1737-1 Elsebeth Catrine Knutsdatter Hellewadt

Elsebeth Catrine ble døpt[i] 2 januar 1737 og fikk som fadre Elisabet Kielmans; Elisabet Catrina Bøckmans; Gaven Wright; Udrich Edler; og Sr Søren Bøckman.

Foreldrene var Knut Hansen Hellewadt[ii] og Margrete Uldrichsdatter Wrigt[iii], de hadde giftet seg, antagelig, i løpet av 1735 –  det første barnet av ekteskapet med Margrethe var Karen, oppkalt efter Knuds første kone, og hun ble døpt^[iv] 10 januar 1736.

Knut Hellevad hadde vært gift tidligere, med  Karen Abrahamsdatter Bøckman, datter av Abraham Bøckman – ”borger og negotiant” i Larvik – og Elsebeth Christensdatter. Dette ekteskapet ble til før november 1727, for 19 den måneden ble sønnen Hans døpt^[v] i Sandar kirke.

Knut var en fremtrende borger i Sandefjord:

 

 

Om det ble noen flere barn er usikkert, men bare Hans er nevnt i skiftet^[vii] efter moren som døde ung – 27 år gammel – og ble begravet^[viii] 22 mai 1733. Som det står i kirkeboken, ”22 May begravet Karen Bøchmand, Knud Hansens Heldevads hustru fra Sandefjord, gammel 27 aar. Ringet, og i Kirken begravet”.

Storesøster Karen levet ikke opp. Knappe tre uker gammel døde hun i Sandefjord og ble begravet^[ix] 27 januar 1735.

Dermed hadde Elsebeth Catrine bare en eldre bror da hun selv kom til verden.

I årene som fulgte skulle det bli flere søsken.

Først en lillebror som kom til verden sommeren 1738, nærmere bestemt 20 august med påfølgende dåp^[x] 22 samme måned. Han fikk navnet Uldric og fadrene Mad: Anne Andersdatter, Sr Uldric Wrigt fra Laurwig; J: fr: Berte Jensdatter Kjelmand fra Laurwig; Jonas Scheen, Sogneprest til Tjøllinge; Sr Johannes Mørch, Sandefjord; og Mr Michel Uldricsen fra Laurwigen.

Lillesøsteren Johanne var et drøyt år yngre og meldte sin ankomst 23 september 1739. Hun ble døpt^[xi] 28 samme måned og fikk som fadre Mad: Johanne, Hr Hans Lucasens; J: Fr: Johanne Kjelman; S^rrs Anders Knudsen Mørch fra Sandefjord; Iver Hesselberg fra Laurwig; Sören Nielsen fra Sandefjord; og Johan Christian Bøchman fra Laurwigen.

Johanne levet ikke opp. Knappe tre måneder gammel døde hun 22 desember 1739 og ble begravet^[xii] annen juledag – «Fer. II. Nat. Christi». «nata quippe d:23 Sept h.a.» er det tilføyet: sikkert født 23 september dette år. Hvorfor? Det er tapt for historien. Men noen har vel reist en tvil, og så har presten undersøkt.

Så fulgte to gutter. Abraham ble født 29 oktober og hjemmedøpt. Dåpen^[xiii] ble bekreftet 3 november 1740, og han fikk da fadrene Mad Anne-Sophie Alfings; Jfr Maren Olsdatter; Capitain Klein; Sr. Abraham Bøchman; og Stud Rasmus Kjelman, begge fra Laurwigen. 

Johannes kom til verden 15 og ble døpt^[xiv] 19 mars 1742 og fadrene ble Madame Marthe Michelsdatter, Hr Tore Petersen Lodbergs fra Laurwig; J: Fr Inger [NN] Wrigt, Laurwig; Reg:^sfeltskjer Sr Lorentz Møiwich, Sandefjord; Sr Hans Christophersen [?], Sandefjord; og Studiosus fra Prestegaarden, Hr Wilhelm-Adolph Worsøe.

Ikke færre enn fire søstre fulgte de neste årene. Anne^[xv] ble født 27 juli og døpt^[xvi] 2 august 1743 med fadrene Berthe Kjelman, Lieut: Bruuns; Madem: Kirstine-Marie Nyrup; Reg: Qvarter Mester Kræfting; Sr Povel-Conrad Bøckman; og Hr Michel Uldrichsen Wrigt.

