1762-178c Hans Ellefsen

Han var født 19 og ble døpt^[i] mandag 25 november 1754. Fadrene ble Mad. Andrea Schraders fra Hjertnæs; J: Fr: Anne Johannisdatter fra Sandefjord; Ms^rs Christopher Weyer og Christen Olsen Barchman; og Tor Hansen – alle fra Sandefjord.

Foreldrene var Ellef Mathiesen^[ii] og Dorthea Andersdatter^[iii] som hadde giftet^[iv] seg tidlig i 1745 – begges opphav er ukjent. Før Hans hadde de fått Andreas som ble født 25 april 1747. Han ble døpt^[v] 27 samme måned, Christian som kom til verden 21 september 1748. Han ble døpt^[vi] 26 samme måned og Maren^[vii] som ble født 19 april 1750, og døpt^[viii] 4 dager senere og Massi som kom til verden 31 oktober 1751 og ble døpt^[ix] 6 november samme år. Efter Hans kom tvillingene Ole Christian og Ellen Kirstine så dagens lys 10 og ble døpt^[x] 14 september 1758.

I 1762^[xi] bodde familien i hus nummer 58 i Sandefjord. Bare de to eldste barna er tatt med i registrering til ekstraskatten – aldersgrensen var 12 år. Der i huset var det også en leieboer, Jonas Fosberg og Jonas hustru Anne Malene Hansdatter.

Dette året, 14 mars 1762, døde datteren Ellen Kirstine, 3 ½ år gammel. Hun ble begravet^[xii] 20 samme måned.

Massis foreldre fikk ikke flere barn, og 30 oktober 1766 døde Dorthe Andersdatter, knappe 50 år gammel. Hun ble begravet^[xiii] 7 november.

Faren til hans lot det gå over to år før han giftet seg igjen. Denne gangen het, igjen, den utkårede Dorthe – med farsnavnet Jørgensdatter. De to ble trolovet 19 januar 1769 og hadde som kausjonister Anders Joonsen og Anders Gundersen, begge fra Sandefjord. Vielsen^[xiv] fant sted 15 april 1769.

Det kan tenkes Ellef var på reise da Dorthe døde, for i forbindelse med skiftet[xv] efter henne går det frem at barna ble satt bort på flere ulike steder: Ole Christian til Fjære i Hedrum; Maren «hos Mæster Thor Danielsen, ved Hagenæs Nye hammer»; Massi til Tufte i Stokke; og Hans til Amundvold i Hedrum. Christian og Andreas var allerede voksne og levet vel sitt eget liv, uavhengig av foreldrene. Men de må ha samlet seg igjen som familie, for barna er konfirmert i Sandefjord.

Første barn kom nokså snart, 7 januar 1770. Det var en pike som fikk navnet Dorothea Christine da hun ble døpt^[xvi] 12 januar. Hun fikk fadrene Mad: Henrica, Skovrider Schrøders fra Hjertnæs; Dorthe Petersen, Sandefjord; Ms^rs Ole og Søren Holch, Sandefjord; og Anders Andersen, Sandefjord.

Dorothea døde bare en måned efter dåpen, og ble begravet^[xvii] 23 februar 1770.

Straks før jul året efter, 21 desember 1771, fikk Ellef og Dorthe en sønn som de kalte David Christian. Han ble døpt^[xviii] 28 samme måned og fikk fadrene mad: Cathrine Marie Holch, Ms^r Willum Hvidts fra Sandefjord; J: Fr: Anne Povelsdatter Bøchman; samt Ms^rs Johannes Mørch; Søren Pedersen; og Christian Ellevsen – alle fra Sandefjord.

Året efter ble Hans konfirmert[xix] i Sandefjord. Det skjedde Invocavit 1772 – første søndag i faste[xx] – og hans ble ført opp som nummer to av de syv guttene i dette ekstrakullet – tre av dem fra Sandefjord.

Året efter det døde faren, styrmann Ellef Mathiesen, antageligvis mens han var på reise, for det er ikke funnet noen begravelse[xxi].

