1728-7 Anna Catharina Christiansdatter

Anna Catharina ble døpt[i] 21 april 1728 og fikk fadrene «Min Hustrue, som bar det»; Mad: Johanne Tideman, som stod hos; Lieut: Stabels Daatter; Anders Knudsen; og Peder Jacobsen – alle fra Sandefjord.

Faren var Christen eller Christian Jensen, han hadde giftet[ii] seg med Margarete Wind 25 oktober 1726.

Første barn var Mette Maria som ble døpt[iii] 18 desember 1726 og hadde fadrene Fru Obriste Lieut: Römers, som bar det; Min Hustrue, som stod hos; Obriste Lieutenant Römer; Capitain de Klein; og Monsr Hans Christens, Sandefjord: et utvalg av fiffen i det lille samfunnet.

Denne, første, Mette Maria døde nok som liten, siden en annen pike fikk samme navn, men noen begravelse er ikke funnet.

Christian Jensen var på denne tiden «Sogne Degnen», altså klokkeren, i Sandeherred. Lorens Berg[iv] forteller:

«        1725 fikk bygden en dygtig klokker i Kristen Jenssøn, og 1732 en fremragende prest i Leth. Disse to maa ha arbeidet godt sammen, for Leth lot Jenssøn stige til personelkapellan. 1733 skrivet Leth: «Efter prædiken katekiseres vinter og sommer. Dagen før predikedagen skriftes ungdommen, efter at den er overhørt, nemlig den ungdom som forhen har været til Guds bord og ikke er i egtestand; ligesaa de en fjerdingvei omkring kirken boende og forhen til Guds bord antegnede gamle og unge. Iøvrigt er sognet inddelt i fem bygdelag, og hvert bygdelags ungdom møter en gang om uken for klokkeren til undervisning paa en dertil tillyst gaard.»

Og videre, under kapitlet[v] om klokkerne i sognet:

«        Kristen Jenssøn 1725-34. det ma ha været en dygtig mand, for han ahddde en for en klokker usedvanlig karriere. Han var født 1696 i Alsø i Danmark, blev student 1716 og studerte teologi. Men han var fattig og hadde for sikkerhets skuld ogsaa lært bøkkerhaandverket. Da klokkeriet i Sandeherred blev ledig, blev presten Calundan spurt om indtægtene, og han svarte: i det høieste 60 a 70 riksdaler. Lønnen fik han slik, av hver fuldgaard 11 kvarter havre og 12 skilling, dersom han flittig reiste omkring og underviste ungdommen; høitidsoffer ikke over 6 daler gangen; barnedaab 5 skilling, brudevielse 1 ort, for at skrive testament og tillige synge over lik i høiden 16 a 24 skilling. Han maatte selv holde sig hus og skyss. – likevel kom Kristen Jenssøn og fik i beskikkelsen eneret til at holde skole, men vel et aars tid efterpaa skriver overinspektøren at kolleren hadde begyndt at bøkre … «hvorved formenes han og kan fortjene mere end ved sit skoleholderi i Sandefjord … armod driver ham dertil at han maa arbeide eller hungre; i disse dage reiser han omkring for at bede godt folk at give sig ½ daler paa sit urverk som han maa sætte paa spil for at samle noget til nødtørftig livsophold». – Men da Leth blev sogneprest 1732, skjønte han snart at Kristen Jenssøn kunde bli ham en verdifuld medhjælper, og vi hører snart at han fem dager i uken sendte ham rundt i bygden for at undervise ungdommen. 1734 gjorde han Jenssøn til sin personelkapellan, og det var sikkert Leth som 1737 skaffet Jenssøn et sognekald i Danmark, Asminrød og Grønholt; han var desuten slotsprest til Fredriksborg. Han døde 1769».

Også Anna Catharina døde nok som liten, for bare noen år senere fikk samme par en annen pike som de ga samme navn – men noen begravelse er ikke funnet.


[iv] Lorens Berg; «Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold», Kristiania : I kommission hos Norli, 1918, pp 145-146; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001
[v] Lorens Berg; «Sandeherred : en bygdebok : historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold», Kristiania : I kommission hos Norli, 1918, p 159; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100924001