1746-19 Elsebeth Jacobsdatter

Elsebeth[i] meldte sin ankomst 16 august 1746 og ble døpt[ii] 19 samme måned. Fadrene var Mad: Kirsten Wrigt, Sr Hans Christensens fra Sandefjord; J. Fr Henriette Clausdatter Kemler fra Prestegården; samt Msrs Owe Hansen fra Sandefjord; Andreas Wrigt; og Sergiant Henric Jørgen Noord.

Foreldrene var Jacob Olsen[iii] og Berthe Kirstine Noord[iv]. De to ble trolovet 15 oktober 1743. Da hadde de som kausjonister Owe Hansen og Jacob Andersen Pyt i Sandefjord. Vielsen[v] fant sted 16 april 1744.

Berthe Kirstine og Jacobs første barn var en pike, og hun så dagens lys 8 januar 1745. Hun ble døpt[vi] 12 samme måned og fikk navnet Anne Cathrine. Sønnen Ole ble født 24 februar 1750 og døpt[vii] 28 samme måned. Andreas Christian fulgte fire år senere. Han ble født 4 og døpt[viii] 9 oktober 1754 og Siste barn ble også en sønn. Han fikk navnet Friderich Christopher og var født 5 oktober 1757. Han ble døpt 11 samme måned.

Elsebeths mor gikk bort, 45 ½ år gammel, mandag 9 februar 1761 og ble begravet[ix] lørdag 14 samme måned.

Samme år, 18 august 1761, trolovet en Jacob Olsen seg med Helvig Halvorsdatter[x]: som forlovere hadde de Matz Andersen Langaard og Niels Jacobsen – begge fra Sandefjord. Vielsen[xi] fant sted 2 januar 1762.

I mellomtiden, 21 søndag efter trefoldighet 1761, ble Elsebeth konfirmert[xii]. Hun er ført opp først av de 27 pikene – 6 av dem var fra Sandefjord – som sammen med de 21 guttene utgjorde kullet på 48 ungdommer.

I 1762 bodde faren og den nye konen i hus nummer 69 i Sandefjord[xiii], og der var også Elsebeth og Ole.

19 november 1768 giftet[xiv] hun seg med Bilo Pedersøn, de hadde kausjonistene Søren Pedersøn og Jacob Olsen: begge fra Sandefjord.

Bilo – Bylov, Bilov, Bilow, Billo eller Bylow – stavemåten varierer og viser at navnet, selv da, var fremmedartet – var sønn av Peder Willumsen og dennes hustru Maren[xv] og bodde i 1762 i hus nummer 35 i Sandefjord, sammen med moren og broren Ingvold (som «betaler for de fattige») og et pikebarn som het Ide Olsdatter.

Første barn av dette ekteskapet var Petronelle Birgitte. Hun ble født 10 september 1769 og døpt[xvi] 14 samme måned. Da fikk hun fadrene Mad: Cathrine Maria, Msr Willum Hvidts; Inger Maria Sørensdatter; Jacob Olsen; Msr Johannes Schjøllert; og Msr Søren Holch – alle fra Sandefjord.

Petronelle Birgitte levet bare to uker og en dag. Hun døde 26 september 1769 og ble begravet[xvii] 30 samme måned.

Året efter ble det en gutt. Han fikk navnet Peder: han ble født 21 og døpt[xviii] 26 september 1770. Fadrene var Mari, Tollef Matzens fr Sandefjord; Inger Marie Sørensdatter, Sandefjord; Serg Johan Maylænder fra Buegaarden; Johannes Nielsen, Sandefjord; og Lars Jensen, Sandefjord.

Johan Peter kom til verden 11 desember 1772 og ble døpt[xix] fire dager senere. Da fikk han fadrene mad. Cathrine Marie, Msr Willum Hvidts; J. Fr. Anne Knudsdatter Hellewad; Skipper Carl Werner; Msr Johannes Schjøllert; og Msr Ole Holch – alle fra Sandefjord.

Sønnen Peder – for anledningen kalt Nicolai Peder – døde, knappe tre år gammel, 17 august 1773 og ble begravet[xx] 23 samme måned. Lillebroren Johan Peter døde tre dager senere, åtte måneder gammel, og ble begravet[xxi] sammen med Nicolai Peder.

