1741, et helt år senere, noe som kanskje viser at ekteskapet var noenlunde planlagt og hun ble døpt[iv] 2 februar 1741. Niels kom til verden 3 desember 1742 og ble døpt[v] 5 samme måned.
Johannes ble konfirmert[vi] 18 sondag efter trefoldighet i 1760. de var 8 gutter fra Sandefjord, og Johannes er ført opp som nummer 4. Tilsammen var de 28 gutter og 33 piker i kullet.
I 1762[vii] bodde familien i hus nummer 31 i Sandefjord: av barna nevnes nettopp Inger som eventuelt er av Niels tidligere ekteskap, og Johannes: de to andre var vel fløyne på denne tiden. I tillegg finner man Barbra Andersdatter i huset – hun er klassifisert som «andre» – kanskje en leieboer.
Foreldrene må ha hatt god råd, eller de var spesielt kristensinnede, eller begge dele: det er notert for dem begge at de «betaler for de fattige» slik at skatten ikke rammer disse så hårdt.
Faren, Niels Andersen døde 9 juli 1763 og ble begravet[viii] 14 samme måned. Han ble 86 år gammel.
Det er ikke funnet dokumentasjon om Johannes ekteskap – kanskje det var et giftermål utenfor byen og bygden – men han fikk seg en kone ved navn Anne Marie Olsdatter, og dette må ha skjedd engang i 1760-aarene, helst i slutten av dem for i 1769, nærmere bestemt 11 oktober, fikk disse to en sønn. Barnet ble døpt[ix] 14 samme måned og fikk da navnet Ole Christian. Fadrene var J.Fr Henriette Clausdatter Kemler fra Prestegaarden; J.Fr Anne Knudsdatter Hellevad; Søren Pedersen; Lars Jensen; Jonas Andersen – alle fire fra Sandefjord.
To år senere fikk de en sønn som de kalte Niels. Han kom til verden 6 november 1771 og ble døpt[x] 12 samme måned – fadrene var Ellen-Maria, Carl Jacob Werners; Maren-Sophia Knudsdatter; Tollef Matzen; Lars jensen; og Bilo Pedersen – alle fra Sandefjord.
Niels levet ikke opp – han døde før han var to år gammel, det var 11 september 1773 og han ble begravet[xi] 18 samme måned.
Nok en sønn ble født 7 september 1774: han ble døpt[xii] 10 samme måned og fikk navnet Niels, han også. Denne gangen ble fadrene Mad: Cathrine-Maria, Msr Willum Hvidts; Inger-Maria Sørensdatter; Msr Wilhelm Kjelman; Christoph: Thue; og Søren-Lorentz Christensen – alle fra Sandefjord.
Tre år senere ble Hans født; han kom til verden 4 og ble døpt[xiii] 10 mai 1777. Denne gangen ble fadrene Prostinne Johanne Elisabeth Schelven fra Prestegaarden; Jomfru Elisabeth Kielman; Msr Wilhelm Hvidt; Hendrick Wejer; og Msr Jens Hørbye – alle fire fra Sandefjord.
Første – og tilsynelatende eneste – pike var Kirstin Margrethe som så dagens lys 9 oktober 1780. Da hun ble døpt[xiv] 14 samme måned fikk hun fadrene Ingeborg, Abraham Jacobsens fra Laurvig; Jomfr. Ulrica Jacobsdatter Lindgaard fra Sandefjord; Søren Sørensen fra Laurvigen; Lars Jensen fra Sandefjord; og Anders Andersen fra Sandefjord.
Så gikk det nokså lang tid – fem år – før neste barn viste seg. Men 11 juli 1785 kom Lars til verden – han ble døpt[xv] 16 samme måned og da fikk han fadrene Karen, H: Søren Sørensens fra Laurvigen; Anna Maria Abrahamsdatter, Laurvigen; Christopher Thue fra Sandefjord; Anders Andersen fra Sandefjord; og Jens Hørbye, Sandefjord.
På denne tiden, ifølge Lorens Berg[xvi], ble det skilt ut flere bruk fra Buegaarden:
«Bruk 4 (Lunden). Søren Gulleikson på bruk 2 solgte i 1787 «et stykke inhegnet udyrket mark», kalt Mellem-Lunden, til Johannes Grøn for 400 Daler. Han kjøpte til litt mer, så skylden blev 6 skind»
To år senere døde Anne Marie og Niels ble enkemann. Anne Marie gikk bort 29 juni 1789 og ble begravet[xvii] 4 juli samme år. Hun ble litt over 46 år gammel.
Halvannet år senere giftet Johannes seg påny. Denne gangen var bruden Anne Knudsdatter Hellevad. Vielsen[xviii] fant sted 24 februar 1791 uten forutgående trolovelse: de hadde spesialtillatelse.
Det ser ikke ut til at det ble noen barn av dette ekteskapet, og i 1801[xix] finner man Johannes i hus nummer 18 i Østre Gade i Sandefjord, et hus som senere fikk adressen Skippergaten 6. Der drev han både med fiske og med vertshus. Sammen med Johannes finner man konen Anne Knudsdatter Hellevad og sønnene Hans og lars – begge er beskrevet som fiskere – samt datteren Kirsten Margrethe. Husstanden er stor og rik nok til å holde seg med tjenestefolk: Cornelius Andersen er 27 år gammel og også «Soldat ved 2det aggerh. inf. reg.» og Elen Maria Christensdatter er 24 år gammel.
Mad Anne Grøn, født Hellevad, døde på Lunden 25 mars 1815, 73 år gammel. Hun ble begravet[xx] 1 april. Og dermed var Johannes enkemann for annen gang.
Johannes levet ikke så svært lenge efter at Anne gikk bort. Han døde – også på Lunden – 10 november 1816 og ble begravet[xxi] 20 samme måned. Han ble 73 år gammel.
