Margrethe Ulriksdatter Wright – det var ‘Mad Mag Sal Hellevad’ egentlige navn – kom til verden, vil man gjette, i Larvik eller i de trakter: det var der familien Wright holdt til og faren var en av de større skattebetalerne i Larvik i 1729[i]: han betalte 16 daler, en daler mer enn den største skattebetaleren i Sandefjord. Til sammenligning: Seigneur Abraham Bøchmand betalte 60, likeså Seigneur Niels Magnusen Bugge.
Skiftet[ii] efter foreldrene viser at hun var datter av Ulrich Wright og Anne Andersdatter Scheen i storgaten i Larvik og at hun hadde flere søsken: Henrich; Kirsten; Andreas; Michel; og Realph er nevnt.
Slekten Wright var av utenlandsk opprinnelse. Tove Bodin Bratlie forteller i et diskusjonsforum[iii]:
“Blandt de mere fremragende Slægter paa Vestsiden i gamle Dage maa først nævnes de rige og agtede Forretningsmænd Brødrene Lars og Petter Henriksen Wright. Familien var oprindelig af skotsk Æt, idet Stamfaderen Realph Christian W. var indvandret til Norge omkring 1673.
Traditionen om denne Udvandring til Norge fra Skotland Iyder i Familien saadan, at Stamfaderen kom herop fra Danmark antagelig med Ulrik Fredrik Gyldenløve (der i 1671 blev ophøiet til Greve af Laurvik.) Wright blev Forvalter ved Fritzø Værk og bosatte sig i Laurvik. Han blev meget gammel og efterlod sig flere Børn og blev Stamfader til Familierne Wright i Porsgrund, Langesund og Lardal.
En af hans Sønner Henrik Realphsen W. var født i Laurvik 1692 død 1755. Han var første Gang gift med Maren Jacobsdatter Schriver og senere med Else Justdatter Schavenius. Efter sidste Ægteskab var Lars og Petter W.
Lars var født 1727 i Laurvik. Lars Wrights Broder Petter var f. i Laurvik 1731 og var bosat i vestre Porsgrund. Han var en rig Mand og drev en større Forretning som Skibsreder og Kjøbmand. Han var gift med Kirstine Brun, der døde 1808; Petter W. døde 1785.»
To billeder som sies å vise Realph Wright[iv]
Margrethes tilkommende – noen år senere, riktignok – var en holden mann i Sandefjord og betalte 7 daler selv, men var en viktig person også på annet vis og aktiv i styre og stell:
«Mandtal Angaaende hvad eenhver udi Laurwigen og i Sandefiord er ansat for at skal svare og betale i den Allernaadigst paabudne Kiöbenhafns Brandstyer Skatt for Aaret 1730.
Anno 1730 Onsdagen den 15de Februarij war ieg Lauritz Fabricius Byefoget udj Laurvigen og i Sandefiord, og følgende af mig udnævnte Taxeer borgere Nemlig Seigneur Abraham Böchman, Seigneur Gaven Wright, Peder Andersen Æreboe, Jver Hanßen, Christen Hoff, og Henrick Witterberg, alle for Laurvigen, med sit under liggende District, og for Sandefiord Seigneur Knud Hansen Hellevad og Hans Evenßen, forsamlede paa Byetings Huußet her i Laurvigen, for at indrette een Skiellig Liigning og Bereigning hvad eenhver bør svare, til at erholde den Summa 900 Rdr: som skal betales her af Byen og Sandefiord, udj den allernaadigst paabudne Kiöbenhafns Brandstyer Skatt, for indeværende Aar 1730, Hvor da af forbenevnte Taxeer borgere blev overveiet og eragtet at eftter Byens Tilstand bør eenhver svare og betale som eftter følger for Aaret 1730.»[v]
Knud Hansen Hellevad var sønn av strandsitteren i Sandefjord, Hans Lucassen, som var der i byen allerede i 1701[vi]. En dansk webside[vii] som interesserer seg – inter alia- for familien Mørch fra Sandefjord og Larvik opplyser at Hans Lucasen Hellevad, ble fodt i 1667 i Bohuslen og at han døde i Sandefjord i april 1725, det siste kan bekreftes: begravelsen[viii] fant sted 14 april det året. Det ble ringt men «ej betalet N:B: givet Lin [?] til Kirken». Trelasthandler Hans Lucassen var, ifølge samme webside, gift med Johanne Knudsdatter Mørch som var fra Sandefjord og hvis familie også var kommet utenfra.