Ole Christian så dagens lys 24 juli 1774 og ble døpt[xxii] dagen efter, 25 juli. Fadrene var Inger Marie, Ingvold Pedersens; Cathrine Andersdatter Holch; Tollef Matzen; Søren Pedersen; og hans Wilhelm Lindgaard – alle fra Sandefjord.

Peder ble født 29 oktober og døpt[xxiii] onsdag 5 november 1777 og fikk fadrene Anna Maria, Johannes Nielsens; Helen Hendrichsdatter; Hendrich Wejer; Enevold Pedersen; og Christian Ellefsen – alle fra Sandefjord

Den første piken var Maren Kirstine: hun ble født 27 februar 1780 og døpt 4 mars samme år. I hennes tilfelle ble fadrene Mad^me Elsebeth, Clemet Michelsens; Jomfr. Elisabeth Kielman; Mons^r Wilhelm Hvidt; Mons^r Ejlert Bruun; og Skipper Hendrich Kiær – alle fra Sandefjord.

Det skulle bli tre piker til, på rekke og rad. Det begynte med tvillinger: Sørine Birgitte og Bergitte Kirstine – de kom til verden 20 mai 1782 og ble hjemmedøpt samme dag. Bergitte Kirstine døde nesten umiddelbart og ble begravet[xxiv] 24 mai.

For Sørine Bergitte ble dåpen[xxv] ble bekreftet i kirken 24 mai 1782 – samme dag som søsteren ble begravet. Fadrene var Anne Maria, Enevold Pedersens; Anna Maria Sørensdatter; Enevold Pedersen; Monsr Selgen Ruthvet; og Lars Børgersen – alle fra Sandefjord.

Sørine Bergitte levet heller ikke opp. Hun døde da hun var 16 måneder gammel, 21 september 1783. Hun ble begravet[xxvi] lørdag 27 samme måned.

Et knapt år senere ble en pike til født. Sørine Bergitte – for det var navnet hun fikk – kom til verden 9 og ble døpt[xxvii] 14 august 1784. Fadrene var Hanne Christophersdatter fra Prestegården; Msr Christopher Thue fra Sandefjord; Msr Niels Thue fra Tønsberg; og Msr Selgen Ruthvet.

To år efter dette igjen fødte Elsebeth den første gutten på nesten ti år. Dette var Bilov og han så dagens lys 16 desember 1786. Han ble døpt[xxviii] 23 desember og fadrene var Maria Magrethe, Hr Peder Høgs; Jomfr. Anna Magrete Steen; Skovrider Christian Smith; Hendrich Weyer; og Ole Christian Johannesen – alle fra Sandefjord.

Bilov levet nestgen tre år før han døde 16 august 1789 og ble begravet[xxix] fredag 21 august samme år.

Da var faren Bilow allerede død og begravet[xxx] 4 April 1789, han døde i en alder av 45 år.

To dager efter far Bilows begravelse ble en siste gutt født: han kom til verden 6 april  og døpt[xxxi] 11 april med fadrene Mad Halzig [?] Kirstine, S^r Waales; Jomfru Johane Kirstine Kielmann, S^r Wilhelm Olsen; Ms^r Jens Lea – alle fra Sandefjord –  og Ms^r Christian Mørck fra Tønsberg.

Da Elsebeth ble enke i 1789 ble hans bror Ingvold oppnevnt som verge, men der er ingen spor efter dette annet enn i skiftet efter Bilo[xxxii].

Hun ble boende i hus nummer 13  i Østre Gade sammen med fire av sine barn og en leieboer. Hun livnærte seg  ved ”Haand giærning”  og, kan man gjette, noe hjelp fra sønnene som var på sjøen[xxxiii]. Fire av de barna som hadde levet opp bodde hos henne: Ole Christian er 28 og farer utenlands som matros; Peder er 25 og koffardi-styrmann; Sørine og Bylov simpelthen bor hjemme. Og de har en leieboer:den 65 år gamle matrosen Søren Jens Holck.

Maren er ikke så langt unna[xxxiv], hun er 22 og i tjeneste hos Christopher Hvidt som bodde i samme gate men lenger opp mot kirken, i nummer 33 i Østre gate.

Hvornår Elisabeth Jacobsdatter døde er ikke kjent.