Ingvold Pedersen ble døpt[i] 13 søndag efter trefoldighet i 1733 og fikk fadrene Inger Andersdatter; Marie [?] Dop; Ove Hansen; Christen Skoller [?]; og Ole Callundan.
Foreldrene var Peder Willumsen og Mari eller Maren Enevoldsdatter[ii].
Da han var 9 aar gammel fikk Ingvold en lillebror som fikk navnet Bilo eller Bylov. Han ble fodt 9 april 1742 og dopt[iii] 12 samme maaned. Fadrene var Madame Maren Olsdatter, Sr Povel-Conr Bøchmans; Madem. Petronella Pedersdatter Sandberg; Sr Kn Hansen Hellevad; Msr Andreas Schröder og Simon Olsen – alle fra Sandefjord.
Noen aar senere, da Ingvold var 13, dode faren, 47 år gammel, den 5 mai 1746 og ble begravet[iv] 8 samme måned.
Ingvold Pedersen ble konfirmert[v] 18 sondag efter trefoldighet i 1749; han er foert opp som nummer tre i listen over de 20 gutten i kullet – de var 22 piker denne gangen.
I 1762[vi] bodde Ingvold fremdeles hjemme hos moren og broren i hus nummer 35 i Sandefjord – der de også ser ut til å ha hatt en tjenestepike, Anne Olsdatter.
Monsieur Engvold Pedersön fra Sandefjord giftet[vii] 1771 seg med Mademoiselle Elen Maria Christensdatter[viii] Havnen. De ble ”Copulerede i Huuset den 17: October uden foregaaende Trolovelse eller Lysning efter dertil erholdte Kongelige allernaadigste [XX]”. Kausjonister var Monsieur Sören Pedersen fra Sandefjord og Christen Hermanssön fra Tangen. Man kan vel gjerne nevne at Havnen var et annet navn paa Oslebakke paa Veierland, der moren Mari døde, 3 desember 1772. Hun ble begravet[ix] 10 samme måned.
Samme aar overtok Engvold de bygningene som senere er blitt til Hotel Kong Carl, det sier Kong Carl om sin historie: ” I 1741 kjøper Paul C. Bøckman bygningen for 500 riksdaler, men kommer i pengeknipe og må overlate stedet til skipsbygger Engvold Pedersen for 201 riksdaler på auksjon i 1771. Pedersens enke holdt «losji for reisende og bevertning» i bygningen og fikk bevilgning til å drive slik virksomhet i 1780.”[x]
Paret bosatte seg i Sandefjord, der de fikk sonnen Peder[xi] 16 januar 1774. Han ble döpt[xii] 21 samme maaned og fikk fadrene Mad Cathrine-Marie, Msr Willum Hvidts; Madê Inger Maria Sörensdatter; Msr Carl-Jacob Werner; Ole Jensen Holch; og Hêr Xsten Weyer – alle fra Sandefjord.
Noen flere barn ser det ikke ut til aa ha värt i dette eksteskapet.
Ingvold døde, 64 aar gammel, i Sandefjord og ble begravet[xiii] 1 mai 1798.
Konen förte vertshuset videre og i 1801[xiv] finer man henne i hus nummer 16 i Vestre Gate der hun ”Hærbærgerer fremmede reysende samt værtshuus”; sammen med henne bor niesen Anne Maria Weyer, som er 13 aar gammel, og tjenestepiken Anne Marie Amundsdatter, som var 46. Sonnen Peder[xv] som var blitt gift men ogsaa var den eneste fraskilte i byen, var skipper og bodde som leieboer hos Petter Johannesen Gressberg i nummer 29 i samme gate.
Naar Elen Maria dode er ukjent. Kong Carl i sin hisotire nevner at eiendeom i 1813 ble ”… solgt til skipper og skipsreder Anders Christiansen Goen for 333 1/3 av de nye riksdalerne, samt med en forpliktelse for kjøperen til å bygge et hus for enken og forsyne henne med forskjellige jordbruksprodukter og annet for resten av hennes liv.”[xvi] Hvor det huset var er ikke kjent.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8224&idx_id=8224&uid=ny&idx_side=-5
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650411.jpg
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070426650626.jpg