Christopher Gundersen giftet[i] seg i Sandar 16 mars 1745 med enken efter Christ. Schjöllert, Pernille Sörensdatter, i Sandefjord. De hadde kongelig bevilling datert 9 januar samme aar. Som kasujonister hadde de Espen Jensen Albye fra Weyer Land under Stoche og Jens Olsen Holch i Sandefjord.
Det er litt usikkert hva opphav han hadde, men tydeligvis var han fra Veierland, og i Stokke ble det konfirmert[ii] en passende gutt 28 april – Quasimodosöndagen[iii] – 1737. Det var Christopher Gundersen Albye – han er fört opp först paa listen over de 22 ungdommene i dette kullet.
Lorens Berg[iv] identifiserer ham som sönn av Gunnar Olssönn og Susanna Kristoffersdatter Oslebakke: Gunnar var bruker paa Albye 1715-24 og selv sönn av den foregaaende brukeren, Ole Arnessön som hadde gaarden 1690-1702 og dennes tredje kone, Jøran Stillaugsdatter. I den forbindelse oppgis Christopher aa väre födt 1719, men det er ikke lykkes aa finne noe dokumentarisk belegg for dette. Lorens Berg nevner at Christopher ble kjöpmann i Sandefjord.
Videre siere Berg at brukeren som kom efter Ole Gunnarssönn var Villum Johanssøn Hvidt – som giftet seg med enken Susanna og ble far til Willum Hvidt[v] – som ogsaa ble kjöpmann i Sandefjord og gift med Katrine Maria Holch[vi] derifra. Chistopher Weyer var en av kausjonistene[vii] da dette paret giftet seg i 1762.
I 1754, närmere bestemt 26 august det aaret, var Christopher fadder ved daapen[viii] av Anne-Malene, datter av Inger Larsdatter[ix] og Anders Joonsen
Det ser ikke ut til at Christopher og Pernille fikk noen felles barn, og i 1762[x] finner man paret i hus nummer 22 i Sandefjord, der bor ogsaa en sönn fra Pernilles förste ekteskap – Johanes Schölert. Til aa hjelpe seg i huset har de en Pige – Else Laurvig.
Christopher ble ikke saa gammel: han döde 7 og ble begravet[xi] 14 desember 1775, da var han straks over 57 aar gammel.
Enken levet videre i nesten et kvart aarhundrede: hun döde litt over 84 aar gammel og ble begravet[xii] 16 februar 1798.
