1762-36 Thor Hansen

Thor ble født, hvis man dømmer ut fra alderen som ble oppgitt ved begravelsen, i slutten av 1720-årene. Det gir – hvis man ser efter i Vestfoldslekt[i] –  fire muligheter for hvem han var sønn av: Thor Sørensen Marum (1726); Hans Moe (1728); Hans Haffalden (1729); og Hans Thorsen Houan (1729).

Den første av disse, altså han fra Marum, var muligvis sønn av den Hans Sørensen som var på ett av brukene på Søndre Marum 1720-1740, sier Lorens Berg[ii], men noe mer er ikke kjent om ham. På Mellom marum vr det visst ingen Hans i den tiden som er aktuell; heller ikke på Nordre Marum. Gutten som er en mulighet ble født henimot desember 1726 og døpt[iii] 2 søndag i advent – 8 desember[iv] dette året. Fadrene var Søren Tiøstolfsen Hystad; Niels Sveinungsen Sørby; Halvor Hansen Hystad; Anna Gulliksdatter Marum; og Barbara Sørensdatter Hystad.

Nummer to, Hans Helgessøn Moe, var visstnok opprinnelig fa Brønnum og gift med en Marte Gulleiksdatter Mo – og de bodde der for det mest, på et av brukene på første halvdel av Mo, som Lorens Berg[v] forteller det – og de hadde en sønn som het Tor, som efterhvert kom til Buer. Den Tor som muligvis er kandidat her ble født høsten 1728 og døpt[vi] 10 oktober det året. Da var fadrene Kari Brønnum; Mari Virik; Hans Vittersen fra Tjølling Sogn; Hans Kamfjord; og Lars Michelsen Marum.

Han som var knyttet til Haffalden kom til verden helt i begynnelsen av 1729 og ble døpt[vii] 13 januar det året. Da hadde han som fadre Mari Thorsdatter Marum; Thora Råstad; Thor Biørnum; Børge Fevang; og Lars Råstad. Den Hans Haffalden som nevnes her hadde sin slekt, forteller Lorens Berg[viii], fra Bjørumrød og flyttet dit i 1730.  

Den siste, som altså var fra Houan, ble døpt[ix] «Dom: Reminise», 13 mars[x] dette året. Han var en av tvillinger – den andre fikk navnet Søren. Thor fikk fadrene Ragnild Andersdatter fra Førstad; Aase Thorsdatter fra Houan; Lars Andersen Jaaberg; og Niels Søfrensen Jaaberg. Søren fikk Anna Jacobsdatter [NN]; Mari Thorsdatter [NN]; Henrik Hansen Førstad; og Ole Christensen Førstad. Ifølge Lorens Berg[xi] var bruker på Haugen på denne tiden en Hans Torssøn, gift med Anne Sørensdatter Jaaberg – de var visstnok forholdsvis fattige, og bare to barn nevnes: en av dem er sønnen Tor, som skal ha kommet til Goli senere i livet.

Det er lite, uten at man har ytterligere opplysninger, som gir grunn til å velge en av disse foran de tre andre.

Imidlertid: «vår» Thor Hansen blir konfirmert[xii] 17 søndag efter trefoldighet i 1746: da var de to siste allerede godt over 17 år gamle, slik at det nok er sannsynlig at den riktige er en av de to siste kandidatene. På den annen side kan han godt ha hatt et opphav uten for sognet, og altså ha vært en innflytter. Uansett, han var, gjetningsvis, av en familie for han er ført opp først av de to guttene fra Sandefjord – til sammen var de 25 og medregnet pikene var kullet på 49 ungdommer denne hlsten.

Så mister man Thor av syne igjen i noen år inntil han gifter seg med Ane Helvig Lingaard[xiii] 29 oktober 1761. Det skjedde uten forutgående trolovelse men på grunnlag av et kongebrev[xiv] datert 4 august samme år. Som kausjonister hadde de Monsr Jacob Pedersen Lindgaard fra N Gogstad og Samuel Olsen fra Sandefjord. Bruden var Anne Helvig Søren Lingaard. De ble «copuleret i Huuset», altså ikke viet[xv] i kirken.

At det ikke var noen kausjonist fra Thors slekt styrker muligvis antagelsen om at han var annetstedsfra.

Grunnen til at man ilte litt var, kanskje, den anstundende datteren Gøa, som kom til verden 12 og ble døpt[xvi] 17 april 1762; hun fikk fadrene Anne-Malene, Samuel Olsens fra Sandefjord; Anne-Cathrine Pedersdatter fra Sandefjord; Ms^r Jacob Pedersen Lindgaard N Gogstad; Samuel Olsen fra Sandefjord; og Ole Landgaard fra Sandefjord.

