1733-6 Ole Simensen Callundan

Ole Simensen Callundan var av dansk opprinnelse. Han var bror av sognepresten i Sandeherred, Christian Simonsen Callundan[i] som hadde kallet fra 3 desember 1717 til han døde 16 april 1732. Christiernus Simonidis Calundan var da 39 år gammel og ble begravet 23 april.

Det er ikke lykkes med å finne dokumentarisk belegg for det, men han var fra Kalundborg og foreldrene var Simon Olesøn, «borger og handelsmand udi samme stad», og Inger Christensdaatter Juel. Dette går frem av en «selvbiografi^[ii]» hans bror Christian^[iii] skrev inn i kirkeboken for Sandeherred mens han var sogneprest der 1717-1732, Innførselen er fra 1731 eller 1732, litt før han selv døde.

 

«Anno 1701, Dend 21 Julii Er Efter

At Christian og Ole virkelig var brødre går frem av dåpen av Oles eldste datter Inger Dorothea, der det står «Døpt^[v] min broders Ole Simonsøns barn, med det nafn Inger Dorothea» Dette skjedde 14 søndag efter trefoldighet i 1722 og fadrene var «min Hustrue, som bar det, Mad: Anna Sophia og Johanne Tideman af Sandefjord; Mons^r Abraham Bøchman af Laurvig; Uldrich Grüner, ibid; og Knud Hansen”».

Hva vei Ole hadde vandret fra Kalundborg til Sandefjord er ukjent, men det er vel ikke utenkelig at han i noen grad fulgte i brorens fotspor og søkte sin lykke der.

Ole var gift med Anne Magrete Pedersdatter hvis opphav er ukjent, men som nok kan ha vært fra Larvik – det var der broren Christian hadde komme først, som kapellan.

Sønnen Peder ble født høsten 1723 og ble døpt[vi] 14 oktober det året. Da fikk han som fadre [NN] Anna Hedevig Husman; Ingeborg Dop; Demois: Karen Bøchman; Hans Kristensen; Søfren Paasche; og Knud Hansen.

Nestemann var også en gutt, han kom til verden tidlig i 1725. Da han ble døpt[vii] 21 februar fikk han navnet Simon og fadrene Mad: Johanna Mørch; Mad: Peder Jacobsens; Else Bogaarden; Lieut: Stabel; Mons^r Ole Rasmussen; Wagtmesteren Mons^r Wogn; og Owe Hansen.

Denne gutten døde antagelig nokså snart, men det er ikke funnet noen begravelse.

Ett år senere ble det en gutt til: han fikk sin døde brors navn da han ble døpt^[viii] 9 mai 1726 «fadderne min hustrue, som bar det, Dem: Anna Elizabeth Terchelsdatter; Dem: Johanna Catharina Alexandersdatter; Friderich Engelstrup; Mons^r Ole Rasmussen; Mons^r Ole Rasmussen og Mons^r Søfren Nielsen, begge fra Sandefjord»

Dernest en pike, Anthonetta. Hun ble døpt[ix] 1 november 1729. Denne gangen var fadrene Mad: Angel; Inger Nielsdatter; Mad: Hellevad; Ober Inspect: ThuresenSørn Kielman; og «min Broder Simon Boj» – hvem den siste er er ukkent, men kan vel ha vært en prest ssom var på besøk, eller noe lignende.

Anthonetta vokste neste sikker ikke opp, for hun ble efterfulgt av det barn som fikk samme navn, men noen begravelse er ikke funnet.

På forsommeren 1732 hadde man en liten skandale i Sandeherred – sikkert noe man snakket om i byen: prestens tolv år gamle datter var gravid, og barnefaren var sogneprestens egen kapellan, Ole Tidemand som senere skulle bli biskop først i Bergen, senere i Kristiansand. Han hadde vært i huset hos Callundan tidligere, men efter videre studier i København var han nylig kommet tilbake – og forførte prompte den unge damen^[x].

Sr Ole Iversen Tidemand og Mad^eselle Charlothe Eleonora Callundan giftet seg på høsten. Noen trolovelse ble ikke inngått, de ble viet^[xi] efter kongelig tillatelse, og seremonien ble utført i hjemmet.  Barnet kom til verden utpå høsten og ble døpt^[xii] 22 oktober 1732. Navnet ble Christen og fadrene Madme Hans Christensens; Madme Hellevad; Madselle Mørch; Monsr Hans Christensen; og M: Tomesen [NN]

Året efter fikk Ole og Anne Magrete sitt neste barn. Antonette Christina kom til verden i tide til å bli døpt[xiii] 11 søndag efter trefoldighet, 18 august 1733[xiv]. For henne ble fadrene Mad: Tidemann; Dorthea Sophia Mørck; Hans Christensen; Peder Willumsen; og Johannes Mørck – alle fra Sandefjord.

Da Antonetta Christina var to år gammel fikk hun en lillesøster som fikk navnet Aneken Bøckman: hun kom til verden sommeren 1735 og ble døpt^[xv] 10 august det året. Fadrene ble Madame Hellewad; Marie Dop; Lieut: Paascholand; Mogens Stabel; og Anders Theodorsen.

I løpet av de neste årene flyttet familien til Larvik, helt sikkert før 19 februar 1744 da det ble åpnet skifte^[xvi] efter Anne Margrete som i denne sammenhengen er notert å bo i «Stenene i Laurwigen». En webside[xvii] med genealogisk informasjon om familien antyder at hun døde 19 juli 1743, på Houen i Stokke, men begravet i Sandar. Det sies videre at hun ble 41 år gammel, og at hun var født i Sandefjord. Med unntak av den siste opplysningen ser dette ut til å være bygget på kirkebokinnførselen av begravelsen[xviii], som foregikk 23 juli. For å sitere:

«NB. Hjeme i Laurw. men død paa Houan i Stocke Sogn d. 19 ejusd; og, med Consence ført til [XX XX XX Stad]».

Ole Kallundan selv døde mot slutten av 1744 og ble begravet^[xix] i Larvik 16 desember det året. Det ble skiftet efter ham og i den forbindelse nevnes arvingene: den 22 år gamle Inger Dorthea som var i tjeneste i Calundborg på Sjelland; sønnen Simon Christian (13); og døtrene Antonietta Christina (11) og Annichen Bøchman (10).