Hva hans så foretok seg er ikke kjent, men 20 mai 1779 trolovet han seg med Aleth Hansdaatter. Som kausjonister hadde de Mads Hansen fra Sandefjord og Hans Olsen Sand:. Vielsen[xxii] fant sted 1 oktober samme år.

Til å begynne med bodde paret i Sandefjord, for der ble de to første barna født. Det begynte med Ellef som kom til verden 24 august 1779 og hjemmedøpt dagen efter, altså litt før vielsen. Hvordan de klarte å unngå at barnet ble stemplet «uekte» er ukjent. Men trolovet var de, og presten var kanskje velvillig hvis det var god vilje og praktiske hindringer som for eksempel en sjøreise. Uansett, Ellefs dåp[xxiii] ble bekreftet i kirken 29 august og da hadde han fadrene Sissel, Svend Olsen Houan Eje i Stocke Sogn; Anna Svendsdatter, Stocke Sogn; Simon Rasmussen, Stocke Sogn; Jacob Svendsen, Stocke; og Gunder Hansen Oelsrøed, Stocke.

Neste barn var også en pike og hun, og, ble født og døde i Sandefjord 15 juli 1780. Hun ble hjemmedøpt[xxiv] og fikk navnet Dorthe før hun gikk bort.

Et drøyt år senere var Ellef og Aleth flyttet til Pukkestad, der ble neste barn født – nok en pike. Hun kom til verden 25 og ble døpt[xxv] 31 oktober 1781. Da fikk hun navnet Dorthe og fadrene Dorthe; H Ellef Mathisens fra Roelighed i Hædrum Sogn; Hanne Nielsdatter, Sandefjord, Asbiørn Salvesen, Sandefjord; Christian Ellefsen, Sandefjord; og Niels Hansen Pugestad.

Sønnen Hans kom til verden 13 og ble døpt[xxvi] 19 november 1784 og fikk fadrene Anna, Casten Nielsens fra Sandefjord; Hanne Maria Nielsdatter, Sandefjord; Hendrich Larsen, Pugestad; Giert Christiansen, Sandefjord; og Anders Christensen, Sandefjord.

Hans levet ikke opp – han døde, knappe fire år gammel, 10 og ble begravet[xxvii] 6 oktober 1788.

Allerede året efter, 19 juli 1789, fikk Hans og Aleth et barn til. Også denne gangen valgte de navnet Hans da guttebarnet ble døpt[xxviii] 27 juli samme år. Denne gangen ble fadrene Karen, Niels Olavsens [?] Pugestad Eje; Maren Gundersdatter, Sandefjord; Johannes Jacobsen Bergen; Sandefjord; Anders Olsen, Pugestad Ejet; og Jens Jansen, Hjertnæs.

Sistemann var også en gutt – han ble hetende Ole. Ole kom til verden 9 mars 1793 og ble døpt[xxix] 15 samme måned. Da fikk han fadrene Maria Svendsdatter Pugestad Ejet; Ingebor Christensdatter, Sandefjord; Andreas Ellefsen, Sandefjord; Salve Asbiørnsen, Sandefjord; og Niels Rasmussen Sillebech.

Hans Ellefsen døde året efter og ble begravet[xxx] 28 november 1794. Han ble 39 år gammel.

Noen år senere giftet Aleth seg på nytt, denne gangen med enkemannen Jens Poulsen Sand. De ble trolovet[xxxi] 29 november 1797 og hadde som kausjonister Hans Jacobsen Engøe og Hans Nielsen Puggestad. Vielsen[xxxii] fant sted 18 januar 1798.

I 1801[xxxiii] bodde dette paret på Puggestad. Det ser ut til at Jens hadde tatt med seg en sønn, 23 år gamle kristen, inn i ekteskap, mens Aleth hadde Ole boende hos seg. Sammen hadde de den ett år gamle sønnen Hans.

Hvor disse ble av er ikke kjent.