Niels Olsen Hilderslev ble beskrevet som klokker i Sandefjord da sønnen Peder døde og han selv var arving i skiftet[i] efter ham – det ble registrert 6 september 1774. Men Niels selv var da gått bort, mange år tidligere: i samme skifte er det notert at han er «død; skifte 26.09.1757, nevnt i den geistlige skifteprotokoll».
Ved skifteregistreringen er de andre arvingene Niels’ datter Rebecka Nielsdatter, som er bosatt i Sandefjord; hun er antagelig gift med skomakeren Hans Andersen; videre datteren Margretha som bodde på Grønland i Christiania og antagelig var gift med Amund Christophersen. Samt et barnebarn, Berthe Kristine Hansdatter, hun var i Tønsberg.
Var «Skolemester i Sandvigen», dvs. Sandvika i Bærum (daværende Asker prestegjeld); siden klokker i Sandefjord.
Nils Olsen Hillerslev ble klokker og skoleholder i 1734, da forgjengeren Christian Jensen ble Personell Kapellan hos sognepresten Christian Langemach Leth. Han var da antagelig midt i tredve-årene og hadde tidligere vært skoleholder i Sandvika, utenfor Oslo.
Niels Olsen var født 20 februar 1690, ifølge et notat i forbindelse med begravelsen[ii] hans. Gitt navnet han var kjent under – Hilderslev – er det naturlig å tenke seg dette er hvor han var fra, opprinnelig. Imidlertid finnes det to Hillerslev i Danmark, det ene i tidligere Svendborg Amt, men der er ikke dåpen funnet på den relevante siden av den heller slitte kirkeboken[iii]. Det andre ligger i tidligere Thisted Amt, helt nord på Jylland. Heller ikke her er det funnet noen passende dåp[iv].
Klokker Niels Olsen Hilderslev, bosatt i Sandefjord, døde omkring klokken 10 om aftenen 14 juli 1755, litt over 65 år gammel, og ble begravet[v] lørdag 19 samme måned.
Når, eller hvorfor, eller hvordan, Niels Olsen endte opp i Sandvika er ikke kjent, men 27 februar 1733 var han der, for da ble Niels Olsen Skolemæsters datter Margrete født der. I forbindelse med dåpen[vi] 4 mars, får man vite at Niels var gift med Barbra Iversdatter. Margretes fadre var Madme Hanevig; Christine Maria Krefting; samt Pouel, Jan, og Jacob Krefting.
Neste barn var også en pike. Rebecca så dagens lys i Sandvigen 28 mars 1734 og ble døpt[vii] i Asker Kirke, den som brant ned i 1878, 2 april samme år. Denne gangen var fadrene Kari Solberg; Kari Løgnberg; Lars Evju; og Halvor Olsen.
Nøyaktig hvilken rolle Niels Olsen hadde i Sandvika er ikke kjent, men rent spekulativt kan man lese i et historieverk om Sandvika[viii] frem til 1840:
«… Omkring 1740 skal det også ha stått et skolehus på Haslum. Det var kanskje den «fattigskole» som Nils Voll hadde gitt midler til i 1732.
Ved Bærum jernverk hadde madam Anna Krefting en gang før 1740 satt opp et skolehus, som hun også holdt ved like. Verket lønnet en skolemester, som i tillegg til undervisningen av barna hadde plikt til å «holde lesning» for masovnsarbeiderne hver søndag. Når masovnen var tent, måtte arbeidet gå både dag og natt, og de arbeiderne som av den grunn gikk glipp av gudstjenesten, fikk på denne måten likevel høre Guds ord. Skolen på verket tok bare inn barn og unge som hørte til der, ikke barn fra gårdene og plassene i omegnen».
Niels Olsens forgjenger som klokker i Sandeherreds menighet, Christian Jensen var blitt gjort til Personell Kapellan hos den daværende sognepresten, Christian Langemach Leth, og i 1736 ble han sogneprest i Danmark.
I mellomtiden var Leth blitt professor ved Universitetet i København og sogneprest til Trinitatis; han ble efterfulgt i Sandeherred av Peter Flor, han overtok kallet[ix] 24 august 1736.
Midt i dette, ankom Niels Olsen Hillerslev Sandefjord og Sandeherred – det var før 12 november 1735, for den dagen ble sønnen Ole døpt[x] i Sandeherreds kirke. Fadrene hans var Madame Dorothea Sophia Hr Lethes; Jomfru Leth; Christen Jansen Schøller; Abraham Hansen; og Nicolaj Sadelmaker.
Niels Olsen fikk, som forgjengeren, enerett på å drive skole – men forsømte visst det arbeidet, så det ble overtatt av andre[xi]. Lorentz Berg[xii] forteller videre, under avsnittet om Klokkerer at Niels Olsen var
«… student og som navnet viser, dansk. Han hadde holdt skole i Aker, og der var biskopen som sendte ham, da Leth ikke torde anbefale nogen av dem som meldte sig hernede. Ogsaa han fik beskikkelsen eneret til at holde skole; særlig i Sandefjord, men presten Flor skriver nogen aar senere at det blev lite av med skoleholderiet hans, og han hadde ikke raad til at ta en medhjælper…»
Neste barn var også en gutt. Peder kom til verden i Sandefjord utpå høsten 1736 og ble døpt[xiii] 12 november. Denne gangen var fadrene Mad: Margrete, Hr Jensens; Mademois: Maren Olsdatter; Sr: Søren Nielsen; Sr: Knud Hansen Hellewad; og Hans Evensen.
Niels Olsen og Barbara Iversdatter fikk sitt yngste barn, en pike, 15 desember 1738. Da hun ble døpt[xiv] 18 samme måned var fadrene Præste-konen Anne Magdalene Flors; Madem: Maren Dop; Sr. Johannes Mørch; Ole Andersen; og Rasmus Olsen Stub – alle fra Sandefjord.
To år senere døde Niels’ kone Barbara. Hun var 45 år gammel. Dødsfallet inntraff 13 oktober 1740 og hun ble begravet[xv] to dager senere. Det ble ringt for henne.
Det er ikke funnet noe ekteskap for Niels Olsen Hillerslev som enkemann – han klarte seg vel med å ta inn piker, eller på annet vis – for han hadde jo små barn å ta vare på, samtidig som han hadde sine kirkelige plikter.
Og, uten at han kommer tilsyne igjen i mellomtiden, døde han altså i 1755.