Norsk Kunstnerleksikon[i], som formidlet av Store Norske Leksikons on-line- utgave har dette å fortelle om Peder Jacobsen:
”L. tilhører en liten gruppe bofaste malere i Vestfold omkring 1700 som stort sett bare kjennes ved navn. Man vet at han har malt et bilde med motivet Kvinne se din sønn, for Sandeherred gamle kirke. I 1735 malte han døpefonten i samme kirke mot en betaling på 1 rdl. (fjernet 1793). I 1730 betalte han grunnleien for sitt hus med to malerier. I skiftet etter ham nevnes et maleri av kongen, et av kongen som prins, et “fiskestykke”, et kvinneportrett og Maria med barnet. Flere av disse har antagelig vært kopier. Ifølge familietradisjon er portrettene av Hans Luchasen Hellevad 1667–1725, Johanna K. Hellevad 1661–1753 og Knut Hansen Hellevad 1702–51 malt av L. Det er realistiske, litt stive kontrafeier som minner om sønnen Jacob L.s malerier. Bildene viser at L. må ha hatt en viss skolering. I skattemanntallet for 1720 er L. oppført med en formue på 50 rdl. Trass i at han var forholdsvis fattig, skal L. ha blitt regnet til det gode selskap i Sandefjord”.
Første gang han kommer til syne i kirkeboken er ved giftermålet, men det virker rimelig å anta at det er ham man finner i mantallet fra 1701[ii], der han er ført opp sammen med en bror, Hans – de to er henholdsvis 9 og 7 år gamle – og sammen med en Jacob Hansen som er 39 og Borger. Det stemmer godt med SNL[iii] som oppgir faren å være Jakob Hansen Lindgaard, skipper, 1662-1718; moren kalles der Margrethe Mikkelsdatter.
Uansett: 15 juli 1715 trolovet[iv] Peder seg med Anne Willumsdatter[v]. Som kausjonister hadde de Jonas Due og Simen Christensen fra Sandefjord. Vielsen[vi] fant sted 3 september samme år.
Allerede 8 desember samme år ble datteren Margrete Hedvig døpt[vii]; fadrene var Margrete, Jacob Hansens; Sidsille, Simen Christensens; Apelone [NN] [NN]; Jonas Due; og Villum Larsen – alle fra Sandefjord.
Margrete Helvig levet bare noen få uker og ble begravet[viii], uten at navnet hennes nevnes, 19 desember 1715.
Halvannet år senere ble det nok en pike, Anne Hedevig ble døpt[ix] 25 juni 1717. Denne gangen var fadrene Margrete, Michel Pedersens fra Laurvigen; Inger, Claus Oubyes af Sandefjord; Dem: Lisbeth Hansdatter; Simen Christensen; og Michel Hansen.
Sønnen Jacob kom til verden knappe to år efter Anne Hedevig og ble døpt[x] 4 mars 1719. Han fikk fadrene Johanne, Hans Lucassens; Else, Michel Larsens; Anna Magrete, Are Bugården; og Hendrich Willemsen.
Nok en sønn, Hans, ble døpt[xi] 20 juli 1722 og fikk som fadre Syndove Due, som bar det; Ragnild Enevolds; Hans Chritensen; Ole Calundan; og Knud Hansen.
Wilhelm ble døpt[xii] 26 april 1725 – og nå var fadrene Mad: Anna Sophia Bøchman; Mad: Ingeborg Flor; Kirsti Sørensdaatter; Søfren Nielsen; og en fremmed Karl fra Friderichsstad, logerende hos Anders Knudsen, med nafn [xiii]”.
Nest siste gutt i kullet ble Michel. Han ble døpt[xiv] 8 juli 1728 og fadrene ble ”min Hustrue som bar det” – dette referer til Sogneprestens, Christian Simensen Callundans[xv], kone Antonette Amalia Grüner – Sundøve Pedersdaatter; Magnolea Larsdaatter; Anders Knudsen; og Knud Hansen – alle fra Sandefjord.
Enda et barn av Jacob Pedersen, også denne gangen navnløst, døde i 1731 og ble begravet[xvi] 14 februar det året. Dette kan ha vært Anne Hedevig, for i 1732 fikk Jacob og Anne en datter som fikk et lignende navn.
Dernest, en pike igjen. Anne Helwick Pedersdatter ble døpt[xvii] 15 april 1732 med fadrene Madame Anna Sophia, Olle Rasmussens; Margrete Jensens; MademoiselleJancken Olsdatter Thideman; Mons Søren Nielsen; Mons: Ni Anders Grønhof; og Mons: Cort Nicolajsen Alsing. Uten at skal antydes noen årsakssammenheng, så døde sognepresten[xviii] dagen efter, og denne dåpen kan ha vært den siste han forettet ved.
Yngstemann, Hans Willum, kom til verden tidlig i 1735 og ble døpt[xix] 8 mars. Han fikke fadrene Margrete Jensens; Pernelle Sørensdatter; Ove Hansen; Cort Nicolajsen; og simen Olsen.
Peder Jacobsen døde noe over 45 år gammel, og ble begravet[xx] 8 juni 1737.
