Søren var sønn av Willum Pedersen – i den grad man skal tro Lorens Berg, og det skal man. Om Villum forteller Lorens Berg[i] i forbindelse med seksjonen om Pukkestad:
Her går det naturligvis ikke frem hvornår Søren ble født, men da han døde sommeren 1781 ble han sagt å være 85 år gammel, så han må ha kommet til verden i midten av 1690-årene – for tidlig til at han kan dokumenteres gjennom kirkebokinnførsler.
Dermed blir det først i forbindelse med at han gifter seg at Søren kommer tilsyne. Han ble trolovet[iii] med Inger Andersdatter Mørch[iv] 27 juni 1731. Kausjonistene var Ole Rasmusen og Anders Knudsen. Vielsen[v] fant sted 13 november samme år.
Det tok sin tid før første barn ankom, men ikke alle svangerskap er vellykket. Uansett – Henrica Maria ble født på Oddefield og døpt[vi] 10 juli 1734. Da fikk hun fadrene Maren Willum Pedersens; Barbara Maria Aabel; Aners Mørch; Peder Willumsen; og Hans Aabel – alle fra Sandefjord.
Neste barn var også en pike, Karen Kirstine. Hun ble døpt[vii] 11 juli 1736 og fikk farene Mad: Hr. Lethes; Marie Dop; Sr. Knut Hansen Hellewadt; Christen Schøller; og Abraham Hansen.
Faren til Søren Willumsen – altså Ingers svigerfar, selv om han var død – Willum Perssøn på Oddefield hadde kjøpt Langeby omkring 1700, forteller Lorens Berg[viii]. Willum døde tidlig, men enken – Sørens mor – beholdt eiendomsretten og skjøtet halvdelen til sin yngre sønn Nikolai i 1737, mens hun solgte resten til svogeren Erik Anderssøn Grøn. Hver part for 120 daler. Nikolai solgte gården til en som ble der bare et års tid, og så overtok Søren Willumsen, fra 1750 hele gården. Det fortsatte han med til 1762. Da solgte han halvparten – han trengte penger.
Hvorom allting var så flyttet familien fra byen til Langeby og der ble tredje barn født. Willum så dagens lys 8 og ble døpt[ix] 11 juni 1740. Fadrene var Mad: Anne Sophie Alsings; Johanne Andersdatter Mørch; samt Mrs Knud Hansen Hellevad; Cort Nicolaisen Alsing; og Jens Olsen Holch – alle fra Sandefjord.
Willum levet ikke opp, han døde bare åtte måneder gammel allerede 31 januar 1741. Han ble begravet[x] «Festo Purifi:s» – Kyndelsmesse – som falt på 2 februar dette året[xi].
Halvannet år senere ble nok en gutt født på Langeby. Han kom til verden 9 januar 1742 og ble døpt[xii] 12 samme måned. Da fikk han som sin døde bror navnet Willum og fadrene Mad: Johanna, Sr Jo. Mørchs i Sandefjord; Bolette Birgitte Kemler i Prestegården; Sr Knud Hansen Hellevad; Sr Povel Conrad Bøchman; og Mr Alexander Andersen Mørch – alle fra Sandefjord.
Drøyt tre år senere kom Anders Knudsen[xiii] til verden 13 mars 1745. Han ble døpt[xiv] 18 samme måned og fikk fadrene Madame Margareta Wrigt, Sr Knud Hansen Hellewads i Sandefjord; JFr: Ulrica Eleonora Kjelman; Aabenraae-Skipper Msr Casper Koch; Styrmannen Johan Friderich Knutzen; og Alexander Andersen Mørch.
Sistemann i flokken var Peder. Han så dagens lys 1 januar 1748 og ble døpt[xv] 5 samme måned. Da va fadrene Mad: Kirstine Marie, Msr Alex Mørches fra Sandefjord; J. Fr. Anne Hesselberg, Sandefjord; samt Msrs Knud Mørch; Hans Hellewad; og Peder Eric. Grøn.
Inger Andersdatter Mørch døde 21 desember 1766 og ble begravet[xvi] 29 samme måned.
Da hadde visst Søren hatt økonomiske vanskeligheter ganske lenge, og da han måtte skifte kunne han ikke holde det gående lenger og i 1772 ble jorden solgt på auksjon. Så flyttet han inn til byen igjen og ble boende der[xvii].
Søren Villumsen døde 13 og ble begravet[xviii] 16 juni 1781. Det ble ringt for ham i kirken. Sønnene var reist, de ble sagt å være i Holland og ble aldri sett igjen i Sandefjord[xix].
