1738-2 Johanne Olsdatter

Peter Christian Tideman i Sandefjord døde i slutten av 1740-årene, men det er ikke notert noen begravelse i kirkeboken for Sandeherred, så han kan ha vært på reise da dødsfallet inntraff.

Opplysningen stammer fra skiftet[i] efter ham, som ble åpnet 6 september 1752. Det var blitt søkt om skifte allerede i september 1749, og klær og annet løsøre var blitt solgt ved auksjon allerede 13 mai 1751.

I skiftet blir Johannes Mørch[ii] ført opp som «Andre», mens en Iohanne Olsdatter, søsterdatter, er ført opp rett efter ham: det er nokså sikkert den samme Johanne som Johannes var gift med.

På denne tiden bodde en Simen Olsen hos Johannes Mørch, fremdeles i henhold til skiftet nevnt ovenfor. Han er beskrevet som arving og «søstersønn».  Det er nevnt to menn med fornavnet Ole i skiftet. Den ene er Ole Tideman, som beskrives som brorsønn og arving; han er domprost og sogneprest til Domkirken i Bergen – og den samme som satte barn på og ble nødt til å gifte seg med datteren til den daværende sognepresten i Sandeherred, Christian Simonsen Calundan[iii], Charlotte Eleonora, i 1732, da jentungen var 13 år gammel. Det er vel ikke sannsynlig at han ville ha sendt en sønn til Sandefjord, og enda mindre at han efter sine ungdommelige eventyr vill ha skapt barn med en av sine egne søstre, nemlig unge Simens mor.

Den andre Ole er Ole Simmensen, «veier og måler» i Christiania: han beskrives som svoger og «andre».  Han må ha vært gift med en av de søstrene som er nevnt i skiftet. Disse er Iohanne Christensdatter Tideman og Anne Christensdatter Tidemann.

Iohanne Christensdatter var, imidlertid, død i 1752: hun gikk bort, eller i det minste ble det skiftet efter henne, i 1743^[iv]. Hun hadde vært gift med Hans Christensen[v] som også er nevnt i 1752, som svoger og «andre».

Dermed er det altså bare Anne Christensdatter Tideman igjen som kandidat til å være konen til Ole Simmensen. Og moren til Iohanne Olsdatter.

Johanne Olsdatter døde, 43 ½ år gammel, i juli 1757. Det vil si, Johanne «døde uforløst d 18 ej: Kl: 6 om Morgenen» – med andre ord, hun døde i barsel. Begravelsen[vi] fant sted 22 juli.

Med andre ord, hun ble født tidlig i 1714 omkring års-skiftet 1713/1714. Familien Tideman nedstammet fra kjøpmann i Christiania Christen Tidemand (død 1708)[vii], og der er derfor nærliggende å søke Johannes tilsynekomst der.

Og ganske riktig: Ole Simensen og Anne Tidemanns barn Johanne ble døpt[viii] i Domkirken, Vår Frelsers Menighet, 30 desember 1713. Fadrene var Krigs Prokurør Godsche; [NN] Hansen [?]; Mad: Jul; og Frøchen Rechvin.

Det er ikke noe å se til Johanne de neste årene, men hun dukker opp igjen 15 november 1735 da hun giftet[ix] seg med Johannes Mørch i Sandefjord. Som kausjonister hadde de Ole Simonsen og Hans Xistensen. Det var ingen forutgående trolovelse – paret hadde Kongebrev.

Første barn var en gutt som fikk navn efter farfaren og ble hetende Alexander da han ble døpt[x] 15 januar 1737. Fadrene var Mad: Johana Tidemann, Herr Lethes; Mademois: Maria Olsdatter; Sr: Anders Knutsen Mørck, Sr: Iver Hesselberg; og Sr: Søren Bøckman. Av en eller annen grunn er barnefarens navn oppgitt som Johannes Alexandersen Mørcker.

Dernest, en pike. Anne kom til verden 22 mars 1738 og ble døpt^[xi] 26 samme måned. Da fikk hun fadrene Madame Anne Sophie Alsings fra Sandefjord; Jfr. Elisabeth Marie Abrahamsdatter Bøchman fra Laurwigen; Sr Hans Christensen, Sandefjord; Sr Knud Hansen Hellevad, Sandefjord; og Christen Iversen Tidemand, Sandefjord.

Nok en pike fulgte året efter – dette var Dorthe Sophie, som så dagens lys 6 og ble døpt[xii] 10 august 1739. Denne gangen ble fadrene Mad: Anne Sophie Alsing; Elisabeth Marie Abrahamsdatter Bøchman fra Laurwigen; Sr Abraham Bøchman, Laurwigen; Sr Søren Nielsen, Sandefjord; og Mr. Simen Olsen, Sandefjord.