Kirkebøker fra den tiden Margrethe mest sannsynlig kom til verden – omkring 1715 – har ikke overlevet – ei heller for det mest sannsynlige tidspunktet for konfirmasjon, eller bryllup: hun giftet seg med Knud Hellevad, antagelig en gang i midten av 1730-årene: det første barnet født i Sandefjord kom til verden i januar 1736.
Knud Hellevad hadde vært gift tidligere, og godt, men ble enkemann da konen Karen Abrahamsdatter Bøckmann døde, bare 27 år gammel. Hun ble begravet[ix] 22 mai 1733. Noen – og det kan vært presten – har skrevet et spørsmålstegn efter ordet «Hustru».
Men de hadde barn sammen – en gutt som ble døpt[x] 19 november 1727 og fikk navnet Knud –fadrene ble Mad: Johanne, hans Lucassens, som bar det; Mad Anne Sophie som stod hos; Dem: Dorthe Bøchman, Sr Abraham Bøchman fra Laurwig; Monsr Hans Christensen, Sandefjord; og M Jan Christensen af Laurwig.
Det første barnet av ekteskapet med Margrethe var Karen, oppkalt efter Knuds første kone, og hun ble døpt[xi] 10 januar 1736 og fikk fadrene Mad: Johanna, Col. [?] Hans Lucassen Hellevad, Kisten Uldrichsdatter Wrigt; Uldrich Realfsen Wrigt; Thor Pedersen Lodberg [?]; og Kort Hellewad.
Karen levet ikke opp. Knappe tre uker gammel døde hun i Sandefjord og ble begravet[xii] 27 januar.
Ett år senere ble det en pike til; hun ble døpt[xiii] 2 januar 1737 så hun var gjerne født engang i romjulen. Navnet ble Elsebet Catrina og fadrene Elisabeth Kielmans; Elisabet Catrina Bøchmans; Gaven Wrigt; Uldrich Soler [?]; og [NN] Sören Bøckman.
Første sønn kom til verden sommeren 1738, nærmere bestemt 20 august med påfølgende dåp[xiv] 22 samme måned. Han fikk navnet Uldric og fadrene Mad: Anne Andersdatter, Sr Uldric Wrigt fra Laurwig; J: fr: Berte Jensdatter Kjelmand fra Laurwig; Jonas Scheen, Sogneprest til Tjøllinge; Sr Johannes Mørch, Sandefjord; og Mr Michel Uldricsen fra Laurwigen.
Johanne var et drøyt år yngre og meldte sin ankomst 23 september 1739. Hun ble døpt[xv] 28 samme måned og fikk som fadre Mad: Johanne, Hr Hans Lucasens; J: Fr: Johanne Kjelman; Srrs Anders Knudsen Mørch fra Sandefjord; Iver Hesselberg fra Laurwig; Sören Nielsen fra Sandefjord; og Johan Christian Bøchman fra Laurwigen.
Johanne levet ikke opp. Knappe tre måneder gammel døde hun 22 desember 1739 og ble begravet[xvi] annen juledag – «Fer. II. Nat. Christi». «nata quippe d:23 Sept h.a.» er det tilføyet: sikkert født 23 september dette år. Hvorfor? Det er tapt for historien. Men noen har vel reist en tvil, og så har presten undersøkt.
Så fulgte to gutter. Abraham ble født 29 oktober og hjemmedøpt. Dåpen[xvii] ble bekreftet 3 november 1740, og han fikk da fadrene Mad Anne-Sophie Alfings; Jfr Maren Olsdatter; Capitain Klein; Sr. Abraham Bøchman; og Stud Rasmus Kjelman, begge fra Laurwigen.
Johannes kom til verden 15 og ble døpt[xviii] 19 mars 1742 og fadrene ble Madame Marthe Michelsdatter, Hr Tore Petersen Lodbergs fra Laurwig; J: Fr Inger [NN] Wrigt, Laurwig; Reg:sfeltskjer Sr Lorentz Møiwich, Sandefjord; Sr Hans Christophersen [?], Sandefjord; og Studiosus fra Prestegaarden, Hr Wilhelm-Adolph Worsøe.
