1762-104 Sal Peder Willumsens Maren

Maren er litt skyggeaktig, og for å følge henne må man først og fremst følge mannen gjennom hans liv.

Peder Willumsen døde, 47 år gammel, 5 mai 1746 og ble begravet[i] 8 samme måned.  Han var, i 1701^[ii], 3 ½ år gammel. Han var sønn av Willum Pedersen^[iii] i Sandefjord: han var 40 år gammel og er klassifisert som borger.

Peder hadde en eldre bror – Hendrick^[iv] – som var 11, og begge bodde hjemme.

I 1729^[v] finner man Peder bosatt i Sandefjord som skipper, der han er blitt ilignet noe over to riksdaler i skatt – det samme beløpet ble fastsatt for de to følgende årene, og. I henhold til ligningen var Peder en av de 11 mest velstående personene i Sandefjord, og betalte omkring 2.6 % av skatten i byen.

Moren Karen – som nå var enke – betalte imidlertid mer: hennes skatt var på 3 riksdaler, som utgjorde 3.6% av den totale skatten på 82.25 riksdaler. Hendrick ser man ikke noe til, men en person som kalles Søren Willumsen, og som også er skipper, kan tenkes å være en yngre bror – det stemmer også med at han betalte litt mindre enn Peder: 2 riksdaler eller 2.4 %.

Dersom disse tre var mor og to sønner betalte de altså tilsammen mellom 8 og 9 % av all skatt i byen: dette er sammenlignbart med de tre største skatteyterne: Monsieur Ole Rasmusen Alsing (18.2%), Monsieur Hans Christensen (14.6 %) og Kiöbmand, Monsieur Sören Nielsen (9.7%). Både individuelt og tilsammen var de i den øvre tredjedelen med hensyn til velstand og tilhørte vel eliten i det lille samfunnet.

Peder giftet^[vi] seg med Mari Enevoldsdatter 9 desember 1723; her kalles hun Maren Enevoldsdatter og sies å være – som Peder – fra Sandefjord. Det er usikkert når Maren ble født, eller hvem foreldrene var. Siden det er notert at hun var fra Sandefjord er det ikke feil å vise til at der i 1701^[vii] fantes en skipper ved navn Endvald Biørnssen i Sandefjord, han var 29 år gammel. Så med hensyn til yrke /sosialt lag, fornavn og alder kan han passe godt til rollen som far til en pike som gifter seg i 1723. I så tilfelle må Maren være barn av et første ekteskap, for ”13 Nov [1717] blef Ingval Biörnsön og Ragnild Olsdaatter copulerede^[viii]”.

Peder Willemsen og Ingvold Biörnssen kjente hverandre: to uker efter bryllupet var de begge fadre i dåpen^[ix] til Abraham, sønn av Michel Hansen. Så helt umulig er nok ikke tanken om et slektskap mellom Ingvold og Maren.

På denne tiden hadde Peder sin egen skute^[x]: 12 lester drektig seilte hun med skipper, to matroser, og én ”jonge”. En skipslast^[xi] tilsvarte 16 1/4 skippund eller ca. 2 400-2 600 kg, slik at fartøyets kapasitet kan ha vært omkring 30 tonn.

13 søndag efter trefoldighet i 1733 ble Peders sønn Ingvold døpt^[xii], og her fremgår det at morens navn er Mari Ingvoldsdatter. Fadrene var Inger Andersdatter; Marie [?] Dop; Ove Hansen; Christen Skoller [?]; og Ole Callundan.

Han fikk saa sønnen Bilo – Bylov – i Sandefjord 9 april 1742, gutten ble døpt^[xiii] tre dager senere, den 12. Fadrene de valgte var Madame Maren Olsdatter, S^r Povel-Conr Bøchmans; Madem. Petronella Pedersdatter Sandberg; S^r Kn Hansen Hellevad; M^sr Andreas Schröder og Simon Olsen – alle fra Sandefjord.

Peder Willumsen døde 47 år gammel den 5 mai 1746 og ble begravet^[xiv] 8 samme måned.

Enken og sønnene bodde i 1762^[xv] fremdeles sammen i hus nummer 35 i Sandefjord, der de også ser ut til å ha hatt en tjenestepike, Anne Olsdatter.

Mari døde på Oslebakke, dvs. på Veierland, 3 desember 1772 og ble da sagt å være 71 år. Hun ble begravet[xvi] 10 samme måned.