Lars ble døpt[i] 21 juli 1727og hadde da som fadre Anna Sofia, som bar det; Kari Stub, som stod hos; Hans [NN]; Søfren Nielsen; og Owe [?] Hansen – alle fra Sandefjord.
Faren var Hans Thorsen i Sandefjord. Gitt at Kari, som stod hos, er knyttet til Stub er det ikke urimelig å gjette på at Hans’ kone er Giøe Larsdatter Stub, hun er bruden i det siste av tre brylluper der brudgommen heter Hans Thorsen – før Lars kom til verden.
Hans og Giøe trolovet[ii] seg 16 november 1725. Som kausjonister hadde de Ole Rasmusen Alsing og Ouwe Hansen – begge i Sandefjord. Vielsen[iii] fant sted 15 desember samme år.
Lars var nok første barn, og ble fulgt knappe tre år senere av lillebroren Thor som ble døpt[iv] fastelavnssøndag – 19 februar[v] – 1730. Denne gangen var fadrene Ingeborg Flor; Johanna Cathrina; Ole Stub; David Thorsen; og Rasmus Amundsen – alle fra Sandefjord.
To år efter Thor fikk foreldrene en pike, Anne Mallene. Hun ble døpt[vi] 21 september 1732 og fikk fadrene Inger Andersdatter; Anne [NN]; Marte Olsdatter; Jørgen Pedersen; og Cort Nicolaisen.
Av de flerfoldige Lars Hansen’er som ble konfirmert[vii] de første par tiårene dette ble obligatorisk, er bare en i Sandefjord: denne Lars Hansen stod for presten 19 søndag efter trefoldighet – 4 oktober[viii] – 1744. Han er ført opp som den tredje av fire gutter fra byen, til sammen var de 30. Med det samme antallet piker var kulle på 60 ungdommer som ble konfirmert denne høsten.
I løpet av det neste tiåret og vel så det, finner man tre brudgommer med navnet Lars Hansen, ingen av dem er eksplisitt plassert i Sandefjord, men de er ikke gitt noe annet bosted, heller.
Det første paret, der bruden var Gunild Olsdatter, trolovet seg 22 januar 1752 og hadde da som kausjonister Hans Torsen og Samuel Olsen – begge fra Sandefjord. Disse to ble viet[ix] 22 februar samme år.
Neste par var Lars Hansen og Anne Nielsdatter, som ble trolovet 31 mars 1757. Denne gangen var kausjonistene Anders Drengsen Bøe og Rasmus Haraldsen Skilbred. Vielsen[x] fant sted 27 april 1757.
Den tredje kandidaten ble festet til sin hulde mø, Mari Jacobsdatter, 12 november 1763. Kausjonistene var Lars Olsen og Søren Svenungsen, begge fra Prestegårdseje. Lars og Mari ble viet[xi] 4 februar 1764.
I valget mellom disse tre – om det da faktisk er en av dem, man kan spørre for Lars kan jo simpelthen ha reist sin vei, eller giftet seg utenbygds – er det mest fristende å ta utgangspunkt i det første paret for det videre arbeidet. Ikke bare er kausjonistene begge plassert i Sandefjord, men den en kalles Hans Torsen, altså samme navn som Lars’ far. Og det er det som ligger til grunn i det følgende.
Uten at det hjelper så svært mye i første omgang, for det er ikke funnet noen videre spor i Sandefjord efter at de giftet seg.
Derimot: det eneste paret funnet i Vestfold og med riktige navn får, i perioden 1752-1765 en serie barn – i Tønsberg.
Den første av disse dåpshandlingene fant sted i Sankt Laurentii Kirke 14 mai 1752. Da ble Ole brakt til dåpen[xii] med fadrene Anders Seeberg; Gert Holk; Hans Christophersen; Marie, Eskild Snedkers; og Engel Larsdatter. Foreldrene blir oppgitt å være Gunild Olsdatter, som man kunne vente; og Lars Hansen Seylmager – han hadde tydeligvis funnet seg et yrke.
Neste barn var en pike, og hun fikk navnet Judithe Margrethe da hun ble døpt[xiii] 14 februar 1754, i samme kirke som storebroren. Fadrene var «Den Kongl. Ober. [?] Rasch [?]; Visit. Peder larsen; Skipper Ole Rasmussen; Marie, Hans Larsens; og Karen Nielsdatter Biørn.
Hele seks år går det frem til neste registrerte barn, også en pike. Ingeborg Johanne ble døpt[xiv] – familien er nå flyttet og seremonien foregikk i Vor Frue – 20 februar 1760. Fadrene var Giertrud Marie, Hans Kjærnessis; Anne Birte Andersdatter; Ole Fanøe; Peder Andersen; og Henrik Jahnsen.
Og av de barna som er funnet er det siste Johannes. Han ble døpt[xv] 20 oktober, også i Vor Frue, med fadrene Anne Dorthea, Iver Øres; Maren Kistine Hansted; og Eiler Thillinger.
Og noe mer er ikke funnet ut om Lars Hansen.