Ikke færre enn fire døtre fulgte de neste årene. Anne[xix] ble født 27 juli og døpt[xx] 2 august 1743 med fadrene Berthe Kjelman, Lieut: Bruuns; Madem: Kirstine-Marie Nyrup; Reg: Qvarter Mester Kræfting; Sr Povel-Conrad Bøckman; og Hr Michel Uldrichsen Wrigt.
Dette året mistet Magrete sin bror Realph: han var «død ca. 22.05.1743 paa Skibet Sommerset udj Madras i Ostindien» [xxi]
Karen – den annen – fulgte 16 september 1744 og ble døpt[xxii] 21 samme måned. Denne gangen var fadrene Mad: Kirsten Wrigt, Sr hans Christensens i Sandefjord; J: fr: Johanne Kjelman; Gen: Adj: Lieut: Hans-Carl Braun; Msr Anders Knudsen Mørch i Sandefjord; og Anders Uldrichsen Wrigt fra Laurwigen.
St Hansaften to år senere, altså 1746, så Kirsten Margrete dagens lys. Hun ble døpt[xxiii] 28 samme måned og fikk da fadrene Madame Anne, Sr Ulric Wrigts fra Laurwigen; J: fru Johanne Kjelman; Sr Hans Christensen; Msr Jens Ludwig Hjort; og Studios Rasmus Kjelman – alle fra Sandefjord.
Året efter, 1747 ble Johanne Elisabeth født 4 september og døpt[xxiv] 7 samme måned, da med fadrene Mad: Elisabeth, Sal Ob. Insp. Kjelmans fra N. Gogstad; J: fru Anne Hesselberg, Sandefjord; Capitain Iver Coucheron, Sandefjord; Lieut. Hans-Carl Braun fra N Gogstad; og Studios Georg Laurentius Mandal fra Sandefjord.
Når Margretes far døde er ikke kjent, men han døde før sin kone, og hun gikk bort i oktober 1749[xxv].
Flokkens yngste var en gutt. Han fikk navn efter faren og ble hetende Knud. Han ble født 15 og døpt[xxvi] 20 august 1751 og fikk da fadrene Mad Anne Hesselberg, Msr Michel Wrigts fra Laurwigen; Jfr Ulrica Kjelman fra N Gogstad; Sr Hans Christensen, Sandefjord; Msr Anders Wrigt fra Laurwigen; og Studios Msr Søren Thrane fra Sandefjord.
Da var faren, Knud Hansen Hellevad, allerede død. Han gikk bort klokken 10 om kvelden 10 januar 1751 og ble begravet[xxvii] 18 samme måned. I forbindelse med begravelsen er det notert at han var født 20 april 1702 og altså nærmet seg 49.
To dager efter begravelsen døde den eldste sønnen, 23 år gamle Hans av første ekteskap. Hans Knudsen Hellevad ble begravet[xxviii] 27 januar. Det er ikke sagt noe om dødsårsak, men det er notert at han døde «10 Dage eft. Sin sal Fader»
Året efter døde Uldric 7 januar, noe over tretten år gammel – han ble begravet[xxix] fredag 14 samme måned.
I 1762[xxx] finner man så enkefruen i hus nummer 37 i Sandefjord, sammen med to av barna – Anne og Kirsten – samt en tjenestepike som het Marie Jacobsdatter. Datteren Karen ser ut til å være hos Anders Wright[xxxi] i hus nummer 32 i Larvik mens Elisabeth er hos Michel Wright[xxxii] i nabohuset, nummer 33. Hvor sønnene er blitt av er ikke kjent – det er vel ikke usannsynlig at de er på sjøen eller engasjert i handel.
Og 1762 er det siste glimtet man får av Margrethe Ulriksdatter Wright: hvornår hun døde er ikke slått fast, men hun er ikke å finne i folketellingen av 1801. Hun er heller ikke nevnt i skiftet[xxxiii] efter sonnen Knud, som dode ‘paa een Søe Reyse til Engeland omtrent den 9 September sidstleeden’. Han var da bosatt i Westre Porsgrund og «borger til Scheen og skipper/kaptein». Sosteren Kirsten margaretha var da ugift og bosatt «i nærheden af Christiania»; Karen var i westre Porsgrund der hun var husholderske for Knud; elisabeth var i Larvik og Anne – fremdeles ugift – i Sandefjord.
