1757-15 Hans Andersen

Tre gutter kom til verden i Sandar fra 1721 til 1731 som fikk navnet Hans og var sønn av Anders.

Den første ble døpt[i] 17 juli 1721 og fikk fadrene Groe Holmen; Anne Granøja; [NN] Haneholmen; og Aage Klogstad fra Tjølling. Faren het Anders Taalfsen.

Annemannkom til verden nesten åtte år senere og ble døpt[ii] 20 februar 1729. Dnne gangen ble fadrene Aarsle Christensdatter [?] Hasle; Gunnild Olsdatter Klavenes; Jens Olsen Hasle; Hans Iversen Natvald; og Søfren Thorsen Schielleberg. Denne Anders’ens far het Ole.

Og, tilslutt, han som ble døpt[iii] 31 mai 1731. Fadrene var Gunnild Pedersdatter Holmen; Mari Christophersdatter Hemb; Hans Pedersen Belgou; Ole Hansen Hyssestad; og Michel Olsen Hanenholmen. Faren var Anders Haneholmen.

Og som man ser: det er ikke noen spor i akkurat det materialet som peker ut en av dem som «vår» mann Hans Andersen.

På den annen side: manntallet i 1701^[iv] inneholder to skomakere i Sandefjord, som begge heter Anders til fornavn: Anders Pedersen og Anders Nielssen – men det er ikke noen av disse som får sønnen Hans i den perioden som er sett på ovenfor.

Efter 1733 finner man ytterligere en Hans; denne ble døpt[v] 16 januar 1734 og var sønn av Anders Olsen Gieckstad og Ingeborg Hansdatter. Fadrene ble Mari Michelsdatter Gogstad; Dorthe Michelsdatter Gockstad; Christopher Gogstad; Willum Arnesen Westad; og Anders Gockstad.        

Alt dette for å konkludere at Hans Andersens opphav forblir hyllet i skygger.

Han dukker opp i kildene for Sandefjord idet han trolover seg i Sandefjord, 8 januar 1756. Den tilkommende var Rebekka Nielsdatter Humble, datter av klokkeren, og de var begge bosatt i Sandefjord. Kausjonistene var Anders Gundersen og Christian Guttormsen, begge fra Sandefjord, de også. Vielsen[vi] fant sted 31 januar.

Deres første barn var en pike som kom til verden 24 og ble døpt[vii] 29 november 1757. Hun fikk navnet Berthe kristine og fadrene J. Fr. Henriette Clausdatter Kemler fra prestegården; J. Fr. Friderica Sophia Amalia Schreiber, Sandefjord; Msr. Willum Hvidt; hans-Wilhelm Lindgaard; og Matz Andersen Langaard, alle fra Sandefjord.

Berthe Kristine levet ikke opp: ett år og tre måneder gammel døde hun 13 mars 1759 og ble begravet[viii] mandag 19 mars.

Da var Rebekka allerede gravid med neste barn, som også ble en pike. Hun kom til verden 13 september og ble døpt[ix] 17. Da fikk hun samme navn som sin avdøde store-søster og ble altså hetende Berthe Kristine. Fadrene var Berthe Kirstine, Jacob Olsens fra Sandefjord; Randi Olsdatter fra Prestegården; Peder Olsen Smed fra Sandefjord; og «begge de to Skrædder-Svenner Ole Dahl og Andreas Scharholm fra Sandefjord».

Efter skiftet er det ikke sett spor efter noen av familien. Det vil si: et arveoppgjør[x] i 1774 kaster lys over Berthe Kristines skjebne: tidlig i september dette året døde Peder Nielsen Hilderslev. Han ser ikke ut til å ha efterlatt seg noen barn, men en rekke andre er ført opp som arvinger. En av disse er hans far, Niels Olsen Hilderslev som er beskrevet som klokker i Sandefjord, samt søsken og deres ektefeller. Disse innbefattet Margretha Nielsdatter og mannen Amund Christophersen, de bodde på Grønland ved Christiania. Og det var Rebecka Nielsdatter i Sandefjord, hennes mann skomakeren Hans Andersen, og datteren Berthe Kristine som oppholdt seg i Tønsberg. Rebecka var allerede død på denne tiden.