Året efter fikk Anne Helvig sønnen Peder; han så dagens lys 25 og ble døpt[xvii] 30 april 1763 med fadrene Mad Ulrica Msr Jac: Lindgaards; J.Fr Johanne Tideman Johannisdatter Mørch; Søren pedersen; Anders Gundersen; og Bilo Pedersen – alle fra Sandefjord.

Følgende år fødtes Hans den 22 oktober og døpt[xviii] 27 oktober 1764, i dette tilfelle ble fadrene Mari, Tollev Matzens; Barbra Christophersdatter; Andreas Giertsen Reiner; Samuel Olsen; og Lars jensen, alle fra Sandefjord. Denne gutten kom ikke til å leve opp, han døde annen juledag 1754 og ble begravet[xix] nyttårsaften 1764, to måneder gammel.

Et knapt år senere, den 7 november 1765 fikk Anne Helvig nok en sønn som ved dåpen[xx] den 13 november ble gitt navnet Hans og fadrene Mad Cathrine-Marie Holch, Msr Willum Hvidts fra Sandefjord; J:Fr Johanne Clausdatter Kemler fra prestegården;  H^r Lieutn : Andor Berg fra Sandefjord;  [NN] Andreasen Leth; og Ms^r Jens Kjelman fra Gogstad. Heller ikke denne gutten levet opp men døde 26 mars 1765 og ble begravet[xxi] 2 april 1765.

Og så: 18 mai 1767 fødte Anne Helvig Hans den tredje, han ble døpt 23[xxii] samme måned og fikk fadrene Ellen Marie Cortsdatter Alfing, Carl Jacob Werners; Cathrine Pedersdatter; Ms^rs Christen Olsen Barchman; Christopher Thue; og Jonas Andersen, alle fra Sandefjord. Og for tredje gang mistet Anne Helvig og Thor en sønn ved dette navnet: han døde 9 og ble begravet[xxiii] 15 november 1770, omkring tre og et halvt år gammel.

Året efter at Hans den tredje ble født fikk paret en datter de kalte Anne Pernille; hun ble født 8 og døpt[xxiv] 13 august 1768 med fadrene Mad: Maria-Magdalena, [NN] Mogensen Stheens; Jfr Elsebeth Povelsdatter Bøchman; Msr Jacob Pedersen Lindgaard Gogstad; Willum Hvidt; og Johannes Scjøllert – alle uten Jacob Pedersen fra Sandefjord. Anne Pernille levet heller ikke opp, hun døde 28 september og ble begravet[xxv] 3 oktober samme år, halvannen måned gammel.

Moren til Anne Helvig, Anne Willumsdatter Trisler, enke efter Peder Jacobsen Lingaar, døde i Sandefjord 78 år gammel 6 mai og ble begravet[xxvi] 13 juni 1769.

Hans og Anne Helvig fortsatte å forsøke å få levedyktige barn, og 29 april 1770 kunne de ønske Willum velkommen med påfølgende dåp[xxvii] 4 mai da de hadde valgt fadrene Mad Pernelle, Msr Christopher Weyers fra Sandefjord; Jomfr Anne-Pernelle Jacobsdatter Lindgaard fra Gogstad; Msr Clemet Michelsen fra Sandefjord; Willum Hvidt fra Sandefjord; og Jacob Pedersen Lindgaard fra Gogstad. Willum fikk ikke leve så lenge som et halvt år men døde litt over fem måneder gammel 28 og ble begravet[xxviii] 30 oktober 1770

Derefter fulgte nok en pike, Anne, som ble født 6 og døpt[xxix] 11 april 1771, hun fikk fadrene Friderica Sophia Amalia Schreiber, Christopher Thues; J: Fr. Dorthe Petersen; Msr Ole Jensen Holch; Ingvold Pedersen; og Peter Johannisen Gresberg – alle Sandefjord. Det er verdt å notere seg at denne datteren i det minste nådde frem til konfirmasjonen[xxx] som fant sted 19 søndag efter trefoldighet i 1785.

Litt over tre år senere, 6 oktober 1774, fikk Anne Helvig en dødfødt[xxxi] datter og det ser ut til a være siste forsøk på familieforøkning – da var tross alt Anne 42: ikke alt for høyt men efter hvert på den eldre siden av den perioden kvinner satte barn til verden i det 18 århundrede.

12 oktober 1789 trolover[xxxii] sønnen Peder Thorsen seg med Hanna Nielsdatter; bryllupet fant sted – ifølge en notasjon i margen ved siden av innførselen om trolovelsen – 29 desember 1790, men det er ikke lykkes å gjenfinne notisen i kirkeboken som ville bekrefte dette; de fikk sitt første barn allerede 6 juli 1790, det var datteren Anne Catrine som ble døpt[xxxiii] 12 juli.

Efter 1789 er det ikke funnet noe spor efter Anne Helvig inntil mannen døde, det ser ut til at det skjedde i desember 1796, med begravelse[xxxiv] den 14 den måneden, da han var 67 år gammel.