Dette året mistet Magrete sin bror Realph: han var «død ca. 22.05.1743 paa Skibet Sommerset udj Madras i Ostindien» ^[xvii]

Karen – den annen – fulgte 16 september 1744 og ble døpt^[xviii] 21 samme måned. Denne gangen var fadrene Mad: Kirsten Wrigt, Sr hans Christensens i Sandefjord; J: fr: Johanne Kjelman; Gen: Adj: Lieut: Hans-Carl Braun; Msr Anders Knudsen Mørch i Sandefjord; og Anders Uldrichsen Wrigt fra Laurwigen.

St Hansaften to år senere, altså 1746, så Kirsten Margrete dagens lys. Hun ble døpt^[xix] 28 samme måned og fikk da fadrene Madame Anne, Sr Ulric Wrigts fra Laurwigen; J: fru Johanne Kjelman; Sr Hans Christensen; Msr Jens Ludwig Hjort; og Studios Rasmus Kjelman – alle fra Sandefjord.

Året efter, 1747 ble Johanne Elisabeth født 4 september og døpt^[xx] 7 samme måned, da med fadrene Mad: Elisabeth, Sal Ob. Insp. Kjelmans fra N. Gogstad; J: fru Anne Hesselberg, Sandefjord; Capitain Iver Coucheron, Sandefjord; Lieut. Hans-Carl Braun fra N Gogstad; og Studios Georg Laurentius Mandal fra Sandefjord.

Når Margretes far døde er ikke kjent, men han døde før sin kone, og hun gikk bort i oktober 1749^[xxi].

Flokkens yngste var en gutt. Han fikk navn efter faren og ble hetende Knud. Han ble født 15 og døpt^[xxii] 20 august 1751 og fikk da fadrene Mad Anne Hesselberg, Msr Michel Wrigts fra Laurwigen; Jfr Ulrica Kjelman fra N Gogstad; Sr Hans Christensen, Sandefjord; Msr Anders Wrigt fra Laurwigen; og Studios Msr Søren Thrane fra Sandefjord.

Da var Knud Hansen Hellevad allerede død. Han døde 10 januar 1751, klokken 10 om kvelden, og ble begravet^[xxiii] 18 samme måned.

To dager efter begravelsen døde den eldste broren, 23 år gamle Hans av første ekteskap. Hans Knudsen Hellevad ble begravet^[xxiv] 27 januar. Det er ikke sagt noe om dødsårsak, men det er notert at han døde «10 Dage eft. Sin sal Fader».

Senere samme år ble Elsebet konfirmert. [xxv]Det skjedde 17 søndag efter trefoldighet. Hun er ført opp som nummer en blant 35 piker – medregnet guttene var de 63 konfirmanter denne høsten.

Året efter døde lillebroren Uldric 7 januar, noe over tretten år gammel – han ble begravet^[xxvi] fredag 14 samme måned.

Moren ble boende i Sandefjord og man finner henne i listen^[xxvii] over de som må betale ekstraskatten i 1762 – men efter det blir hun borte fra kildene. Elsebeth er ikke synlig i forbindelse med ekstraskatten, så hun har antagelig forlatt Sandefjord da.

Det er ikke umulig at hun før eller senere kom i tjeneste hos sognepresten på Nøtterø, Rasmus Kielman. Hun er nemlig ført opp som fadder ved dåpen[xxviii] av prestens datter, Anna Christine Eeg, 3 februar 1769. Rasmus Kielman var sogneprest (1759-73)^[1] paa Nötterö: som ung student tilbragte han noe tid i Sandefjord^[2]. Elsebeth kan ha kommet til ham selv før han ble sogneprest, og blitt med familien senere henne – hvis man like å spekulere er det verdt å nevne at ved den nevnte dåpen var det to blad Wright tilstede – Michel og Anders, begge fra Larvik, og av samme familie som Elsebeths mor.

Hva som fulgte prestens død in 1773 er ikke kjent. Men da broren Knud døde i Vestre Porsgrunn, med søsteren Karen som husholderske – han hadde vel råd til slikt, som «borger til Scheen og skipper/kaptein» ble det skiftet[xxix] og Elisabeth var en av arvingene: hun var da bosatt i Larvik.

Og: hun dukker igjen opp i Larvik i forbindelse med folketellingen i 1801.Hun er 64 år gammel og «huusmoder» og bor i gård nummer 1 i Mellem Gade. Hun har aldri giftet seg og lever av at hun «Handler paa sit privilegium» – hva nå det enn kan være. Sammen med henne i huset finner man den 28 år gamle Kirstine Christophersdatter tjenestepiken og en leieboer – Ulrich Wright, helt sikkert en slektning på morens side.