1749-11 Karen Henriksdatter Been

Karen[i] var datter av løytnant Henrik Jørgensen Been[ii] og Maren Villumsdatter Oddefjeld[iii]. Det er ikke bragt på det rene når hun ble født, men hun var 61 da hun ble begravet i 1784, så det må ha vært omkring 1723 og hun hadde både eldre og yngre søsken.

Eldst var en gutt som ble døpt[iv] 5 februar 1714. Han fikk navnet Hans Jørgen. Faren, på tross av at han nå var godt gift, fortsatte sine galanterier og et års tid senere ble halvsøsteren Helvig Helena født, datter av Kirsti Halvorsdatter Kamfjord. Helvig Helena ble døpt[v] 29 mai 1715. Innenfor ekteskapet ble det barn påny i 1716, da Inger kom til verden. Hun ble døpt[vi] 6 mars det året. Maren Sørina kom til verden i 1718 og ble døpt[vii] 14 september. Så gikk det to år før Berte Andrea kom til verden, hun ble døpt [viii]29 november 1720. Efter Karen var det Gert Nicolajs tur, han ble døpt[ix] 26 søndag efter trefoldighet i 1728, det var 21 november denne gangen. Enda fire år senere ble Abell Pernille døpt[x]. Det skjedde 31 mars 1732.

Karen ble konfirmert[xi] 19 søndag efter trefoldighet i 1742 – 30 september[xii] og dagen efter Mikkelsmess. Hun er ført opp som nummer to av de fire pikene fra byen, de var 17 fra hele sognet og med regnet guttene var kullet på 37 ungdommer denne høstdagen.

Seks år senere, 30 desember 1748, trolovet hun seg med Jacob Jørgensen[xiii]. Kausjonistene var Niclas Villumsen og Christen Larsen, begge fra Sandefjord. Vielsen[xiv] fant sted 25 februar 1749.

På forsommeren samme år fikk de sitt første barn, en gutt. Han kom til verden 27 mai 1749 og ble døpt[xv] 1 juni, trefoldighetssøndag. Da fikk han navnet Jørgen og fadrene Jfr Anne Kræfting; Rebecha Humle; Guttorm Knudssen; Christopher Olsen; og Nicolai Andresen Norberg – alle fra Sandefjord.

Bare et halvt år senere, efter ni måenders ekteskap, ble Karen enke da Jacob døde 24 november 1749. Han var litt over 24 år gammel og ble begravet[xvi] lørdag 27 november. Det ble ringt for ham i kirken.

I 1762[xvii] finner man Karen i hus nummer 23 der hun bor sammen med sønnen i hus nummer 23 hos enken Marthe Jonsdatter. Karen har det trangt – det er notert at hun «formaar ej at betale for Sønen».

Karen Hendrichsdaatter Been levet i mer enn tyve ar til. Hun gikk bort, omkring 60 år gammel, 30 mars 1784 og ble begravet[xviii] 5 april. Da ble det ringt for henne med kirkeklokkene.