To år senere ble det en gutt – Ole. Han ble født 2 og døpt[xiii] 6 mai 1741 og fikk fadrene Mad Johanne Cathrine Hesselbergs og Jfr: Inger Gavensdatter Wrigt – begge fra Laurwigen – Sr Hans Christensen fra Sandefjord; Skipper Amun Dahle fra Laurwigen; og Stud. Monsr Wilhelm Adolph Worsøe.

Ole levet ikke opp men døde allerede 29 mai 1741 og ble begravet[xiv] 1 juni, bare en måned gammel.

Neste barn var også en gutt. Johannes kom til verden 16 og ble hjemmedøpt. Johannes døde nesten umiddelbart og be begravet[xv] 19 mars 1742.

Ikke overraskende fikk neste guttebarn samme navn, altså Johannes. Gutten så dagens lys 28 august 1743 og ble døpt[xvi] 3 september samme år. Han fikk fadrene Mad: Maren, Sr Pov. Conr. Bøchmans; Madem. Kirstine Marie Nyrup; Major Klein; Reg: Feldskj: Moiwick; og Mr Christen Olsen fra Sandefjord.

Dernest ble det en pike igjen: Johanne Tideman. Hun kom til verden 12 mars 1745 og ble døpt[xvii] 16 samme måned. Denne gangen var fadrene Madame Kirsten Wrigt, S^r Hans Christensens i Sandefjord; Jfr Anne Hesselberg fra Laurvig; Seign^r Ole Simensen fra Christiania; samt S^r Povel Conrad Bøchman og Alexander Andersen Mørch fra Sandefjord.

Så fulgte Ole Christian 13 juni 1746. Han ble døpt[xviii] 18 juni og fikk fadrene Mad: Johanne, Salig hans Lucassens; J:Fr. Johanne Kjelman; Gen. Adj: Lieutn: Braun fra N: Gogstad; Studios Msr Rasmus Kjelman fra S: Fjord; Monsr Jens Ludvig Hjort, også fra Sandefjord.

Året efter gikk det ikke så bra, i 1747 nedkom Johanne Olsdatter en dødfødt datter[xix] som ble bragt til kirken 9 oktober. Barnet ble begravet[xx] 12 oktober. I forbindelse med begravelsen blir hun betegnet som dødfødt.

Det gikk nesten halvannet år frem til neste barn, og da ble det en pike. Hun kom til verden 4 januar 1749 og ble døpt[xxi] 9 samme måned. Da fikk hun navnet Anne Sophie og fadrene Mad: Maren, Hr Pov: Conr: Bøchmans; J. Fr. Anne Kræfting; Studios Msr Rasmus Kjelman; Jacob Kjelman; og Jacob Pedersen Lindgaard.

Efter Anne Sophie ble det en pike til, Johanne ble navnet. Hun så dagens lys 26 juni 1751 og ble hjemmedøpt[xxii] samme dag – og døde nokså umiddelbart efterpå.

Sistemann i flokken ble en gutt som fikk det utmerkede navnet Morten Luther – han ble født tidlig om morgenene 13 august 1753 og hjemmedøpt om eftermiddagen tre dager senere, 16 august. En uke senere, 23 august, ble dåpen[xxiii] bekreftet i kirken og da fikk gutten fadrene Madame Elisabeth Hellewad, Sal. Ober-Inspecteur og Birke-Dommer Jens Kjelmans Efterlevende [?] fra Nedre Gogstad; J:fr: Elsebeth Knudsd: Hellewad fra Sandefjord; Prosten Hr Jonas Scheen fra Tjølling; Sogne-Præsten til Anneboe Hr Peder Crøger; og Studiosus Mons Rasmus jensen Kjelman fra Sandefjord.

Johanne Olsdatter døde, 43 ½ år gammel, i 1757. Det vil si, Johanne «døde uforløst d 18 ej: Kl: 6 om Morgenen» – med andre ord, hun døde i barsel. Begravelsen[xxiv] fant sted 22 juli.

Johannes giftet seg ikke på nytt efter at Johanne døde i 1757. Han levet videre som enkemann frem til han selv gikk bort 6 mars 1761, 53 ½ år gammel. Han ble begravet[xxv] 12 samme måned. I forbindelse med begravelsen er det oppgitt en fødsels- eller dåps-dato: 30 august 1707.